Svensk hvit elghund
| Hvit svensk elghund | |||
|---|---|---|---|
| hvit elghund | |||
 | |||
| Hundetype | spisshund | ||
| Opprinnelse |  Sverige | ||
| Egenskaper | jakthund, familiehund | ||
| Livsløp | 8-14 år | ||
| Størrelse | medium (15-25 kg) | ||
| Passer for | erfarne, jegere | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | gr. 5, sek. 2 (NKU) (FCI #) | ||
| AKC | Ingen | ||
| CKC | Ingen | ||
| KC | Ingen | ||
| UKC | Ingen | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Svensk hvit elghund er en middels stor jakthundrase av spisshundtype som ble etablert i Sverige mot slutten av 1940-tallet. Rasen anerkjennes av Nordisk Kennelunion (NKU), som gjennom sine nasjonale kennelklubber er tilsluttet FCI, men ikke utenfor unionen og heller ikke av andre internasjonale stambokregistre.
Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]
Det hersker noe uenighet om opprinnelsen til denne relativt nye hunderasen, men det ser ut som om de fleste er enige i at stamfaren var en hund ved navn Ottsjö-Jim (1941–1953), eid av Ernst Jonsson i Ottsjön i Sverige. Utgangspunktet var jämthund med et mulig innslag av samojed, noe som kan være forklaringen på den lyse fargen. En annen forklaring er at det tidligere fantes enkelte hvite eksemplarer av elghundtype; hundeeierne på bygdene var mest interessert i bruksegenskaper og la mindre vekt på utseende.
Lars Jönsson og Torkel Lundqvist la på 1960-tallet ned et stort arbeid for å konsolidere denne hundetypen, bl.a. gjennom utstrakt linjeavl på lyse individer som var tidlig jaktmodne. Etterhvert øke interessen, og i 1986 ble Svenska Vita Älghundklubben stiftet. SKK anerkjente rasen i 1993 og NKK i 1996, men stamboken forblir åpen fram til 2010. Interessen for hvit elghund har vært relativt stabil i Norge og Sverige. Noen hunder har dessuten blitt eksportert til Finland, slik at den totale bestanden nå (2005) er omkring 200 hunder.
Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]
Svensk hvit elghund er litt større og noe mer rektangulær enn norsk elghund grå. Av type skal den være mer lik jämthund. Mankehøyde for hannhunder er ideelt 56 cm (52–60 cm), mens tispene har en idealhøyde på 53 cm (48–57 cm). Rasestandarden sier ingen ting om vekten. Halen bæres ringlet, men ikke for hardt rullet over eller nær inntil ryggen. Ikke fane. Fargen skal være ensfarget hvit, men innslag av en gulaktig nyanse tolereres. Pelsen er forøvrig tett og kraftig slik som hos andre elghunder.
Bruksområde[rediger | rediger kilde]
Svensk hvit elghund er en utpreget jakthund, men er også en stødig familiehund. Under jakten er den kontakt- og samarbeidsvillig, den er lett å trene og fungerer godt både som løs-, band-, og ettersøkshund – ofte i ett og samme individ. Interessen er først og fremst rettet mot elgjakt, men den er også anvendelig til jakt på andre dyr som lar seg stille, f.eks. bjørn, grevling og gaupe.
Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]
Som jakthund trives individer av denne rasen best når de får mye mosjon og kan oppholde seg utendørs. Den økende populariteten skyldes i stor grad rasens utmerkede gemytt: hvite elghunder bjeffer ikke i utide, er lettdresserte, rolige og tålmodige med barn.
Annet[rediger | rediger kilde]
Pelsen krever jevnlig vedlikehold.
