Tertiær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Tertiærperioden)
Hopp til navigering Hopp til søk

Tertiær har vært betegnelsen for den geologiske perioden mellom kritt og kvartær. I dag brukes ikke lengre begrepet tertiær, men paleogen og neogen. Av dette utgjør paleogen tiden fra 65–23 millioner år siden, mens neogen følger derpå og strekker seg fram til for 2,588 millioner år siden.[1]

Tertiærperioden er tiden etter dinosaurenes utdøing, med framveksten av pattedyr, fugler og en meget stor variasjon av blomsterplanter inklusive gress.

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet tertiær ble skapt på 1700-tallet av Giovanni Arduino, som mente at jordas historie omfattet fire perioder, der tertiær var den tredje og kvartær den fjerde.

Geologi på 17- og 1800-tallet[rediger | rediger kilde]

Fram til framveskten av moderne geologisk kartlegging på begynnelsen av 1800-tallet ble stein klassifisert i tre hovedtyper: Primære eller primitive magmatiske- og metamorfe bergarter, sekundære sedimentære bergarter og tertiære mer løse sedimenter. Primære bergarter som gneis og granitt inneholder aldri fossiler og ble antatt å ha forbindelse med dannelsen av selve planeten før levende organismer kom til. Sekundære bergarter inneholdt ofte fossiler, men aldri av mennesker eller våre husdyr som hest og ku, og ble tolket som bergarter dannet etter at livet var oppstått, men før Adam og ble derfor av ot til omtalt som «Pre-Adamittisk». De tertiære lagene med sedimenter innholdt dyr og planter som likner dem som finnes i dag og var etter datidens syn dannet etter hendelsene i Skapelsesberetning og utgjorde den «Adamittiske periode». De store lagete med grus og sand (dannet under og etter Istiden) som finnes en del steder i Europa ble sett på som et resultat av Syndefloden, og skillet mellom tertiær og kvartær ble sett på som skillet mellom den gamle adamittiske verden og vår tid.[2]

Etter hvert som kartlegging av berglagene på første halvdel av 1800-tallet gav et mer nyansert bilde av den geologiske historien ble den sekundære perioden splittet opp i epokene i paleozoikum og mesozoikum slik vi kjenner dem fra den moderne geologiske tidsskalaen. Grensen mellom mesozoikum og tertiær ble markert med et tydelig overgang fra et dyreliv preget av gigantiske krypdyr (svaneøgler, flyveøgler og dinosaurer) til en preget av pattedyr. Overgangen mellom tertiær og kvartær var mer uklar, men var kjennetegnet med at dyr som likner dagens fauna dykket opp.[3]

Oppsplitting av tertiær[rediger | rediger kilde]

I 2004 bestemte Den internasjonale kommisjonen for stratigrafi at inndelingen av jordens nytid i tertiær og kvartær skulle erstattes med en inndeling i paleogen og neogen. De to epokene i kvartær, pleistocen og holocen, skulle inngå i neogen. Grunnen til å gi opp kvartær som periode, var at starttidspunktet ikke kunne defineres klart.

I 2009 bestemte Den internasjonale stratigrafiske kommisjon at kvartær igjen skulle regnes som en egen periode og at grensa mellom neogen (pliocen) og kvartær (pleistocen) skulle settes ved 2,588 millioner år siden og ikke ved 1,805 millioner år, som tidligere ble brukt. Den tidligere grensa var satt ut fra tidspunktet da kaldtvannsmuslinger første gang dukket opp i Middelhavet, mens den nye grensa stemmer bedre med tidspunktet for de første omfattende isdannelsene på den nordlige halvkule.[4]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ T.O. Vorren og J. Mangerud (2006). «Istider kommer og går». I I.B. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt. Landet blir til: Norges geologi. Trondheim: Norsk Geologisk Forening. s. 478–531. ISBN 978-82-92344-31-6. 
  2. ^ Gohau, G. (1991) A History of Geology (Revised edition). Rutgers University Press. 259 pages ISBN 0-8135-1666-8
  3. ^ Rudwick, M.J.S (1992): Scenes from Deep Time: Early Pictorial Representations of the Prehistoric World, University of Chicago Press, 280 pages. Except from Google Books
  4. ^ «Internasjonal kronostratigrafisk tabell v. 2015/01» (PDF). Den internasjonale stratigrafiske kommisjon. Arkivert fra originalen (PDF) 28. mars 2016. Besøkt 1. juli 2017.