T-Bone Walker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
T-Bone Walker
T-Bone Walker 1972.jpg
FødtAaron Thibeaux Walker
28. mai 1910[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LindenRediger på Wikidata
Død16. mars 1975[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
Los Angeles[5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Inglewood Park CemeteryRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Sanger-låtskriver, gitarist, sanger, gateartist, musiker, låtskriver, pianist, plateartistRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerBlues, jazz
InstrumentGitar, mandolin, piano, vokal, sang, orgel, trommesett
Aktive år1928
PlateselskapAtlantic, Brunswick, Capitol, Charly Records, Columbia, Duke Records
IMDbIMDb

Aaron Thibeaux «T-Bone» Walker (født 28. mai 1910 i Linden i Cass County i Texas, død 16. mars 1975 i Los Angeles) var en USA-amerikansk bluesartist (gitarist, sanger, pianist og komponist). Han regnes som en av de sentrale pionerene innen bruk av elektrisk gitar.[6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Baggrunn[rediger | rediger kilde]

Walker var av afrikansk-amerikansk og cherokee-indiansk avstamning, og han vokste opp i et musikalsk hjem. Bluesartisten Blind Lemon Jefferson var en venn av familien, og Walker var ofte med som hjelpemann når denne var rundt på spilling.[6][7]

Musiker[rediger | rediger kilde]

I 1929 debuterte Walker på plate med en single på Columbia, «Wichita Falls Blues»/«Trinity River Blues». Han opptrådte da under navnet Oak Cliff T-Bone. På midten av 1930-tallet spilte han på klubber i Los Angeles, tidvis som sanger og gitarist i jazzorkesteret til Les Hite.[6][8]

På 1940-tallet og begynnelsen av 50-tallet kom en rekke plater med Walkers etter hvert veldefinerte «sound», blant annet «Mean Old World», «Call It Stormy Monday (But Tuesday Is Just as Bad)» og «T-Bone Shuffle».[8] Etter dette blei situasjonen vanskeligere, idet publikum i stor grad svikta bluesen til fordel for soul og rock. Walker sleit også med alkoholproblemer. Mot slutten av karrieren gav han imidlertid ut et par kritikerroste plater, som I Want a Little Girl i 1968 og Good Feelin' i 1970 (Grammy-pris 1971).[8]

Walker arbeidet hele tiden med toppmusikere, blant annet Teddy Buckner (trompet), Lloyd Glenn (piano), Billy Hadnott (bass) og Jack McVea (tenorsax).[9]

Walker hadde mot slutten flere slag, og han døde av lungebetennelse i mars 1975. Han var gift med Vida Lee. De hadde tre barn sammen.[10][11]

Innflytelse og omtale[rediger | rediger kilde]

Chuck Berry omtaler Walker og Louis Jordan som dem som har påvirka ham mest.[12] Walker var også en tidlig helt for Jimi Hendrix, og flere av Hendrix' spesialiteter – som spilling med tennene – hadde Walker utført mye tidligere.[13][14]

The Allman Brothers Band hadde «Stormy Monday» som et av sine favoritt live-nummer.[15]

I 1980 ble Walker posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame,[16] og i 1987 i Rock and Roll Hall of Fame (kategorien «tidlig innflytelse»).[17]

Bladet Rolling Stone har på ulike tidspunkt rangert ham som henholdsvis nummer 47 og nummer 67 på lister over tidenes gitarister.[18][19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/T-Bone-Walker, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, «T-Bone Walker», besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave 6037, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  6. ^ a b c Oppslag om Walker i Jan Sneum: Politikens rock-leksikon – Udenlandsk rock gennem 40 år, Politikens Forlag 1992, side 605 f.
  7. ^ Helen Oakley Dance: Stormy Monday. The T-Bone Walker Story, LSU Press 1987, ISBN 9780807124581, side 5 ff.
  8. ^ a b c Keith A. Gordon: «T-Bone Walker Profile», på nettstedet Blues.about.com; besøkt 20. februar 2016.
  9. ^ Pete Welding: Bluesland – portraits of twelve major American blues masters, Dutton 1991, ISBN 9780525933755, side 109.
  10. ^ «Blues Great, T-Bone Walker Dies In L.A. At Age Of 64», i tidsskriftet Jet 3. april 1975, side 57.
  11. ^ Helen Oakley Dance: Stormy Monday. The T-Bone Walker Story, LSU Press 1987, ISBN 9780807124581, side 4.
  12. ^ Jeff Kitts og Brad Tolinski (red.): Guitar World Presents the 100 Greatest Guitarists of All Time, Hal Leonard Corporation 2002, ISBN 9780634046193, side 52.
  13. ^ Steven Roby: Becoming Jimi Hendrix. From Southern Crossroads to Psychedelic London, Da Capo Press 2010, ISBN 9780306819452, side 36 og 49.
  14. ^ Sandy Buglass og Dan Lundholm: Spytunes Blues Legacy, e-bok 2009–10, side 5.
  15. ^ Randy Poe: Skydog – The Duane Allman Story, Hal Leonard Corporation 2008, ISBN 9781617134876, uten sidetall.
  16. ^ Søk på navnet for å finne omtale Arkivert 18. desember 2015 hos Wayback Machine. på Blues Hall of Fame, besøkt 20. februar 2016.
  17. ^ Omtale på Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 20. februar 2016.
  18. ^ Om Walker i «100 Greatest Guitarists», i Rolling Stone 2. desember 2010; besøkt 20. februar 2016.
  19. ^ Om Walker i «100 Greatest Guitarists», i Rolling Stone 18. desember 2015; besøkt 20. februar 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]