Toya
| Toya | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Drama / Familia | ||
| Utgivelsesår | 1956 | ||
| Prod.land | Norsk | ||
| Lengde | 1 t. 11 min. | ||
| Aldersgrense | 5 (1971) 7 (1956) (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Eric Heed Gunnar Olram (replikker) | ||
| Produsent | Produksjonsledere: Carl Ferdinand Gjerdrum Knut Vidnes | ||
| Manusforfatter | Knut Vidnes, Gunnar Olram | ||
| Basert på | Barnetimeboka Toya | ||
| Sjeffotograf | Ragnar Sørensen | ||
| Klipp | Olav Engebretsen | ||
| Prod.selskap | Toya-Film A/S | ||
| Premiere | 29. november 1956 (Norge) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb · Norsk Filmografi | |||
Toya er en norsk familiefilm fra 1956. Filmen var basert på Barnetimeboka som i 1955 ble produsert under ledelse av programlederen onkel Lauritz.
Halvparten av inntektene gikk til Flyktninghjelpen. Foruten å være innspilt i Tananger var filmen, som den første langfilm, innspilt i Stavanger.[trenger referanse] Til premieren ved Scala kino i Oslo ankom flyktningebarna i tog på Østbanestasjonen. Filmen ble svært populær og en gjenganger på kinoene.[1]
Handling[rediger | rediger kilde]
Lille Toya blir foreldreløs i et europeisk land som er undertrykket av en fremmed makt. Hun kommer som flyktning til Norge og blir adoptert av en familie utenfor Stavanger. Men gleden over den nye tilværelsen varer ikke lenge. Toya blir urettmessig mistenkt for å ha stjålet penger. Hun rømmer fra sitt nye hjem for å prøve å løse vanskelighetene selv. Underveis treffer hun Trygve, en gutt på hennes egen alder. Han hjelper henne videre, og til slutt blir mysteriet med de forsvunne pengene løst.
Om filmproduksjonen[rediger | rediger kilde]
Med et statsstipend på 70 000 kroner ble Toya-Film A/S etablert for å gjøre barnetimeboken om til spillefilm. Filmmanuset ble utarbeidet av Knut Vidnes og Gunnar Olram, sistnevnte spilte også rollen som «onkel Gunnar».[2] Eric Heed ble hyret inn som regissør, og også han opptrådte som skuespiller i en av filmens mindre roller.
Filmen fikk Norgespremiere 29. november 1956.[trenger referanse]
Rolleliste[rediger | rediger kilde]
Aleidis Skard hadde hovedrollen som Toya, og Magne Ove Larsen spilte Toyas venn Trygve. Politimestrene Olav Refsnes Lea (Stavanger) og Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen (Kristiansand) spilte seg selv i filmen, som ansvarlige for en etterlysning som også gikk ut via kringkastingen. Rollen som Søster Agnethe ble spilt av sangeren Torhild Lindal.
Fullstendig rolleliste: [1] Arkivert 12. august 2016 hos Wayback Machine.[død lenke][rediger | rediger kilde]
- Aleidis Skard (Toya)
- Magne Ove Larsen (Trygve)
- Gøril Havrevold (tante Inger)
- Harald Heide Steen (onkel Bjørn)
- Aud Salveson (Lise)
- Gunnar Olram (onkel Gunnar)
- Eric Heed (Toyas far)
- Thor Inge Kristiansen (Herman)
- Inger Worren (lærerinnen)
- Torhild Lindal (Søster Agnete - en sykepleier)
- Reidun Lindgren (Søster Reidun - en sykepleier)
- Erling Lindahl (en lege)
- Guri Stormoen (en dame på toget)
- Grete Nissen (Søster Grete - en sykepleier)
- Bjørg Sandøy (Anne)
- Toril Kragmo (Evelyn)
- Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen (politimesteren i Kristiansand)
- Ola R. Lea (politimesteren i Stavanger)
- Aslaug Øye (Trygves mor)
- Nora Borgen
- Lillemor Hoel
- Elisabeth Gjerdrum
Filmmusikk[rediger | rediger kilde]
Musikken til filmen ble skrevet av Maj Sønstevold, herunder den sørgmodige jødisk-inspirerte tittelmelodien og sangen Eventyrvisa som ble fremført av Magne Ove Larsen til akkompagnement av et såkalt «skramleorkester». Begge sangene ble spilt inn på plate og utgitt av Philips.
Bøker[rediger | rediger kilde]
- Toya (Barnetimeboka fra NRK, 1955). Åtte kapitler og trettifem illustrasjoner er basert på tre tusen bidrag fra barn som lyttet til en serie radioprogram ledet av onkel Lauritz Johnson. Redaktørene var Astri Eidseth og Torill Egge Grønneberg
- Odd Hjorth-Sørensen (1957). Toya og Heidi. Tiden forlag. ref stripemarkør i
|kommentar=på plass 79 (hjelp) [Toya og Trygve går seg bort i fjellene ved Rjukan sammen med hunden Heidi.[3] Boken basert på oppfølger-filmen fra 1957 med nær uendret besetning.[4]] - Odd Hjorth-Sørensen (1958). Toya og losen. Tiden forlag. [Toya og Trygve undersøker sagnet om Den grå dame i Stavern]
- Odd Hjorth-Sørensen, Toya tar ledelsen (Tiden, 1959). Ved Mjøsa lærer hun spydkast av Egil Danielsen og går i bresjen for å redde noen.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Filmstudieark: Toya». Norsk filminstitutt.
- ^ «Toya filminformasjon».
- ^ «Toya og Heidi bokinfo».[død lenke]
- ^ «Toya og Heidi filminformasjon».
- ^ «Toya tar ledelsen bokinfo». Arkivert fra originalen . Besøkt 5. juli 2010.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «"Toya" på nettstedet Filmarkivet. Faktasiden inneholder også filmplakat og trailer.». www.filmarkivet.no. Arkivert fra originalen 12. august 2016. Besøkt 25.06.2016.
- (en) Toya på Internet Movie Database
- (no) Toya i Nasjonalbibliotekets filmografi
- (no) Toya hos Filmfront
- (sv) Toya i Svensk Filmdatabas
