Thomas William Croke
| Thomas William Croke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. mai 1824[1] Kilbrin | ||
| Død | 22. juli 1902[1] (78 år) Thurles | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1847–), katolsk biskop (1870–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Irish College in Paris | ||
| Nasjonalitet | Irland New Zealand | ||
| Gravlagt | Cathedral of the Assumption, Thurles | ||
Thomas William Croke (født 24. mai 1824 i Ballyclough i County Cork i Irland i Storbritannia og Irland; død 22. juli 1902 i Thurles i County Tipperary i Irland) var først katolsk biskop av Auckland i New Zealand og deretter erkebiskop av Cashel og Emly i Irland.
Den største sportsstadion i Irland, Croke Park i Drumcondra nord i Dublin, også hovedkvarteret til Gaelic Athletic Association (GAA), er oppkalt etter ham.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Thomas Crokes fødested Ballyclough var en liten landsby nær Mallow. Han ble utdannet i Charleville i County Cork og ved Irish College i Paris, og for teologisk doktorgrad ved Pontifical Irish College i Roma.
Hans bror James ble også prest, og virket i det nordamerikanske Pacific Northwest hvor han grunnla flere kirker, blant annet St. Joseph's Catholic Church i Salem i Oregon Territory.[2]
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 26. mai 1846 ble han ordinert til prest, av kuriekardinalen Costantino Patrizi Naro, kardinalprest av San Silvestro in Capite.
I følge den irske radikaleren William O'Brien kjempet Croke på barrikadene i Paris under revolusjonen i 1848. Deretter vendte han tilbake til Irland og arbeuidet der de neste 23 årene, og ble i 1858 formann for St. Colman's College i Fermoy.
I 1857 ble Croke svært velstående idet han arvet sin rike onkel James Croke som hadde slått seg opp i Colony of Victoria i Australia.[3]
I 1865 ble han sogneprest i Doneraile. Han deltok i det første Vatikankonsil i 1870 som teolog til støtte for biskopen av Cloyne.
Biskop av Auckland[rediger | rediger kilde]
Samme år, den 23. juni 1870, ble han utnevnt til biskop av Auckland i New Zealand. Det skjedde på anbefaling fra hans tidligere professor, Paul Cullen, som var blitt kardinal og erkebiskop av Dublin, og i stor grad var ansvarlig for å fylle den australske og den nyzealandske katolske kirke med irere.
Han ble bispeviet 10. juli 1870.
Croke ankom Auckland den 17. desember 1870 i byen Melbourne. I løpet av sine tre år som biskop gjenopprettet han et fast lederskap til et bispedømme etterlatt i uorden av hans forgjenger, biskop Jean-Baptiste François Pompallier. Croke viet noe av sin betydelige personlige formue til å gjenoppbygge bispedømmets økonomi og utnyttet også Aucklands økonomiske vekst etter utviklingen av Thames gullfelt for å fremme sine mål, og sikre at all overskuddsinntekt fra menighet ved Thames og Coromandel ble ført videre til ham, og han innførte et strengere system for søndagskollekten ved St Patrick's Cathedral. Han utnevnte Walter McDonald til administrator av katedralen.[4]
Croke hentet til seg irsk prester for å betjene det voksende katolske folk, og med Patrick Moran, den første katolske biskopen av Dunedin, prøvde han (uten hell) å sikre et irsk monopol på fremtidige bispeutnevnelser i New Zealand.
Croke foretok flere reiser til Australia fra New Zealand, og besøkte Sydney, Melbourne og Bathurst (hvor søsteren hans Mother Mary Ignatius Croke hadde opprettet Sisters of Mercy i 1866[5])[5] i 1872[6] og Melbourne i 1875 på vei tilbake til Irland.[7][8]
Hans energi ble viet til å redde sjelene til den irske immigrant i stedet for å konvertere maoriene. Croke støttet separate katolske skoler og deres rett til statsstøtte og ga uttrykk for sin motstand mot sekulær utdanning da Aucklands katolske skoler ble truet av provinsrådets Education Act 1872, som bidro til å skape et gratis, sekulært og obligatorisk utdanningssystem.
Imidlertid var Crokes omdømme generelt ukontroversielt. Det var også lite tegn til den sterkt irske nasjonalistiske linje han ville vedta i løpet av sin påfølgende karriere i Irland. Den 28. januar 1874, etter knapt tre år i embetet, dro Croke til Europa, på det som tilsynelatende var en 12-måneders ferie, men han skulle aldri returnere til New Zealand.
Erkebiskop av Cashel og Emly[rediger | rediger kilde]
Croke ble medlem av det irske kirkehierarkiet i 1875 da han den 25. juni overtok embedet som erkebiskop av Cashel og Emly, et av de fire irske erkebispedømmene.
I politiske spørsmål var Croke en tilhenger av irsk nasjonalisme. Han støttet Land League og Irish Parliamentary Partys leder Charles Stewart Parnell. Bruddet med Parnell kom etter hans affære med Katharine O'Shea.
Croke sluttet seg også til Father Matthews anti-alkoholbevegelse, og av Gaelic League da den ble grunnlagt i 1893. Innenfor den katolske kirke var han tilhenger av gallikanismen og motarbeidet ultramontanismen som ble fremmet av erkebiskopen av Dublin, kardinal Paul Cullen.
På grunn av sitt nasjonalistiske engasjement ble han sett på med mer mistenksomhet av den britiske regjeringen og dens representanter i Dublin enn de andre og mindre politisk orienterte irske biskopene. Etter skandalen rundt Parnells affære med Katharine O'Shea, hustruen til hans partikollega William O'Shea, trakk erkebiskop Croke seg fra aktiv deltakelse i politikk.
Død, heder[rediger | rediger kilde]
Croke døde den 22. juli 1902 i en alder av 78 år i erkebiskopens palass i Thurles i County Tipperary.
Til hans ære skulle tradisjonelt hans etterfølgere som erkebiskoper av Cashel og Emly tradisjonelt bes om å kaste den første ballen under den mindre Gaelic football og All-Ireland hurling-finalene. Denne praksis opphørte etter 1964.[9]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
- Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
- Pave Gregor XVI (1765-1846) *1831
- Kardinal Castruccio Castracane degli Antelminelli (1779-1852) *1844
- Kardinal Paul Cullen (1803-1878) *1850
- Erkebiskop Thomas William Croke (1816-1885) *1877[10]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Thomas Meehan: Thomas William Croke, The Catholic Encyclopedia. Vol. 4. New York: Robert Appleton Company, 1908: [1].
- E.R. Simmons: In Cruce Salus, A History of the Diocese of Auckland 1848 – 1980, Catholic Publication Centre, Auckland 1982.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61j9mfb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wilfrid S.J. Schoenberg (1987): A History of the Catholic Church in the Pacific Northwest 1743 – 1983, The Pastoral Press Washington D.C. ss. 140–142 ISBN 0-912405-25-2
- ^ M. Tierney (1970). «A Short-Title Calendar of the Papers of Archbishop Thomas William Croke in Archbishop's House, Thurles: Part 1, 1841–1885». Collectanea Hibernica. 13 (13): 100–138. JSTOR 30004435.
- ^ E.R.Simmons (1978) A Brief History of the Catholic Church in New Zealand, Catholic Publications Centre, Auckland. s. 72.
- ^ «The Late Archbishop Croke». Freeman's Journal. LIII (3317). New South Wales, Australia. 2. august 1902. s. 17. Besøkt 12. januar 2022 – via National Library of Australia.
- ^ «DIOCESE OF AUCKLAND.». Advocate. IV (172). Victoria, Australia. 27. april 1872. s. 6. Besøkt 12. januar 2022 – via National Library of Australia.
- ^ «The most Rev. Dr. Croke.». Advocate. XXXIII (1749). Victoria, Australia. 2. august 1902. s. 12. Besøkt 12. januar 2022 – via National Library of Australia.
- ^ "Did Aussie Rules Get There First?". Irish Daily Mail. 25. oktober 2016.
- ^ Seán Moran (4. desember 2015). «GAA nostalgia continues to prove attractive to fans». Irish Times.
- ^ croke, lest 5. juli 2024