Jan Mangerud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jan Mangerud
Født29. nov. 1937Rediger på Wikidata (86 år)
Oslo
BeskjeftigelseGeolog, professor, forsker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (1961) (akademisk grad: Cand.mag.)[1]
Universitetet i Bergen (1962) (akademisk grad: cand.real.)[1]
Universitetet i Bergen (1973) (akademisk grad: dr.philos.)[1]
Doktorgrads-
veileder
Bjørn G. Andersen
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi[1]
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab[1]
Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund[1]
Academia Europaea (1990–) (tilknytning: AE section Earth and cosmic sciences)[2]
UtmerkelserBrøggerprisen (2005)[3]

Jan Mangerud (født 29. november 1937 i Oslo) er en norsk geolog. Han er forsker ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og ved Bjerknessenteret.

Han vokste opp på Lillestrøm og er cand.mag. fra Universitetet i Oslo i 1961 og cand.real. fra Universitetet i Bergen i 1962. Han tok dr. philos.-graden ved Universitetet i Bergen i 1973 innen kvartærgeologi.

Mangerud har vært ansatt ved Universitetet i Bergen siden 1963 og var 1977–2004 professor ved det daværende Institutt for geologi. Han er nå professor emeritus og har i tillegg en deltidsstilling ved Bjerknessenteret. Mangerud har vært gjesteforsker ved Universitetet i Stockholm, University of Colorado og University of Minnesota. Han har gjort mye feltarbeid i arktiske deler av Russland.

Han har forsket innenfor kvartærgeologi og paleoklimatologi og fikk sitt store gjennombrudd da han i 1968 fant de første norske avsetningene fra Eem-mellomistiden i Fjøsanger utenfor Bergen.[4] Han har også forsket på avsetningene fra Ålesund-interstadialen, som blant annet er funnet i Skjonghelleren utenfor Ålesund.[5][6]

Mangerud er internasjonalt kjent for sitt arbeid med Barents-Karaisdekket, der han oppdaget at det hadde vært en stor bredemt sjø i Vest-Sibir under siste istid.[7] Mangerud har sammen med John Inge Svendsen, samt franske og russiske forskere, påvist steinredskaper fra moustérienkulturen ved Uralfjellene i Nord-Russland. Redskapene ligger sammen med beinrester fra rein og mammut. Dette overraskende funnet innebærer kanskje at neandertalere levde nær polarsirkelen for omtrent 28 500 år siden.[8]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f folk.uib.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.uib.no, «2005 The Brøgger Prize. The Geological Society of Norway.»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ J. Mangerud m.fl. (1981). «A continuous Eemian-Early Weichselian sequence containing pollen and marine fossils at Fjøsanger, western Norway» (PDF). Boreas. 10: 137–208. ISSN 0300-9483. Arkivert fra originalen (PDF) 6. september 2017. Besøkt 21. juni 2012. 
  5. ^ J. Mangerud m.fl. (1981). «A Middle Weichselian ice-free period in Western Norway: the Ålesund Interstadial» (PDF). Boreas. 10: 447–462. ISSN 0300-9483. Arkivert fra originalen (PDF) 13. november 2017. Besøkt 21. juni 2012. 
  6. ^ E. Larsen m.fl. (1987). «Cave stratigraphy in western Norway; multiple Weichselian glaciations and interstadial vertebrate fauna» (PDF). Boreas. 16: 267–292. ISSN 0300-9483. Arkivert fra originalen (PDF) 27. juli 2020. Besøkt 21. juni 2012. 
  7. ^ Jan Mangerud m.fl. (2004). «Ice-dammed lakes and rerouting of the drainage of northern Eurasia during the Last Glaciation» (PDF). Quaternary Science Reviews. 23 (11–13): 1313–1332. Bibcode:2004QSRv...23.1313M. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2003.12.009. 
  8. ^ L. Slimak, J. I. Svendsen, J. Mangerud, H. Plisson, H. P. Heggen, A. Brugere, P. Y. Pavlov (2011). «Late Mousterian Persistence near the Arctic Circle». Science: 332 (6031):841. doi:10.1126/science.1203866. 
  9. ^ a b Hvem er hvem?. 1994. Kunnskapsforlaget. 1994. s. 361. 
  10. ^ «Prisvinnere Reusch-medalje». Norsk Geologisk Forening. Besøkt 14. august 2023. 
  11. ^ «Oversikt prisvinnere Brøggerprisen». Norsk Geologisk Forening. Besøkt 15. august 2023. 
  12. ^ «James Croll-medaljen tildelt prof. emeritus Jan Mangerud». Universitetet i Bergen. Besøkt 15. august 2023. 
  13. ^ «Anerkjennelse til kvartærgeolog». Geoforskning.no (engelsk). 12. januar 2024. Besøkt 25. januar 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]