My Fair Lady (film)
| My Fair Lady | |||
|---|---|---|---|
| Nasjonalitet | USA | ||
| Sjanger | Romantisk Musikal | ||
| Regissør | George Cukor | ||
| Produsent | Jack Warner | ||
| Manus | Alan Jay Lerner George Bernard Shaw |
||
| Medvirkende | Audrey Hepburn Rex Harrison |
||
| Musikk | Frederick Loewe | ||
| Sjeffotograf | Harry Stradling Sr. | ||
| Klipp | William H. Ziegler | ||
| Filmselskap | Warner Bros. | ||
| Utgivelsesår | 21. oktober 1964 (New York) 25. desember 1964 (USA) 20. mars 1965 (Norge) |
||
| Lengde | 170 min | ||
| Aldersgrense | 7 år (1964) | ||
| Budsjett | $17 millioner | ||
| IMDb-profil | |||
| Medietilsynet | |||
My Fair Lady er en Oscar-belønnet amerikansk filmmusikal fra 1964 regissert og produsert av George Cukor. Hovedrollene spilles av Audrey Hepburn og Rex Harrison, og er basert på musikalen med samme tittel fra 1956.
Den ble belønnet med åtte Oscar, inkludert for Beste film, samt tre Golden Globe en BAFTA og pris av Directors Guild of America.[1]
Handling[rediger | rediger kilde]
Overklassesnobben Higgins er forferdet over at "the queens English" har blitt ødelagt i de lavere klassene i samfunnet. Han sier rett ut at en person som sier "ah" istedet for "I" ikke eier livets rett. Etter et veddemål med en venn tar Higgins til seg Eliza Dolittle for å lære henne opp til å bli en dannet frøken med velartikulert tale. Oppgaven skal vise seg å bli vanskelig for Eliza er ei bestemt ung dame og Higgins metoder fremstår som lingvistiske torturinstumenter. Etterhvert kommer likevel Eliza seg og endelig blir hun tatt med ut blant sosieteten, noe som ikke går helt knirkefritt.
Om filmen[rediger | rediger kilde]
- Anmelderne
Filmen har fått 94% på Rotten Tomatoes.[2] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den fire av fire stjerner under en vurdering i 1994: «...the best stage musical of all time and one of the most loved romances».[3]
VGs anmelder gav den terningkast seks i 1965 og beskrev den som «henrivende»: «Et eventyr, en dagdrøm, en henrivende flukt fra virkeligheten - en film som oppfyller alle de krav man kan stille til moderne, god underholdning. Her er sang, dans, humør, satire, situasjonskomikk, sentimentalitet og «happy ending». Her er skuespilkunst, fotograferingskunst, regiutfoldelse, praktoppbud av toaletter og en ødsling med farver. Her er livet som det ikke er».[4]
Anmelderen for nettstedet CINERAMA gav den terningkast fire i 1999: «Bortsestt fra noen vel høye toner er Audrey Hepburn både god og sjarmerende som Eliza Dolittle. Den morsomme cockney dialekten viker dessverre for et penere språk utover i filmen, men det er vel litt av poenget. Rex Harrison ser ut til å ha det gøy som Higgins, en rolle han også spilte på teater. Rollen ser ut til å være skapt for ham. De andre rollene i filmen er skuffende og de fremstår utelukkende som deler av kulissene».[5]
- Publikum
Filmen innbrakte $72 millioner og ble dermed den mest inntektsgivende filmen for Warner Bros til da.[6] Dens produksjonskostnader var på $17 millioner.[7]
DVD[rediger | rediger kilde]
På slutten av 1990-tallet ble en restaurer versjon utgitt på DVD. Man oppdaget at originalen var ødelagt, og gamle slitte kopier ble samlet inn. De beste bildene fra kopiene ble tatt ut og "renset", deretter satte man alle bitene sammen til en ny film.[5]
Rollebesetning[rediger | rediger kilde]
- Audrey Hepburn : Eliza Doolitle
- Rex Harrison : Professor Henry Higgins
- Stanley Holloway : Alfred P. Doolitle
- Wilfrid Hyde-White : Colonel Hugh Pickering
- Gladys Cooper : Mrs. Higgins
- Jeremy Brett : Freddy Eynsford-Hill
- Theodore Bikel : Zoltan Karpathy
- Mona Washbourne : Mrs. Pearce
- Isobel Elsom : Mrs. Eynsford-Hill
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) My Fair Lady i Internet Movie Database
- (en) My Fair Lady hos Turner Classic Movies
- (en) My Fair Lady hos allmovie
|
||||||||
