Hopp til innhold

Stikket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stikket
orig. The Sting
Generell informasjon
SjangerKriminal, komedie
Utgivelsesår1973
Prod.landUSA
Lengde129 min.
Språkengelsk
Bak kamera
RegiGeorge Roy Hill
ProdusentTony Bill
Michael Phillips
Julia Phillips
ManusforfatterDavid S. Ward
MusikkMarvin Hamlisch
SjeffotografRobert Surtees
KlippWilliam Reynolds
Foran kamera
MedvirkendePaul Newman
Robert Redford
Robert Shaw
Charles Durning
Prod.selskapUniversal Pictures
Premiere25. desember 1973 (USA)
Eksterne lenker

Stikket (originaltittel: The Sting) er en amerikansk film fra 1973 med Paul Newman og Robert Redford i rollene som to svindlere i 1930-tallets Chicago.

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Stikket var inspirert av boken «The Big Con: The Story of the Confidence man» av lingvisten David W, Maurer (1940). Boken handlet om svindlere som lurte forretningsfolk og entreprenører på 20-og 30-tallet.[1]

Dette var andre, og siste, gang Newman og Redford spilte sammen. Første gang, også da med George Roy Hill, var Butch Cassidy and the Sundance Kid. De to bevarte den humorfylte og lekne dynamikken fra den filmen.[2]

Handlingen foregår i 1930, og begynner i Joliet, en by sørvest for Chicago. Tre bondefangere, Johnny Hooker, Joe Eirie og Luther Coleman, lurer Mottola, en løpegutt for den irske mafiaen, for $11 000. Hooker bruker opp sin del, $3000, på et lite kasino der croupieren blir hintet om å jukse. Da de tre svindlerne møtes, avslører Coleman at han skal trekke seg tilbake med sin sum, og anbefaler en skeptisk Hooker å oppsøke Henry Gondorff for å prøve seg på "Det store spillet". Mens Eirie og Hooker går gatelangs, blir Hooker overfalt av den korrupte politimannen William Snyder, som krever $2000 for å holde navnet til Hooker unna den hevngjerrige mafialederen Doyle Lonnegan. Hooker gir Snyder $2000 i falske sedler, og løper deretter for å advare Luther Coleman. Han er imidlertid for sent ute; Coleman er dyttet utenfor balkongen og ligger død på bakken. Eirie hadde ingen fått med seg at deltok.

På flukt fra Donnegans menn, oppsøker Hooker Gondorff, og finner ham sovende inne i en bordell med karusell, der han gjemmer seg for FBI. Hooker vekker ham, og sammen begynner de å planlegge å sette igang spillet på Lonnegan. Gondorff samler de viktigste menneskene i planleggingen av spillet, og de blir enige om "The wire", det vil si at de benytter seg av en bondefangerteknikk så gammel at sannsynligvis kjenner ikke Lonnegan til det. De setter opp en falsk hesteveddeløpsklubb og får med seg folk som vil være med - inkludert Joe Eirie. Deretter bestiller de en togreise fra New York til Chicago, slik at Gondorff kan spille poker med Lonnegan. Gondorff, under navnet Shaw, framstår som en vulgær og drikkfeldig bookie under pokerlaget. Han jukser bedre enn Lonnegan, og vinner $15 000. Da Lonnegan skal betale, oppdager han at lommeboken mangler. Den ble tidligere stjålet av Billie, horemammaen som har tatt vare på Gondorff.

På oppdrag fra «Shaw», kommer Hooker, med dekknavnet «Kelly» ettersom Lonnegan leter etter ham, for å hente pengene. Kelly forklarer til Lonnegan at han er blitt lurt av Shaw, og at lommeboken hans ble stjålet. Shaw blir først rasende, men spør så Kelly hvorfor han er illojal mot Shaw. Kelly forklarer at han vil ta over operasjonen til Shaw, og at han trenger Lonnegans hjelp. Han sier at han har en alliert, Wes Harmon, som hjelper til med å ordne slik at de vedder på hesteløp etter at løpet er over. Etter litt overtalelse er Lonnegan med. Lonnegan insisterer på å møte Harmon, og dermed må gruppen improvisere. Kid Twist spiller Harmon, som gir gode tips som gjør at Lonnegan tjener penger.

Hooker får videre problemer med Snyder, som har funnet ut at han er i Chicago. Han ble nesten tatt igjen, men kom seg unna. Han lykkes også i å rømme unna leiemorderne til Lonnegan - som altså leter etter Hooker uten å kjenne til «Kelly». Da Lonnegan får høre dette, ber han om at de setter den beste leiemorderen, Salino, på saken. Snyder blir selv tatt med til agent Polk i FBI, som sier at han er interessert i å ta Gondorff på fersken, og derfor får ikke Snyder gripe inn utover å få tak i Hooker. Hooker blir tatt med til FBIs lagerhus, og de tvinger Hooker til å samarbeide for å holde enken etter Luther Coleman ute av fengsel. Hooker insisterer på at FBI ikke skal gripe inn før Lonnegan er lurt.

Hooker lå med en dame som jobbet på den lokale kafeen, men da han våknet, var han alene. På vei til Gondorff møter han henne igjen, men hun blir skutt i hodet av en mann som forklarer til Hooker at hun er Loretta Salino, ansatt for å drepe ham. Da han flytter på liket hennes, ser Hooker skytevåpenet hennes. Han var ansatt av Gondorff for å passe på Hooker.

Harmon, det vil si Kid Twist, ringer til avtalt tid og forteller Lonnegan at han skal plassere alt på Lucky Dan. Lonnegan vedder $500 000 på Lucky Dan, men da han møter Harmon, som har tatt turen ned til klubben, forklarer Harmon fortørnet at han sa «Plass» (altså andreplass) på Lucky Dan. Lonnegan får panikk og krever pengene sine tilbake. Akkurat da kommer FBI inn, og Snyder får ordre om å holde Lonnegan unna pressen som er rett rundt hjørnet. Før Snyder får vekk Lonnegan, avslører Polk at Hooker har hjulpet ham i å ta Gondorff. Gondorff skyter Hooker og Polk skyter Gondorff. Lonnegan insisterer på å få pengene sine, men Snyder forklarer at det er to døde karer der nå, og at han ikke bør trekkes inn i det.

Da Snyder og Lonnegan er borte, reiser Gondorff og Hooker seg, mens alle ler av avslutningen. Polk er også en bondefanger, som har hjulpet Gondorff og Hooker i å få vekk Snyder og Lonnegan, som begge tror at Gondorff og Hooker er døde. Helt mot slutten tar de klubben fra hverandre. Gondorff sier at han må videre, og Hooker blir med uten å vente på sin del - som han uansett bare kommer til å kaste bort.

Annet om filmen

[rediger | rediger kilde]
Scott Joplin: The Entertainer
  • Musiken i filmen, bl.a. det berømte ragtime-temaet «The Entertainer» ble skrevet av Scott Joplin rundt århundreskiftet, og var altså flere årtier gammel når filmen utspiller seg. Musikken ble arrangert av Marvin Hamlisch.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]