Styrakstre
| Styrakstre | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Styrax officinalis L. | |||
| Populærnavn | |||
| styrakstre | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Gruppe | asterider | ||
| Orden | lyngordenen | ||
| Familie | styraksfamilien | ||
| Slekt | Styrax | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog og kratt | ||
| Utbredelse: | det sentrale og østlige middelhavsområdet | ||
Styrakstre (Styrax officinalis) er en løvfellende busk eller lite tre i styraksfamilien.
Den er rikt forgrenet og blir opptil sju meter høy. Kvistene er dekket av hvite hår. Bladene er spredte, ovale til avlange og helrandede. Blomstene er hvite, klokkeformede, har fem–sju kronblad og sitter i klaser på tre–seks. De har en sitrusaktig duft. Frukten er rund og 1,5 cm i diameter. Den er grønn eller gul, er dekket med hvite hår og inneholder ett brunt frø.[1][2][3]
Arten vokser i åpen skog og kratt. I Levanten finnes den i åsene sammen med løvfellende eikearter, Pistacia atlantica og judastre.[2][3] Utbredelsen omfatter Italia, Balkan, Kreta, Kypros, Tyrkia, Syria, Libanon, Palestina og Jordan.[4][5]
I California vokser den svært like Styrax redivivus, som ofte er blitt regnet som en underart eller varietet av Styrax officinalis.[6]
Det hevdes ofte at harpiks fra styrakstreet i antikken ble brukt til parfyme, røkelse og medisin. Carl von Linné er autor for det vitenskapelige navnet, og officinalis viser til medisinsk bruk. Barken inneholder ikke harpikskanaler, og forsøk på å tappe harpiks fra arten i nyere tid har vært mislykket. Det dreier seg kanskje om en forveksling med storaks, som kommer fra orientalsk ambratre (Liquidambar orientalis) i sørlige Anatolia, og med benzoharpiks, som kommer fra andre Styrax-arter.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 173. ISBN 0-7136-7015-0.
- ^ a b O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 140. ISBN 82-562-0490-7.
- ^ a b «Styrax officinalis». Wild Flowers of Israel. Besøkt 14. juni 2017.
- ^ S. Jury (2009). «Styracaceae». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 14. juni 2017.
- ^ «Styrax officinalis». Flora of Israel Online. Besøkt 14. juni 2017.
- ^ P. Fritsch (1996). «Isozyme analysis of intercontinental disjuncts within Styrax (Styracaceae): implications for the Madrean-Tethyan hypothesis». American Journal of Botany. 83 (3): 342–355. ISSN 0002-9122. JSTOR 2446169.
- ^ N. Zeybek (1970). «Liefert Styrax officinalis L. ein Harz?». Berichte der Schweizerischen Botanischen Gesellschaft. 80: 189–193. ISSN 0366-3094. doi:10.5169/seals-56302.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
- (en) Styrakstre i Encyclopedia of Life
- (en) Styrakstre i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Styrakstre hos ITIS
- (en) Styrakstre hos NCBI
- (en) Styrakstre hos The International Plant Names Index
- (en) Styrakstre hos Tropicos
- (en) Kategori:Styrax officinalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Styrax officinalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Styrax officinalis – detaljert informasjon på Wikispecies
