T-Bone Walker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
T-Bone Walker
T-Bone Walker 1972.jpg
FødtAaron Thibeaux Walker
28. mai 1910[1][2][3][4]
Linden
Død16. mars 1975[1][2][3][4] (64 år)
Los Angeles[5]
Gravlagt Inglewood Park Cemetery
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Sanger-låtskriver, gitarist, sanger, gateartist, musiker, låtskriver, pianist
Nasjonalitet USA
Musikalsk karriere
Sjangerblues
Instrumentgitar, mandolin, piano, vokal
Aktive år1928
PlateselskapAtlantic, Brunswick, Capitol, Charly Records, Columbia, Duke Records
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Aaron Thibeaux «T-Bone» Walker (født 28. mai 1910 i Linden i Cass County i Texas, død 16. mars 1975 i Los Angeles) var en USA-amerikansk bluesartist (gitarist, sanger, pianist og komponist). Han regnes som en av de sentrale pionerene innen bruk av elektrisk gitar.[6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Baggrunn[rediger | rediger kilde]

Walker var av afrikansk-amerikansk og cherokee-indiansk avstamning, og han vokste opp i et musikalsk hjem. Bluesartisten Blind Lemon Jefferson var en venn av familien, og Walker var ofte med som hjelpemann når denne var rundt på spilling.[6][7]

Musiker[rediger | rediger kilde]

I 1929 debuterte Walker på plate med en single på Columbia, «Wichita Falls Blues»/«Trinity River Blues». Han opptrådte da under navnet Oak Cliff T-Bone. På midten av 1930-tallet spilte han på klubber i Los Angeles, tidvis som sanger og gitarist i jazzorkesteret til Les Hite.[6][8]

På 1940-tallet og begynnelsen av 50-tallet kom en rekke plater med Walkers etter hvert veldefinerte «sound», blant annet «Mean Old World», «Call It Stormy Monday (But Tuesday Is Just as Bad)» og «T-Bone Shuffle».[8] Etter dette blei situasjonen vanskeligere, idet publikum i stor grad svikta bluesen til fordel for soul og rock. Walker sleit også med alkoholproblemer. Mot slutten av karrieren gav han imidlertid ut et par kritikerroste plater, som I Want a Little Girl i 1968 og Good Feelin' i 1970 (Grammy-pris 1971).[8]

Walker arbeidet hele tiden med toppmusikere, blant annet Teddy Buckner (trompet), Lloyd Glenn (piano), Billy Hadnott (bass) og Jack McVea (tenorsax).[9]

Walker hadde mot slutten flere slag, og han døde av lungebetennelse i mars 1975. Han var gift med Vida Lee. De hadde tre barn sammen.[10][11]

Innflytelse og omtale[rediger | rediger kilde]

Chuck Berry omtaler Walker og Louis Jordan som dem som har påvirka ham mest.[12] Walker var også en tidlig helt for Jimi Hendrix, og flere av Hendrix' spesialiteter – som spilling med tennene – hadde Walker utført mye tidligere.[13][14]

The Allman Brothers Band hadde «Stormy Monday» som et av sine favoritt live-nummer.[15]

I 1980 ble Walker posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame,[16] og i 1987 i Rock and Roll Hall of Fame (kategorien «tidlig innflytelse»).[17]

Bladet Rolling Stone har på ulike tidspunkt rangert ham som henholdsvis nummer 47 og nummer 67 på lister over tidenes gitarister.[18][19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, T-Bone Walker, biography/T-Bone-Walker
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014, T-Bone Walker, https://portal.dnb.de/opac.htm?method=simpleSearch&cqlMode=true&query=nid%3D134549864
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13900970s
  4. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, T-Bone Walker, 6037
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ a b c Oppslag om Walker i Jan Sneum: Politikens rock-leksikon – Udenlandsk rock gennem 40 år, Politikens Forlag 1992, side 605 f.
  7. ^ Helen Oakley Dance: Stormy Monday. The T-Bone Walker Story, LSU Press 1987, ISBN 9780807124581, side 5 ff.
  8. ^ a b c Keith A. Gordon: «T-Bone Walker Profile», på nettstedet Blues.about.com; besøkt 20. februar 2016.
  9. ^ Pete Welding: Bluesland – portraits of twelve major American blues masters, Dutton 1991, ISBN 9780525933755, side 109.
  10. ^ «Blues Great, T-Bone Walker Dies In L.A. At Age Of 64», i tidsskriftet Jet 3. april 1975, side 57.
  11. ^ Helen Oakley Dance: Stormy Monday. The T-Bone Walker Story, LSU Press 1987, ISBN 9780807124581, side 4.
  12. ^ Jeff Kitts og Brad Tolinski (red.): Guitar World Presents the 100 Greatest Guitarists of All Time, Hal Leonard Corporation 2002, ISBN 9780634046193, side 52.
  13. ^ Steven Roby: Becoming Jimi Hendrix. From Southern Crossroads to Psychedelic London, Da Capo Press 2010, ISBN 9780306819452, side 36 og 49.
  14. ^ Sandy Buglass og Dan Lundholm: Spytunes Blues Legacy, e-bok 2009–10, side 5.
  15. ^ Randy Poe: Skydog – The Duane Allman Story, Hal Leonard Corporation 2008, ISBN 9781617134876, uten sidetall.
  16. ^ Søk på navnet for å finne omtale Arkivert 18. desember 2015 hos Wayback Machine. på Blues Hall of Fame, besøkt 20. februar 2016.
  17. ^ Omtale på Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 20. februar 2016.
  18. ^ Om Walker i «100 Greatest Guitarists», i Rolling Stone 2. desember 2010; besøkt 20. februar 2016.
  19. ^ Om Walker i «100 Greatest Guitarists», i Rolling Stone 18. desember 2015; besøkt 20. februar 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]