Kjempeibis
| Kjempeibis | |||
|---|---|---|---|
 Kjempeibis, Thaumatibis gigantea
| |||
| Nomenklatur | |||
| Thaumatibis gigantea Elliot, 1877 | |||
| Synonymi | |||
| Pseudibis gigantea, Ibis gigantea | |||
| Populærnavn | |||
| kjempeibis | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Pelikanfugler | ||
| Familie | Ibisfamilien | ||
| Slekt | Thaumatibis (monotypisk) | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, våtmark | ||
| Utbredelse: | Indokina (Kambodsja, Laos, Vietnam) | ||
Kjempeibis (Thaumatibis gigantea) er eneste art (monotypisk) i slekten Thaumatibis, som inngår i ibisfamilien (Threskiornithidae). Kjempeibisen er den største av ibisene, og BirdLife International regner arten som kritisk truet av utryddelse.[1] Den er dessuten oppført som nummer 2 på listen til Evolutionarily Distinct and Globally Endangered (EDGE), og regnes altså av Zoological Society of London som «verdens mest særegne og sjeldne nålevende art av fugl».
Taksonomi[rediger | rediger kilde]
Arten ble i en periode regnet til slekten Pseudibis, fordi rødvorteibis (P. papillosa) ble regnet som dens nærmeste slektning. Nyere forskning har imidlertid frarådet en slik plassering, før nye anatomiske studier som kan bekrefte en slik plassering foreligger (EDGE).
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Kjempeibisen blir omkring 102–106 cm stor og veier cirka 4,2 kg. Fjærdrakten er grå, men oversiden på vingene er sølvgrå. Hodet og nakken er fjærløs og huden grå. Arten har et langt, nedoverkrummede gulbrunt nebb og røde øyne. I nakkeroten og over skuldrene har den tette mørkere bånd. Sekundærfjæra på kroppen er sølvgrå i tuppene og har smale sorte korsbånd. De undre ekstremitetene er sterke og oransje i fargen. Ungfuglene skiller seg fra de voksne gjennom kortere nebb, brune øyne og sorte fjær i bakhodet.[2]
Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]
Arten var opprinnelig utbredt over store deler av Indokina, men er nå mer begrenset til kun det nordlige Kambodsja og det ekstremt sørlige Laos.[2] En fugl ble observert i Yok Don National Park i Dak Lak, Vietnam, i 2003.[3]
Kjempeibisen tilknyttes våtmarksområder i lavlandet, der den trives i åpne områder med sump, myr, småvann og spredt småskog som ligger i umiddelbar nærhet til områder med tropisk lauvfellende skog. Arten finnes også langs bredden av brede elver.[2]
Atferd[rediger | rediger kilde]
Arten er standfugl, men det er kjent at den forflytter seg til mer vannrike områder under tørke. Fuglene eter blant annet krabber, frosker, ålefisker, gresshopper, sikader og ulike frøtyper og andre insekter.[2]
Kjempeibisen bygger rede i trekronene, og redet støttes alltid av minst tre greiner. Arten hekker i regntiden, typisk sent i juni (Kambodsja). Hunen legger (alltid?) to egg, trolig med 1–5 dages mellomrom. Inkubasjonstiden er 32 dager og avkommet får voksen fjærdrakt etter cirka 70 dager. I inkubasjonstiden kan redet være utsatt for predasjon, blant andre fra gulhalset mår (Martes flavigula).[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ BirdLife International. 2015. Thaumatibis gigantea. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T22697536A79113862.
- ^ a b c d e Matheu, E., del Hoyo, J., Kirwan, G.M., Garcia, E.F.J. & Sharpe, C.J. (2016). Giant Ibis (Thaumatibis gigantea) . In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
- ^ Anon. (2003) Endangered species rediscovered in Yok Don National Park, Dak Lak province. Babbler (BirdLife Indochina) 2: 12-13.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kjempeibis i Encyclopedia of Life
- (en) Kjempeibis i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Kjempeibis hos Artsdatabanken
- (en) Kategori:Pseudibis gigantea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pseudibis gigantea – detaljert informasjon på Wikispecies
