Hopp til innhold

Jan Mangerud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jan Mangerud
Født29. nov. 1937Rediger på Wikidata (88 år)
Oslo
BeskjeftigelseGeolog, forsker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (1961; akademisk grad: cand.mag.)[1]
Universitetet i Bergen (1962; akademisk grad: cand.real.)[1]
Universitetet i Bergen (1973; akademisk grad: dr.philos.)[1]
Doktorgrads-
veileder
Bjørn G. Andersen
NasjonalitetNorge
Medlem av
UtmerkelserBrøggerprisen (2005)[3]
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2023)[4]

Jan Mangerud (født 1937) er en norsk geolog. Han er forsker ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og ved Bjerknessenteret.

Mangeruds datter, Gunn Mangerud, er også professor i geologi ved UiB.[5][6]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på Lillestrøm[5] og er cand.mag. fra Universitetet i Oslo i 1961 og cand.real. fra Universitetet i Bergen i 1962.[7] Han tok dr. philos.-graden ved Universitetet i Bergen i 1973 innen kvartærgeologi.[7]

Mangerud har vært ansatt ved Universitetet i Bergen siden 1963 og var 19772004 professor ved det daværende Institutt for geologi. Han er nå[når?] professor emeritus og har i tillegg en deltidsstilling ved Bjerknessenteret. Mangerud har vært gjesteforsker ved Universitetet i Stockholm, University of Colorado og University of Minnesota. Han har gjort mye feltarbeid i arktiske deler av Russland.

Han har forsket innenfor kvartærgeologi og paleoklimatologi og fikk sitt store gjennombrudd da han i 1968 fant de første norske avsetningene fra Eem-mellomistiden i Fjøsanger utenfor Bergen.[8] Han har også forsket på avsetningene fra Ålesund-interstadialen, som blant annet er funnet i Skjonghelleren utenfor Ålesund.[9][10]

Mangerud er internasjonalt kjent for sitt arbeid med Barents-Karaisdekket, der han oppdaget at det hadde vært en stor bredemt sjø i Vest-Sibir under siste istid.[11] Mangerud har sammen med John Inge Svendsen, samt franske og russiske forskere, påvist steinredskaper fra moustérienkulturen ved Uralfjellene i Nord-Russland. Redskapene ligger sammen med beinrester fra rein og mammut. Dette overraskende funnet innebærer kanskje at neandertalere levde nær polarsirkelen for omtrent 28 500 år siden.[12]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 5 6 folk.uib.no[Hentet fra Wikidata]
  2. www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  3. www.uib.no, «2005 The Brøgger Prize. The Geological Society of Norway.»[Hentet fra Wikidata]
  4. www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 «Jan Mangerud utnevnt til ridder». Universitetet i Bergen. Besøkt 30. april 2024. «Dekan ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet Gunn Mangerud, hans egen datter, beriket seremonien med et innblikk i hvordan det var å vokse opp med forskeren Jan Mangerud som far. [...] Jeg er oppvokst på Lillestrøm [...] sier Mangerud.»
  6. Strand, Hilde Kristin; Larsen, Hege (18. juni 2021). «Nye dekaner ansatt i Sørøst, Innlandet og Bergen». www.khrono.no. Besøkt 30. april 2024. «Bergen skal Gunn Mangerud lede Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. Hun er professor i geovitenskap, og blir nå den første kvinnelige dekanen ved fakultetet.»
  7. 1 2 «CURRICULUM VITAE OF PROFESSOR JAN MANGERUD». Universitetet i Bergen. Besøkt 30. april 2024.
  8. J. Mangerud m.fl. (1981). «A continuous Eemian-Early Weichselian sequence containing pollen and marine fossils at Fjøsanger, western Norway» (PDF). Boreas. 10: 137208. ISSN 0300-9483. Arkivert fra originalen (PDF) 6. september 2017. Besøkt 21. juni 2012.
  9. J. Mangerud m.fl. (1981). «A Middle Weichselian ice-free period in Western Norway: the Ålesund Interstadial» (PDF). Boreas. 10: 447462. ISSN 0300-9483. Arkivert fra originalen (PDF) 13. november 2017. Besøkt 21. juni 2012.
  10. E. Larsen m.fl. (1987). «Cave stratigraphy in western Norway; multiple Weichselian glaciations and interstadial vertebrate fauna» (PDF). Boreas. 16: 267292. ISSN 0300-9483. Arkivert fra originalen (PDF) 27. juli 2020. Besøkt 21. juni 2012.
  11. Jan Mangerud m.fl. (2004). «Ice-dammed lakes and rerouting of the drainage of northern Eurasia during the Last Glaciation» (PDF). Quaternary Science Reviews. 23 (1113): 13131332. Bibcode:2004QSRv...23.1313M. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2003.12.009. Arkivert fra originalen (PDF) 11. august 2017. Besøkt 22. januar 2018.
  12. L. Slimak, J. I. Svendsen, J. Mangerud, H. Plisson, H. P. Heggen, A. Brugere, P. Y. Pavlov (2011). «Late Mousterian Persistence near the Arctic Circle». Science: 332 (6031):841. doi:10.1126/science.1203866.
  13. 1 2 Hvem er hvem?. 1994. Kunnskapsforlaget. 1994. s. 361.
  14. «Prisvinnere Reusch-medalje». Norsk Geologisk Forening. Besøkt 14. august 2023.
  15. Framkomiteen (2025). «Framkomiteens Nansenbelønning: Oversikt over utdelingene». UNIFOR. Besøkt 7. februar 2025.
  16. «Oversikt prisvinnere Brøggerprisen». Norsk Geologisk Forening. Besøkt 15. august 2023.
  17. «James Croll-medaljen tildelt prof. emeritus Jan Mangerud». Universitetet i Bergen. Besøkt 15. august 2023.
  18. «Jan Mangerud utnevnes til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden». Universitetet i Bergen. Besøkt 21. april 2024.
  19. «Anerkjennelse til kvartærgeolog». Geoforskning.no (på engelsk). 12. januar 2024. Besøkt 25. januar 2024.
  20. Mikkelsen, Av Gunvar. «Jan Mangerud er vinner av årets fægripris». Universitetet i Bergen. Besøkt 27. januar 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]