Hopp til innhold

Tomas Tranströmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tomas Tranströmer
FødtTomas Gösta Tranströmer
15. apr. 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholm[5]
Sverige[6]
Død26. mars 2015[7][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Stockholm[8]
BeskjeftigelseLingvist, lyriker,[9] oversetter, psykolog, skribent
Utdannet vedStockholms universitet
Södra Latin
EktefelleMonica Bladh
BarnEmma Tranströmer
Paula Tranströmer
NasjonalitetSverige
GravlagtKatarina kyrkogård[10][11]
SpråkSvensk[12][13][14]
Utmerkelser
18 oppføringer
Debuterte1954
Aktive år1954–2015
Viktige verkBaltics, For the Living and the Dead, Sorgegondolen
Nettstedhttp://tomastranstromer.net

Nobelprisen i litteratur
2011

Tomas Gösta Tranströmer (født 15. april 1931 i Stockholm, død 26. mars 2015 samme sted[18]) var en svensk forfatter og psykolog. Tranströmer hadde en sentral posisjon i nyere svensk litteratur, og ble kanskje den internasjonalt best kjente skandinaviske lyriker i sin tid. Han er oversatt til omkring 50 språk. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2011.

Tranströmer ble født i Stockholm som sønn av en journalist og en lærer. Han utdannet seg til psykolog ved Stockholms universitet, og etter noen år som vitenskapelig ansatt ved det psykotekniske instituttet samme sted begynte han som psykolog ved institusjonen Roxtuna for ungdomskriminelle.

Fra 1960-årene delte Tranströmer sin tid mellom lyrikken og arbeidet som psykolog. I 1965 flyttet han og familien til Västerås. Fra 1980 var han ansatt som psykolog ved Arbetsmarknadsinstitutet. I 1990 fikk Tranströmer et slag som rammet taleevnen. Etter en lengre pause kom han imidlertid tilbake med nye diktsamlinger.

Tranströmer debuterte med samlinga 17 dikter i 1954. Her bruker han tradisjonelle strofeformer, blant annet blankvers. Han begynte ganske snart å eksperimentere med friere strofeformer, og det meste av lyrikken hans er skrevet i frie former. I Hemligheter på vägen (1958) og Klangar och spår (1966) tar han opp motiver fra reiser til Balkan, Spania, Afrika og USA. I Klangar och spår finnes for øvrig et dikt om Edvard Grieg.

Tranströmers dikt er ofte bygd opp omkring en konkret – trolig sjølopplevd – situasjon som kan synes triviell, men som under tekstforløpet utvider seg til å romme dype psykologiske eller filosofiske innsikter. Han kan også bruke naturbilder på en symbolsk måte, som han gjør i Östersjöar, der naturkreftene koples til den spente situasjonen mellom øst og vest under den kalde krigen. Både i Östersjöar og i memoarboka Minnena ser mig (1993) bruker han opplevelser fra Runmarö, der han tilbrakte mange somre som barn.

Tomas Tranströmer er også kjent som gjendikter av utenlandsk lyrikk. Særlig kjent er samarbeidet med den amerikanske lyrikeren Robert Bly, som han tok inn dikt av i samlinga Stigar (1973). Bly har også oversatt Tranströmer til engelsk. I 2001 kom et utvalg av en mangeårig brevveksling mellom de to, Air Mail.

I 1996 kom Tranströmers lenge etterspurte «andre debut» etter slagtilfellet, Sorgegondolen. Tittelen er tatt fra Franz Listz' pianostykke – komponert ved svigersønnen Richard Wagners sykeleie. Boka fikk en overveldende mottakelse i Sverige, og solgte i 30 000 eksemplarer. I Sorgegondolen framtrer musikken som et alternativt språk når talespråket svikter. I den siste samlinga, Den stora gåtan, kommer dødsmotiver sterkere inn enn tidligere.

Tranströmers interesse for musikk er tydelig i mange av samlingene. Diktene hans har også inspirert andre til å lage musikk. I 1991 komponerte Ragnar Söderlind Tranströmer-svit för en sångröst och sinfonietta, og i 1996 komponerte Sven-David Sandström en Frihetsmässa med tekster av Tranströmer. Han er for øvrig sjøl en lidenskapelig amatørmusiker.

I 1990 fikk Tranströmer Nordisk råds litteraturpris for diktsamlingen För levande och döda. På norsk er han gjendiktet av Jan Erik Vold.

  • 17 dikter, diktsamling, 1954
  • Hemligheter på vägen, diktsamling, 1958
  • Den halvfärdiga himlen, diktsamling, 1962
  • Klanger och spår, diktsamling, 1966
  • Mörkerseende, diktsamling, 1970
  • Stigar, diktsamling med gjendiktninger av Robert Bly og Janos Pilinszky, 1973
  • Östersjöar, diktsamling, 1974
  • Sanningsbarriären, diktsamling, 1978
  • Det vilda torget, diktsamling, 1983
  • För levande och döda, diktsamling, 1989
  • Minnena ser mig, memoarer, 1993
  • Sorgegondolen , diktsamling, 1996
  • Air Mail, brevveksling med Robert Bly, 2001
  • Den stora gåtan, diktsamling, 2004

Gjendiktning på norsk

[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
Årstall Priser og utmerkelser Boktitler Kommentarer
2011 Nobelprisen i litteratur
2009 Erik Lindegren-priset
2007 The Griffin Trust, Lifetime Recognition Award
2003 Den gyllene kransen Struga, Makedonia
2001 Samfundet De Nios stora pris
1998 Jan Smrekprisen Bratislava, Slovakia
1997 LRF:s litteraturpris
1996 Augustprisen Sorgegondolen
1995 Gustaf Fröding-selskapets lyrikkpris
1991 Svenska Akademiens nordiska pris
1990 Europeiska prisen Vrsac, Jugoslavia
1990 Nordisk råds litteraturpris För levande och döda
1988 Pilotpriset
1987 Ferlinprisen
1985 Aniara-prisen
1982 Litteraturfrämjandets stora pris
1981 Petrarcaprisen
1981 Kellgrenprisen
1979 Samfundet De Nios stora pris
1978 Frödingstipendet
1975 Övralidsprisen
1973 Sveriges Radios Lyrikkpris
1966 Bellmanprisen
1958 Aftonbladets litteraturpris
1956 FiB:s lyrikkpris
- Stig Carlson-prisen

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Tomas Göran Tranströmer, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016399, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Tomas Gösta Tranströmer, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0067227[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20011211167, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118623605, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ poets.org, poets.org poet-ID tomas-transtr%C3%B6mer, Wikidata Q24635963, https://www.poets.org 
  10. ^ FinnGraven.se, www.finngraven.se, oppført som Tomas Gösta Tranströmer, besøkt 18. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Find a Grave, www.findagrave.com, besøkt 1. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121387185; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 121387185.
  13. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20011211167, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  14. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 21810019, Wikidata Q16744133 
  15. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.neustadtprize.org, besøkt 5. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ NRK: Nobelprisvinner Tomas Tranströmer er død
  • Kjell Espmark: Resans formler: en studie i Tomas Tranströmers poesi, 1983
  • Staffan Bergsten: Den trösterika gåtan, 1989
  • Lennart Karlström: Tomas Tranströmer: en bibliografi, 1990
  • Magnus Ringgren: Det är inte som det var att gå längs stranden : en guide till Tomas Tranströmers Östersjöar, 1997
  • Niklas Schiöler: Koncentrationens konst : Tomas Tranströmers senare poesi, 1999
  • Lennart Karlström: Tomas Tranströmer: en bibliografi, andra delen, 2001
  • Magnus Ringgren: Stjärnhimlen genom avloppsgallret, 2001

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Kjell Espmark
Övralidsprisen
Neste mottaker:
Gunnar Brusewitz
Forrige mottaker:
Dag Solstad
Vinner av Nordisk råds litteraturpris
Neste mottaker:
Nils-Aslak Valkeapää