Hopp til innhold

Tinnsjøfergene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tinnsjøfergene
DF «Ammonia», verdens eneste gjenværende dampdrevne jernbaneferge ved kai ved Mæl.

OperatørerHydro Transport
FartøyDF «Ammonia»
Nedlagt1991
Kart
Tinnsjøfergene
59°54′N 8°54′Ø
Tinnoset stasjon kai

Tinnsjøfergene betjente en jernbanefergestrekning på innsjøen Tinnsjå som knyttet sammen jernbanen på Rjukanbanen og Tinnosbanen. Den 30 kilometer lange fergestrekningen gjorde det mulig for Norsk Hydro å transportere kunstgjødsel fra Rjukan til havnen i Skien. Strekningen ble drevet av datterselskapet Norsk Transportaktieselskab fra 1909 til 1991, da produksjonsanlegget på Rjukan ble nedlagt.

En av ferjene var i 1944 målet for den norske tungtvannsaksjonen da den ble senket til 430 meters dyp for å hindre det nasjonalsosialistiske Tyskland fra å utvikle kjernefysiske våpen.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Fergestrekningen på Tinnsjå ble åpnet i 1909 sammen med Tinnosbanen og Rjukanbanen. De to linjene ble elektrifisert i 1911 som den andre jernbanestrekningen med godstrafikk i Norge etter Thamshavnbanen. Transportforbindelsen gikk videre med lektereNorsjø–Skienkanalen frem til 1919 da Notodden fikk jernbaneforbindelse til Skien via Bratsbergbanen. Strekningen ble brukt både til å frakte råvarer til fabrikken, og til å transportere ferdig gjødsel til havna ved Skien. Det ble også drevet passasjerttrafikk.

I 1929 ble Norsk Hydro også etablert på Herøya i Porsgrunn, og i 1991 ble fabrikken i Rjukan nedlagt, og med den også jernbanelinjen. Passasjertrafikken, som var drevet av Norges Statsbaner, hadde blitt avviklet allerede i 1970. I 1997 ble eierskapet av banen overført til Stiftelsen Rjukanbanen, en stiftelse som startet museumsdrift av linjen i 1999.

DF «Rjukanfos» ved Rollag.

Driften av fergestrekningen ble betjent av fire forskjellige skip, DF «Rjukanfos», DF «Hydro», DF «Ammonia» og MF «Storegut». De tre førstenevnte var dampskip, de to sistnevnte ligger fortsatt ved kai ved Mæl. Strekningen var den eneste jernbanefergestrekning på en innsjø i Norge, og DF «Ammonia» er idag verdens eneste gjenværende dampjernbaneferge.[1]

DF «Rjukanfos»

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: DF «Rjukanfos»

DF «Rjukanfos», bygget i 1909, var den første jernbanefergen på Tinnsjøen. Den var 42,2 m lang og 9,8 m bred og på 338 bruttotonn. Den ble drevet med opp til to daglige avganger hver vei, og med en kapasitet på 120 passasjerer. For å kompensere for manglende kapasitet etter at «Hydro» hadde blitt senket ble skipet i 1946 forlenget til 648 brutto tonn, men ble tatt ut av tjenester og opphugget i 1969.

DF «Hydro» ved Mæl.

DF «Hydro»

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: DF «Hydro»

DF «Hydro» var det neste skipet som i 1914 ble tatt i bruk som jernbaneferje. Den var litt større enn «Rjukanfos» med 439 bruttotonn, 53 m lang og med to 186 kW (250 hk) maskiner. Den 20. februar 1944 ble skipet sprengt ved Tinnsjås dypeste punkt (430 m) av den norske motstandsbevegelsen, den hadde en last av tungtvann ombord på vei mot Tyskland. Det antas at 18 mennesker omkom og 29 overlevde sabotasjen.

DF «Ammonia»

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: DF «Ammonia»

Etter at Norsk Hydro hadde utvidet sine anlegg i 1929 ble det behov for en tredje ferje. DF «Ammonia» ble bygget samme år og var den største av de tre dampskipene med 929 bruttotonn, to 336 kW (450 hk) maskiner og en lengde på 70,4 m. Den hadde en kapasitet på 250 passasjerer. Fra 1957 ble hun brukt som reserveferge når «Storegut» var til vedlikehold. Skipet ble tatt ut av tjeneste i 1991 da jernbanetrafikken ble nedlagt, men kan fortsatt sees ved kai ved Mæl. Det er den eneste gjenværende dampdrevne jernbaneferge i verden.

MF «Storegut» ved Tinnoset.

MF «Storegut»

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: MF «Storegut»

MF «Storegut» er den siste fergen, og det eneste motorskipet som ble drevet på Tinnsjå. Det ble bygd i 1956 med 1119 bruttotonn, er 82,7 m lang med tre 1678 kW (2250 hk) dieselmotorer. Passasjertrafikken med skipet tok slutt i 1985, og det ble tatt ut av tjeneste i 1991 og ligger ankret ved Mæl.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Fakta om Rjukanbanen». Maana Forlag ANS. Arkivert fra originalen 7. juni 2011. Besøkt 6. juni 2011. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata