Suldalslågen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Suldalslågen
Suldalslågen
Suldalslågen ved Herabakka
LandNorge Norge
FylkeRogaland
KommuneSuldal
Lengde hovedløp22,3 km [1]
Lengde totalt109,5 km [2]
Nedbørfelt1 462,7 km² [2]
Middelvannføring107,88 /s [2]
StartSuldalsvatnet
  – Høyde69-67 moh.
  – Koord.59°59′30″N 6°51′13″Ø Cyan pog.svg
Fjerneste kildeTjern nord for Slokavarden, Odda
  – Høyde1 443 moh.
  – Koord.59°29′27″N 6°31′04″Ø Steel pog.svg
  – VannstrengBekker uten navn–Grønhellervatnet–GrønoValldalsvatnet–Storelva–Røldalsvatnet–Brattlandsdalåa–Suldalsvatnet–Suldalslågen
MunningSandsfjorden ved Sand
  – Koord.59°29′12″N 6°15′04″ØKoordinater: 59°29′12″N 6°15′04″Ø Blue 000080 pog.svg
Sideelver
  – Høyre

Tuftaelva, Håraelva, Ekkjeåna, Lammabekken, Slettedalselva, Hamrabøåna, Tveiteåna, Vekaåna, Steinsåna
  – VenstreMiddalselva, Kvesso, Risbuelva, Kaldevasselva, bekker fra Fjetlandsnuten, Grytøyrelva, Øynaelva, Stølsåa, elv fra Tongavatnet, Roaldkvamsåna, Gaukstølåna, Eivindsåa, bekk fra Dørlevatnet, Steinsvikebekken, Kvilldalsåa, Helganesåna, Stropaåna, Tjøsteimsåna, Mosåna, Fossåna, Heimsåna

Suldalslågen er en elv som renner gjennom Suldal i Rogaland. Elva utgjør den nederste delen av Suldalsvassdraget. Den har sitt opphav ved Suldalsvatnet (69 moh) og munner ut i Sandsfjorden ved tettstedet Sand. Gjuvefoss og Sandsfossen er fosser i Suldalslågen. Suldalslågen er en meget god lakseelv – særlig ved utløpet nedenfor Sandsfossen – og her er det fisket laks helt opp til 34 kilo. Ved Sandsfossen er det et laksestudio der man kan studere laksens ferd opp gjennom en laksetrapp.

Suldalsvassdraget[rediger | rediger kilde]

Suldalsvassdraget er et av de lengste vassdragene på vestlandet og det lengste i Rogaland.

Større innsjøer i vassdraget er

Kraftproduksjon[rediger | rediger kilde]

Suldalslågen er blitt regulert to ganger. Ved Røldal-Suldal-utbyggingen på 1960-tallet ble hele vassdraget ovenfor Suldalsvatnet regulert, mens det ikke var reguleringer i selve lågen. Reguleringen førte imidlertid til større vintervassføring og mindre sommervassføring. Ved utbyggingen av Ulla-Førre på 1980-tallet ble vassdragene Ulla og Førre overført til suldalsiden. Etter at kraftverkene Saurdal og Kvilldal har utnytta fallhøyden flyter også disse vannmassene ut i Suldalsvatnet. For å kompensere for de ekstra vannmassene fra Ulla og Førre reguleres Suldalsvatnet til Hylen kraftverk innerst i Hylsfjorden. Her utnyttes fallet fra Suldalsvatnet ned til havets nivå.

Suldal mot Sand

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
  2. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017