Suldalslågen
| Suldalslågen | |||
|---|---|---|---|
 Suldalslågen ved Herabakka | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Rogaland | ||
| Kommune | Suldal | ||
| Lengde hovedløp | 22,3 km[1] | ||
| Lengde totalt | 109,5 km[2] | ||
| Nedbørfelt | 1 462,7 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 107,88 m³/s[2] | ||
| Start | Suldalsvatnet | ||
| – Høyde | 69-67 moh. | ||
| – Koord. | 59°59′30″N 6°51′13″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Tjern nord for Slokavarden, Odda | ||
| – Høyde | 1 443 moh. | ||
| – Koord. | 59°29′27″N 6°31′04″Ø | ||
| – Vannstreng | Bekker uten navn–Grønhellervatnet–Grøno–Valldalsvatnet–Storelva–Røldalsvatnet–Brattlandsdalåa–Suldalsvatnet–Suldalslågen | ||
| Munning | Sandsfjorden ved Sand | ||
| – Koord. | 59°29′12″N 6°15′04″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Tuftaelva, Håraelva, Ekkjeåna, Lammabekken, Slettedalselva, Hamrabøåna, Tveiteåna, Vekaåna, Steinsåna | ||
| – Venstre | Middalselva, Kvesso, Risbuelva, Kaldevasselva, bekker fra Fjetlandsnuten, Grytøyrelva, Øynaelva, Stølsåa, elv fra Tongavatnet, Roaldkvamsåna, Gaukstølåna, Eivindsåa, bekk fra Dørlevatnet, Steinsvikebekken, Kvilldalsåa, Helganesåna, Stropaåna, Tjøsteimsåna, Mosåna, Fossåna, Heimsåna | ||
 Suldalslågen 59°29′00″N 6°15′00″Ø | |||
Suldalslågen er en elv som renner gjennom Suldal i Rogaland. Elva utgjør den nederste delen av Suldalsvassdraget. Den har sitt opphav ved Suldalsvatnet (69 moh) og munner ut i Sandsfjorden ved tettstedet Sand. Gjuvefoss og Sandsfossen er fosser i Suldalslågen. Suldalslågen er en meget god lakseelv – særlig ved utløpet nedenfor Sandsfossen – og her er det fisket laks helt opp til 34 kilo. Ved Sandsfossen er det et laksestudio der man kan studere laksens ferd opp gjennom en laksetrapp.
Suldalsvassdraget
[rediger | rediger kilde]Suldalsvassdraget er et av de lengste vassdragene på vestlandet og det lengste i Rogaland.
Større innsjøer i vassdraget er
Kraftproduksjon
[rediger | rediger kilde]Suldalslågen er blitt regulert to ganger. Ved Røldal-Suldal-utbyggingen på 1960-tallet ble hele vassdraget ovenfor Suldalsvatnet regulert, mens det ikke var reguleringer i selve lågen. Reguleringen førte imidlertid til større vintervassføring og mindre sommervassføring. Ved utbyggingen av Ulla-Førre på 1980-tallet ble vassdragene Ulla og Førre overført til suldalsiden. Etter at kraftverkene Saurdal og Kvilldal har utnytta fallhøyden flyter også disse vannmassene ut i Suldalsvatnet. For å kompensere for de ekstra vannmassene fra Ulla og Førre reguleres Suldalsvatnet til Hylen kraftverk innerst i Hylsfjorden. Her utnyttes fallet fra Suldalsvatnet ned til havets nivå.
 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Tor Sylte, Laksen og lågen, Stavanger 1981, ISBN 8270960950