Hopp til innhold

Beastie Boys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «The Beastie Boys»)
Beastie Boys
Utmerkelser
7 oppføringer
MTV Europe Music Award for Best Hip-Hop (1998)
Michael Jackson Video Vanguard Award (1998)
MTV Video Music Award for Best Hip-Hop Video (1999)
MTV Video Music Award for Best Direction
Grammy Award for Best Rap Performance by a Duo or Group (1999)
Grammy Award for beste album innen alternativ musikk (1999)
Rock and Roll Hall of Fame (2012)[1]
OpphavNew York
Periode1978 – 2012
Musikalsk karriere
SjangerHiphop
Alternativ Rock
Punk Rock
Rap
Aktive år1981–2012
PlateselskapDef Jam, Grand Royal, Capitol
Nettstedwww.beastieboys.com
IMDbIMDb
Medlemmer
Mike D (1981–2012), Adam Yauch (1981–2012), Ad-Rock (1982–2012), Kate Schellenbach (1981–1984), Rick Rubin (1984–1985), Doctor Dré (1986–1986), DJ Hurricane (1986–1997), Eric "Bobo" Correa (1992–1996), Money Mark (1992–2012), Amery Smith (1994–1995), Alfredo Ortiz (1996–2012), Mix Master Mike (1998–2012), John Berry (1981–1982)
Tidligere medlemmer
MCA
Mix Master Mike
Mike D
Ad-Rock
Logo
s logo
Beastie Boys på Commons

Beastie Boys var en hiphop-gruppe fra New York i USA som bestod av Michael «Mike D» Diamond, Adam «MCA» Yauch, Adam «Ad-Rock» Horovitz og DJ-en deres Michael «Mix Master Mike» Schwartz. De startet som en punk rock-gruppe i 1978, men senere gikk de over til hiphop. De ga ut sitt første album i 1986. Det fikk navnet Licensed to Ill og ble en stor suksess. Albumet solgte over ni millioner eksemplarer i USA og ble det første rap albumet til å toppe billboards albumliste.[2] I etterkant av dette fortsatte oppsvingen med nye album og Beastie Boys har totalt solgt over 22 millioner album i USA og 40 millioner på verdensbasis.[3] Juni, 2012 uttalte Michael «Mike D» Diamond at de ikke kom til å lage mer musikk.[4]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Starten 1978–1983

[rediger | rediger kilde]

Gruppen startet som en punk-gruppe med navnet The Young Aborigines i 1978. I 1981 ble Adam Yauch (MCA) med i gruppen etter forslag fra gitaristen John Berry. Det var da de byttet navn til Beastie Boys.

Bandets originale medlemmer var Adam Yauch på bass, Kate Schellenbach på trommer, John Berry gitar, og Michael Diamond (Mike D) vokalist. Deres første opptreden var på Adam Yauchs 17-årsdag. Samme året spilte de inn sin første EP, som fikk navnet EP Pollywog Stew som var et tidlig eksempel på New York hardcore. Den kom på 7" vinyl.

John Berry forlot gruppen og Adam Horovitz (Ad-rock) kom inn. Han hadde spilt i et annet punk-band, The Young and the Useless i 1983. Bandet spilte også inn sin første rap-låt på denne tiden. Låten ble kalt «Cooky Puss» og var basert på en «prank call» til Carvel iskrem. Den ble en stor hit i New Yorks undergrunnsdanseklubber.

Licensed to Ill 1984–1987

[rediger | rediger kilde]

Det var i denne perioden Rick Rubin, Def Jam Records, kom inn i bildet og Beastie Boys byttet fra et punkrock-band til en rap-trio. Bandet ga ut singelen «Rock Hard» i 1984 med Rick Rubin som produsent. Det oppstod konflikter angående Schellenbachs rolle i bandet, og det er blitt påstått at Rudin mente hun ikke passet inn i bandet etter de gikk over til hiphop.[trenger referanse] Det endte med at hun ble med i Luscious Jackson i 1991.

I 1985 var bandet med Madonna på hennes «North American Virgin tour». Senere samme året var de med på Raising Hell tour med Run DMC, Whodini, LL Cool J og the Timex Social Club. Under denne turnéen kom de med låten «Hold It Now, Hit It» som senere kom inn på «Billboard's national R&B and Dance charts». På slutten av samme år ga de ut "Paul Revere/The New Style".

Bandet spilte inn og ga ut Licensed to Ill i 1986. Albumet ble det mestselgende rap-albumet på 1980-tallet og det første rap-albumet til å komme på førsteplass på Billboard albumliste, der det ble liggende i fem uker. Det var Capitol Records mestselgende debutalbum og solgte over 5 millioner eksemplarer. Den første singelen fra albumet Fight for Your Right lå på en 7.-plass på Billboard Hot 100 og musikkvideoen ble vist mange ganger på MTV.

Etter dette albumet dro de på en omfattende verdensturné. Det var en den trøbbel under denne turnéen, da de ble saksøkt og arrestert flere ganger. De ble beskyldt for å provosere tilskuerne.

Etter suksessen med Licensed to Ill avsluttet de forholdet sitt med Rick Rubin og signerte en kontakt med Capitol Records. Et «bootleg»-album ble gitt ut. Det inneholdt alle demoene til Licensed to Ill og det som ble gitt ut på CD-en samt sporet «The Scenario» som var fjernet på den originale Licensed to Ill. Denne «bootlegen» ble kalt «Original Ill» (også kjent som «licensed to ill def jam master demos») i 1998.

Paul's Boutique/Check Your Head 1988–1992

[rediger | rediger kilde]

I 1988 spilte gruppen inn sitt andre album. Det fikk navnet Paul's Boutique og ble produsert av Dust Brothers og Matt Dike. Dette albumet er fortsatt kjent som noe av det beste gruppen har gitt ut.[trenger referanse] Dette albumet ble gitt ut i 1989 av Capitol Records. Det solgte ikke like bra som Licensed to Ill det kom til en 14.-plass på Billboard 200 og 10.-plass på Billboard R&B. Rolling Stone beskrev albumet som «the Pet Sounds/Dark Side of the Moon of hip hop.». Albumet solgte rundt 1 millioner eksemplarer på tross av den dårlig mottagelsen det fikk av publikum.

Deres neste album Check Your Head ble spilt inn i bandets eget studio «G-Son» i Atwater Village, California. Det ble gitt ut på plateselskapet Grand Royal. Her spilte bandet selv instrumentene, Mike D på trommer, Yauch på bass, Horovitz på gitar og Mark Ramos Nishita på keyboard.

Check Your Head kom i butikkene i 1992 og solgte til dobbelt platina i USA og kom seg opp til en 10.-plass på Billboard 200. Singelen «So What'cha Want» klatret opp på en 93.-plass på Billboard 100 og kom også inn på både «urban-» og «modernrock» listene. Albumets første singel «Pass the Mic» ble en hit på danseklubbene. Det inneholdt også låter som var funk-, jazz- og hardcore punk-inspirert.

Beastie Boys signerte flere artistere til sitt plateselskap Grand Royal, som for eksempel Luscious Jackson og Sean Lennon. De eide dette plateselskapet til 2001, da det ble solgt av økonomiske grunner. De ga også ut bladet Grand Royal Magazine.

Ill Communication 1993–1996

[rediger | rediger kilde]

De ga ut Ill Communication i 1994, hvilket ble en stor suksess og debuterte på 1.-plass på Billboard Top 200 og kom seg helt opp til 2.-plass på R&B-/hiphop-listen. Singelen «Sabotage» ble også en hit på «modern rock»-listene og musikkvideoen ble hyppig spilt på MTV.

Beastie Boys var hovedattraksjonen sammen med The Smashing Pumpkins på Lollapalooza, en amerikansk musikkfestival. De spilte i Los Angeles, New York City og i Washington, D.C., for å samle inn penger til «the Milarepa Fund» som samlet inn penger til menneskerettigheter i Tibet.

I 1996 arrangerte Yauch Tibetan Freedom Concert en todagers festival i Golden Gate Park i San Francisco. Der møtte det opp over 100 000 mennesker.

Når Beastie Boys hadde konserter i USA ble de utsolgt i løpet av minutter og en dollar fra hver billett gikk til veldedighet.

Hello Nasty 1998–2001

[rediger | rediger kilde]

I 1998 var Beastie Boys tilbake i gamle trakter, nemlig New York, for å spille inn albumet Hello Nasty. På dette albumet endret de spillestilen sin vesentlig. Det var da DJ Hurricane tok over for Mix Master Mike. Dj Hurricane hadde en kinetisk spillestil. Albumet var å finne i butikker 14. juli 1998. I løpet av den første uken solgte det opp mot 700 000 i USA og gikk rett til 1.-plassen på hitlistene i mange land.

I 1998 gikk det rykter om at bandet skulle gi ut en countryplate. Både Diamond og Adam Yauch hadde hintet til media, men ikke sagt om den kom eller ikke. Siden de hadde rykte på seg for å tulle med media, var det vanskelig å ta dem seriøst. Helt til sporet kom, det het «Sounds of Science», og Adam Yauch skrev følgende om saken «At some point after Ill Communication came out, Mike got hit in the head by a large foreign object and lost all of his memory. As it started coming back he believed he was a country singer named Country Mike. The psychologists told us that if we didn't play along with Mike's fantasy, he would be in grave danger. Finally he came back to his senses. These songs are just a few of many we made during that tragic period of time». Hva som er fakta og tull er ikke lett å vite, men da albumet kom ut på eBay var det vanskelig å få tak i. Fansen var ivrige etter å få tak i det tilsynelatende sjeldne albumet.

De vant flere priser for Hello Nasty, i 1998 vant de Video Vanguard Award under MTV Video Music Awards, de vant også i 1999 for beste hiphop-video med «Intergalactic». I 1998 vant de to Grammy Awards. De vant både «Best Alternative Music Album for Hello Nasty og Grammy Award for Best Rap Performance by a Duo or Group for «Intergalactic».

Samme året la bandet ut på en turné. Under denne turnéen la bandet ut sine opptredener på internett slik at fansen kunne laste dem ned, men Capitol Records fjernet dem fra siden. Beastie Boys var det første bandet som gjorde det mulig å laste ned musikken deres i mp3-format.

I 1999 ga de ut hele The Sounds of Science som var en dobbelt-CD med alle hitsene deres. Dette albumet kom også høyt opp på Billboard-listene, både i USA og i Canada.

De skulle egentlig være med Rage Against the Machine og Busta Rhymes å turné i 2000, men det ble avlyst fordi Mike D ble skadet i en sykkelulykke. Da han ble frisk igjen var Rage Against the Machine oppløst.

To the 5 Boroughs 2002–2006

[rediger | rediger kilde]

Gruppen ble mer politiske aktive etter terrorangrepet 11. september 2001. Da organiserte de «New Yorkers Against Violence Concert» i oktober 2001. Pengene gikk til «New York Women's Foundation Disaster Relief Fund» og «New York Association for New Americans (NYANA)».

I 2002 startet de å bygge et nytt studio, kalt Oscilloscope, på Manhattan i New York og startet å jobbet på et nytt album. Bandet ga ut en protestlåt i 2003 kalt «In A World Gone Mad», som var en protest mot krigen i Irak. Den var gratis å laste ned fra flere kjente musikksider. Det ble den mest nedlastede sangen i april, 2003. De var også med på «Tibetan Freedom Concerts» som ble holdt for 19. og 20. gang i Tokyo og Taipei. Det var bandets første opptreden til Taiwan. De var også hovedattraksjonen under «Coachella Valley Music and Arts Festival».

Singelen «Ch-Check It Out» var med i The O.C. i episoden «Las Vegas» i sesong 1.

Albumet To The 5 Boroughs ble utgitt verden over 15. juni 2004. Det var det første egenproduserte albumet de ga ut. Det kom til topps på listene i USA og høyt opp på andre lands lister, som i England, Tyskland og Australia. Den lå også lenge på 2.-plass på mest nedlastet.

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]

Album

[rediger | rediger kilde]

Mixtapes

[rediger | rediger kilde]

EPs

[rediger | rediger kilde]
  • Pollywog Stew (1982)
  • Cooky Puss (1983)
  • Rock Hard (1984)
  • Pretzel Nugget E.P (1994)
  • Aglio e Olio (1995)
  • Root Down (1995)
  • Love American Style EP (1998)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID beastie-boys[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Last.fm (8. november 2014). «'Licensed to Ill solgte over ni millioner eksemplarer i USA og ble det første rap-albumet til å toppe Billboards albumliste.». last.fm. Besøkt 8. november 2014. 
  3. ^ Keith Caulfield (4. mai 2012). «Beastie Boys Blazed Billboard Chart History». Billboard.com. Besøkt 4. mai 2012. 
  4. ^ Jeremy Gordon (2. juni 2014). «Mike D forteller at Beastie Boys ikke kommer til å lage mer musikk.». Pitchfork.com. Besøkt 2. juni 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Beastie_Boys&oldid=24357087»