Innsidehandel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Innsidehandel er handel av finansielle instrumenter i et aksjeselskap av «innsidere», som f.eks. ved ledere, direktører eller større aksjonærer. Begrepet brukes både om ulovlig og lovlig handel. For eksempel vil en lovlig innsidehandel være når kjøpet av aksjer blir lagt ut i en obligatorisk børsmelding, slik at handelen er kunngjort for offentligheten og myndigheter. En ulovlig innsidehandel er følgen av å misbruke konfidensielle opplysninger som kan påvirke selskapets verdi til innsiderens egen gevinst. I Norge er ulovlig innsidehandel straffbart i visse typer foretak, og overtredere kan idømmes opptil seks års fengsel på grunnlag av Verdipapirloven[1]. Der følger det at «Tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke direkte eller indirekte foretas for egen eller fremmed regning av noen som har innsideinformasjon.»

Et eksempel på lukrativ innsidehandel er kjøp av aksjer rett før et selskap skal børsnoteres, disse kan da selges etter et par dager, med god fortjeneste. Beregninger gjort i USA viste at det i 2020 ble en samlet gevinst på 50,7 milliarder dollar for slike begunstigede handler.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lov om verdipapirhandel § 3-3
  2. ^ Terje Erikstad (16. desember 2020). «Hvordan bli rik på én dag». Dagens Næringsliv. Besøkt 16. desember 2020. «Nesten all kapital som hentes inn av alle selskaper som er notert på Oslo Børs skjer via såkalte rettede emisjoner. Det betyr at utvalgte investorer får tilbud om å kjøpe aksjer, og gjerne med en rabatt sammenlignet med aksjekursen. Dette skjer helt systematisk til tross for at aksjelovgivningen pålegger styrene å likebehandle alle aksjonærer. Styrene påberoper seg alltid at det er saklige grunner for å forskjellsbehandle sine eiere. Et klarere bevis på at aksjemarkedet er et marked for innsiderne kan man vel ikke finne.» 

Kilder[rediger | rediger kilde]