Svenskeligaen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Svenskeligaen var en kriminell gruppe som dominerte torpedomiljøet i Oslo utover 2000-årene.

Svenskeligaen vokste ut av et kampsportmiljø som startet med pengeinnkreving etter at gjengledere fra Gøteborg og Stockholm kom inn i miljøet.[1] Utviklingen av miljøet startet med folk som trente mye. Noen av disse var også i dørvaktmiljøet. Andre var mer eller mindre fast ansatt i seriøse virksomheter. Flere levde på heltid av torpedovirksomhet og såkalt megling. Miljøet var en sammensatt gjeng av relativt potente folk med en utstrakt voldsbruk når de fant det nødvendig.[2]

Svenskeligaen ble forbundet med flere betydelige kriminalsaker i 2000-årene, som omhandlet forhold som innsidehandel og hvitvasking.[3][4][5]

Krig om torpedohegemoniet[rediger | rediger kilde]

En sentral person i Svenskeligaen tok i 2000 på seg oppdraget med å beskytte en person som ble presset av Jan Kvalen. Kvalen ble tidlig etablert i torpedomiljøet og hadde gjennom mange år blitt betraktet av mange som en slags «Gudfar» i Oslos underverden. Etter flere møter for å bli enige om en avtale, skal Kvalen angivelig ha handlet annerledes enn de ble enige om.[6] Dermed brøt det ut en konflikt mellom Svenskeligaen og fløyen Kvalen representerte i torpedomiljøet. Kvalen hadde ved flere anledninger tidligere utfordret et par sentrale personer i Svenskeligaen til slåsskamp, både hver for seg og begge to sammen, uten at de hadde tatt imot utfordringen. Kvalen hadde tolket dette som tegn på svakhet og hadde som følge undervurdert sine rivaler. 28. september 2000 oppsøkte fire personer fra Svenskeligaen Kvalen ved hans hjem. Det brøt ut et slagsmål som forverret seg til en kamp på liv og død da et pistolskudd angivelig skal ha blitt avfyrt av Kvalen. Resultatet ble at Jan Kvalen ble grundig banket opp. Richard Bohlenius, en av mennene som banket ham opp, hevdet han var sikker på at Kvalen var død da han ringte hans høyre hånd, Eivind Johansen, for å informere om at han kunne hente sjefen sin. Kvalen havnet på sykehus med flere brudd i ansiktet og ødelagte tenner, men unnslapp varige mén.[7][8]

Situasjonen hadde utviklet seg til en slags krigstilstand i torpedomiljøet mellom de to fløyene representert av Svenskeligaen på den ene siden og Kvalens menn på den andre. Involverte begynte å gå bevæpnet på fester og i andre sosiale sammenhenger.[9] En måneds tid senere ble Kvalen skutt i ryggen og såret i sitt eget hjem på Lindeberg i Oslo.[10][11] Angrepet skal ha vært en klar beskjed til torpedoveteranen om at dette var siste advarsel. Kvalen, som hadde slitt en stund med helsen, valgte mer eller mindre frivillig å trekke seg tilbake fra det kriminelle miljøet som følge av konflikten.[12] Svenskeligaen hadde dermed kvittet seg med en sterk konkurrent.[13] Kort tid senere ble Kvalens høyre hånd, Eivind Johansen, skutt og drept.[14] Med Kvalen og Johansen ute av veien ble Svenskeligaen den dominerende maktfaktoren i hovedstadens torpedomiljø i årene som fulgte.[2]

Personer som har blitt knyttet til Svenskeligaen[rediger | rediger kilde]

  • Richard Bohlenius er en svenske regnet som en pioner i Skandinavia innen brasiliansk jiu jitsu og MMA. Flyttet til Oslo og grunnla Scandinavian Brazilian Jiu Jitsu Academy (SBJJA) på Kampen i 1997. Under hans innflytelse vokste den første generasjonen av norske BJJ- og MMA-utøvere fram, med John Olav Einemo og Joachim Hansen som de fremste.[15] Miljøet han bygget opp forsynte også Oslo med dørvakter og torpedoer.[16] I 2011 stilte han opp i pressen med sin versjon av rollen han spilte i nedkjempelsen av rivalen Jan Kvalen.[7]
  • Geir Spanien (f. 1961, d. 2012)[17]) var offiser utdannet ved KrigsskolenLinderud. På 1990-tallet sentral i vaktselskapet Security Concept AS som ble beryktet for sine metoder i bekjempelse av tagging.[18][19][20] Etterlyst av politiet som delaktig i voldsutøvelsen mot Jan Kvalen i september 2000. Dømt til 13 måneders fengsel i 2002 for torpedovirksomhet. Arrestert oktober 2002 etter å ha vært etterlyst av svensk politi i ni måneder, mistenkt for å ha forsøkt drepe en av Sveriges antatt største gangstere i et oppdrag som leiemorder.[21][22] Dømt til tre måneders fengsel for voldsutøvelsen som ble foranledningen til drapet på William Ellingsen i 2004.[23] Spanien var ekspert i brasiliansk jiu-jitsu, og konkurrerte på høyt nivå i internasjonale mesterskap.[24]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alexander L. Bergan (9. januar 2011). «Historien om Oslos underverden». Side3. Besøkt 1. mai 2017. 
  2. ^ a b Espen Eggen, Ruth Lothe (12. februar 2004). «Svenske gjengledere er torpedoer i Oslo». NRK. Besøkt 1. mai 2017. 
  3. ^ «Knyttes til "Svenskeligaen"». Dagens Næringsliv. 30. mai 2007. Besøkt 1. mai 2017. 
  4. ^ «Gransker Svenskeligaen». Siste.no. 11. mai 2007. Besøkt 1. mai 2017. 
  5. ^ «Farlige raske penger» (PDF). SKUP. 18. januar 2007. [død lenke]
  6. ^ Frode Sætran (2. november 2000). «Skjøt for å drepe». Aftenposten. s. 3. 
  7. ^ a b Gaute Tyssebotn (4. april 2011). «Da Jan Kvalen fikk bank - slik nedkjempet de Oslos farligste mann». Side3. Besøkt 21. april 2017. 
  8. ^ «Det er ikke lett å være torpedo». VG. 15. februar 2004. Besøkt 9. januar 2011. 
  9. ^ Arve Bartnes og Ole Bjørner Loe Welde (16. desember 2000). «Raske penger - brå død». Dagbladet. Besøkt 21. april 2017. 
  10. ^ «Jan Kvalen skutt i ryggen». VG. 2. november 2000. Besøkt 9. januar 2011. 
  11. ^ «Jan Kvalen skutt i ryggen». VG. 2. november 2000. Besøkt 21. april 2017. 
  12. ^ Jørgen Tangnes (3. november 2000). «Kvalen har fått siste advarsel». Dagbladet. 
  13. ^ Lier, Stein Morten (2013). Mafia i Norge. Kagge Forlag. ISBN 978-82-489-1252-1. 
  14. ^ Tom Bakkeli, Frank Gander, Erik Tumyr, Rolf Widerøe, Hege Lyngved Odinsen (5. desember 2000). «Torpedo funnet død i varebil». VG. Besøkt 21. april 2017. 
  15. ^ «MMA historikk – En utvidet historie». Det Norske MMA-Forbundet. Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 7. juni 2018. 
  16. ^ Frode Sætran (1. mars 2002). «Dørvakter slo gjest helseløs». Aftenposten. s. 6. 
  17. ^ «Dødsfall». iGjøvik. 29. mars 2012. s. 5. 
  18. ^ Svein Strømmen (28. mai 2014). «Forbrytelse og graff». Natt&Dag. Besøkt 3. juni 2018. 
  19. ^ Stein Lillevolden (7. oktober 2002). «Skriften på veggen». Dagbladet. Besøkt 3. juni 2018. 
  20. ^ Nore, Aslak (2014). Oslo Noir. Aschehoug. ISBN 9788203358104. 
  21. ^ Frode Sætran (11. oktober 2002). «Jakter på norsk leiemorder». Aftenposten. s. 8. 
  22. ^ «Siktet for grov vold i gangsterkrig». VG. 9. februar 2002. Besøkt 3. juni 2018. 
  23. ^ Atle Jørstad (2. juli 2007). «Dømt for å ha banket opp drapsmann». Nettavisen. Besøkt 10. juni 2018. 
  24. ^ Ingunn Andersen (19. februar 2007). «Eks-offiser unnlot å møte i retten igjen». VG. Besøkt 4. august 2018. 

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «nrk.1.356259» i <references> gruppe «» har ikke noe innhold.