Jan Mangerud

Jan Mangerud
Født	29. nov. 1937 (88 år); Oslo
Beskjeftigelse	Geolog, forsker, universitetslærer
Utdannet ved	Universitetet i Oslo (1961; akademisk grad: cand.mag.); Universitetet i Bergen (1962; akademisk grad: cand.real.); Universitetet i Bergen (1973; akademisk grad: dr.philos.)
Doktorgrads-; veileder	Bjørn G. Andersen
Nasjonalitet	Norge
Medlem av	Det Norske Videnskaps-Akademi; Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab; Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund; Academia Europaea (1990–; tilknytning: AE section Earth and cosmic sciences);
Utmerkelser	Brøggerprisen (2005); Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2023)

Jan Mangerud (født 1937) er en norsk geolog. Han er forsker ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og ved Bjerknessenteret.

Mangeruds datter, Gunn Mangerud, er også professor i geologi ved UiB.^[5]^[6]

Liv og virke

Han vokste opp på Lillestrøm^[5] og er cand.mag. fra Universitetet i Oslo i 1961 og cand.real. fra Universitetet i Bergen i 1962.^[7] Han tok dr. philos.-graden ved Universitetet i Bergen i 1973 innen kvartærgeologi.^[7]

Mangerud har vært ansatt ved Universitetet i Bergen siden 1963 og var 1977–2004 professor ved det daværende Institutt for geologi. Han er nå^[når?] professor emeritus og har i tillegg en deltidsstilling ved Bjerknessenteret. Mangerud har vært gjesteforsker ved Universitetet i Stockholm, University of Colorado og University of Minnesota. Han har gjort mye feltarbeid i arktiske deler av Russland.

Han har forsket innenfor kvartærgeologi og paleoklimatologi og fikk sitt store gjennombrudd da han i 1968 fant de første norske avsetningene fra Eem-mellomistiden i Fjøsanger utenfor Bergen.^[8] Han har også forsket på avsetningene fra Ålesund-interstadialen, som blant annet er funnet i Skjonghelleren utenfor Ålesund.^[9]^[10]

Mangerud er internasjonalt kjent for sitt arbeid med Barents-Karaisdekket, der han oppdaget at det hadde vært en stor bredemt sjø i Vest-Sibir under siste istid.^[11] Mangerud har sammen med John Inge Svendsen, samt franske og russiske forskere, påvist steinredskaper fra moustérienkulturen ved Uralfjellene i Nord-Russland. Redskapene ligger sammen med beinrester fra rein og mammut. Dette overraskende funnet innebærer kanskje at neandertalere levde nær polarsirkelen for omtrent 28 500 år siden.^[12]

Priser og utmerkelser

1962 – Hans og Helga Reuschs legat^[13]
1971 – Reuschmedaljen fra Norsk geologisk forening^[13]^[14]
1987 – medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
1991 – medlem av Academia Europaea
1992 – medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
1995 – Framkomiteens Nansenbelønning^[15]
1996 – medlem av Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund
2005 – Brøggerprisen fra Norsk geologisk forening^[16]
2006 – æresmedlem av Quaternary Research Association (QRA)
2007 – æresmedlem av International Union for Quaternary Research (INQUA)
2018 – James Croll-medaljen^[17]
2023 – Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden^[18]
2024 – Nordic Geoscientist Award^[19]
2025 – Fægriprisen^[20]

Referanser

1 2 3 4 5 6 folk.uib.no^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.ae-info.org^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.uib.no, «2005 The Brøgger Prize. The Geological Society of Norway.»^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.kongehuset.no^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 «Jan Mangerud utnevnt til ridder». Universitetet i Bergen. Besøkt 30. april 2024. «Dekan ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet Gunn Mangerud, hans egen datter, beriket seremonien med et innblikk i hvordan det var å vokse opp med forskeren Jan Mangerud som far. [...] Jeg er oppvokst på Lillestrøm [...] sier Mangerud.»
↑ Strand, Hilde Kristin; Larsen, Hege (18. juni 2021). «Nye dekaner ansatt i Sørøst, Innlandet og Bergen». www.khrono.no. Besøkt 30. april 2024. «Bergen skal Gunn Mangerud lede Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. Hun er professor i geovitenskap, og blir nå den første kvinnelige dekanen ved fakultetet.»
1 2 «CURRICULUM VITAE OF PROFESSOR JAN MANGERUD». Universitetet i Bergen. Besøkt 30. april 2024.
↑ J. Mangerud m.fl. (1981). «A continuous Eemian-Early Weichselian sequence containing pollen and marine fossils at Fjøsanger, western Norway» (PDF). Boreas. 10: 137–208. ISSN 0300-9483. Arkivert fra originalen (PDF) 6. september 2017. Besøkt 21. juni 2012.
↑ J. Mangerud m.fl. (1981). «A Middle Weichselian ice-free period in Western Norway: the Ålesund Interstadial» (PDF). Boreas. 10: 447–462. ISSN 0300-9483. Arkivert fra originalen (PDF) 13. november 2017. Besøkt 21. juni 2012.
↑ E. Larsen m.fl. (1987). «Cave stratigraphy in western Norway; multiple Weichselian glaciations and interstadial vertebrate fauna» (PDF). Boreas. 16: 267–292. ISSN 0300-9483. Arkivert fra originalen (PDF) 27. juli 2020. Besøkt 21. juni 2012.
↑ Jan Mangerud m.fl. (2004). «Ice-dammed lakes and rerouting of the drainage of northern Eurasia during the Last Glaciation» (PDF). Quaternary Science Reviews. 23 (11–13): 1313–1332. Bibcode:2004QSRv...23.1313M. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2003.12.009. Arkivert fra originalen (PDF) 11. august 2017. Besøkt 22. januar 2018.
↑ L. Slimak, J. I. Svendsen, J. Mangerud, H. Plisson, H. P. Heggen, A. Brugere, P. Y. Pavlov (2011). «Late Mousterian Persistence near the Arctic Circle». Science: 332 (6031):841. doi:10.1126/science.1203866.
1 2 Hvem er hvem?. 1994. Kunnskapsforlaget. 1994. s. 361.
↑ «Prisvinnere Reusch-medalje». Norsk Geologisk Forening. Besøkt 14. august 2023.
↑ Framkomiteen (2025). «Framkomiteens Nansenbelønning: Oversikt over utdelingene». UNIFOR. Besøkt 7. februar 2025.
↑ «Oversikt prisvinnere Brøggerprisen». Norsk Geologisk Forening. Besøkt 15. august 2023.
↑ «James Croll-medaljen tildelt prof. emeritus Jan Mangerud». Universitetet i Bergen. Besøkt 15. august 2023.
↑ «Jan Mangerud utnevnes til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden». Universitetet i Bergen. Besøkt 21. april 2024.
↑ «Anerkjennelse til kvartærgeolog». Geoforskning.no (på engelsk). 12. januar 2024. Besøkt 25. januar 2024.
↑ Mikkelsen, Av Gunvar. «Jan Mangerud er vinner av årets fægripris». Universitetet i Bergen. Besøkt 27. januar 2026.

Eksterne lenker

Hedda Breien (desember 2004). «Forskeren, læreren og popularisatoren» (PDF). GEO: 45–46. Arkivert fra originalen (PDF) 3. desember 2013.
Neandertalere langt mot nord – forskning.no
Kometkrasj, lava eller flom? – forskning.no
Last Neanderthals Near the Arctic Circle? - ScienceDaily
(no) Publikasjoner av Jan Mangerud i forskningsdokumentasjonssystemet Nasjonalt vitenarkiv (NVA)
Mangeruds nettsider ved UiB Arkivert 29. august 2012 hos Wayback Machine.
(no) Publikasjoner av Jan Mangerud i BIBSYS

[hash-a2e6403635b55f9506d45f1470c39ebceabb87b3-1] 1 2 3 4 5 6 folk.uib.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1b3e6154399aee3b8bb3129dff50a8aa5afb2f94-2] www.ae-info.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f7a70a8dc2f9243f7713d1061cadcf3bad8ad26b-3] www.uib.no, «2005 The Brøgger Prize. The Geological Society of Norway.»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-95a10785080df9bc215d1860dba86a69cd3e1985-4] www.kongehuset.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[:2-5] 1 2 «Jan Mangerud utnevnt til ridder». Universitetet i Bergen. Besøkt 30. april 2024. «Dekan ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet Gunn Mangerud, hans egen datter, beriket seremonien med et innblikk i hvordan det var å vokse opp med forskeren Jan Mangerud som far. [...] Jeg er oppvokst på Lillestrøm [...] sier Mangerud.»

[6] Strand, Hilde Kristin; Larsen, Hege (18. juni 2021). «Nye dekaner ansatt i Sørøst, Innlandet og Bergen». www.khrono.no. Besøkt 30. april 2024. «Bergen skal Gunn Mangerud lede Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. Hun er professor i geovitenskap, og blir nå den første kvinnelige dekanen ved fakultetet.»

[:3-7] 1 2 «CURRICULUM VITAE OF PROFESSOR JAN MANGERUD». Universitetet i Bergen. Besøkt 30. april 2024.

[8] J. Mangerud m.fl. (1981). «A continuous Eemian-Early Weichselian sequence containing pollen and marine fossils at Fjøsanger, western Norway» (PDF). Boreas. 10: 137–208. ISSN 0300-9483. Arkivert fra originalen (PDF) 6. september 2017. Besøkt 21. juni 2012.

[9] J. Mangerud m.fl. (1981). «A Middle Weichselian ice-free period in Western Norway: the Ålesund Interstadial» (PDF). Boreas. 10: 447–462. ISSN 0300-9483. Arkivert fra originalen (PDF) 13. november 2017. Besøkt 21. juni 2012.

[10] E. Larsen m.fl. (1987). «Cave stratigraphy in western Norway; multiple Weichselian glaciations and interstadial vertebrate fauna» (PDF). Boreas. 16: 267–292. ISSN 0300-9483. Arkivert fra originalen (PDF) 27. juli 2020. Besøkt 21. juni 2012.

[11] Jan Mangerud m.fl. (2004). «Ice-dammed lakes and rerouting of the drainage of northern Eurasia during the Last Glaciation» (PDF). Quaternary Science Reviews. 23 (11–13): 1313–1332. Bibcode:2004QSRv...23.1313M. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2003.12.009. Arkivert fra originalen (PDF) 11. august 2017. Besøkt 22. januar 2018.

[12] L. Slimak, J. I. Svendsen, J. Mangerud, H. Plisson, H. P. Heggen, A. Brugere, P. Y. Pavlov (2011). «Late Mousterian Persistence near the Arctic Circle». Science: 332 (6031):841. doi:10.1126/science.1203866.

[:1-13] 1 2 Hvem er hvem?. 1994. Kunnskapsforlaget. 1994. s. 361.

[:0-14] «Prisvinnere Reusch-medalje». Norsk Geologisk Forening. Besøkt 14. august 2023.

[15] Framkomiteen (2025). «Framkomiteens Nansenbelønning: Oversikt over utdelingene». UNIFOR. Besøkt 7. februar 2025.

[16] «Oversikt prisvinnere Brøggerprisen». Norsk Geologisk Forening. Besøkt 15. august 2023.

[17] «James Croll-medaljen tildelt prof. emeritus Jan Mangerud». Universitetet i Bergen. Besøkt 15. august 2023.

[18] «Jan Mangerud utnevnes til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden». Universitetet i Bergen. Besøkt 21. april 2024.

[19] «Anerkjennelse til kvartærgeolog». Geoforskning.no (på engelsk). 12. januar 2024. Besøkt 25. januar 2024.

[20] Mikkelsen, Av Gunvar. «Jan Mangerud er vinner av årets fægripris». Universitetet i Bergen. Besøkt 27. januar 2026.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]