Scott Joplin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Scott Joplin
Scott Joplin.jpg
Født24. november 1868
Texas
Død1. april 1917 (48 år)
New York
Yrke Pianist, komponist, banjospiller
NasjonalitetUSA
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Scott Joplin (født 24. november 1868 i Linden i Texas i USA, død 1. april 1917 i New York City) var en amerikansk komponist og pianist. Joplin fikk tilnavnet «kongen av ragtime» og betegnes som den viktigste ragtimekomponisten. Joplin fikk sitt store gjennombrudd med «Maple Leaf Rag» i 1899. Etter dette forsøkte han seg som operakomponist blant annet med Treemonisha i 1911, men dette endte i fiasko.

Hans musikk fikk en overveldende renessanse i 1974, da flere av hans komposisjoner, som for eksempel «The Entertainer» ble brukt i filmen The Sting.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Scott Joplin var sønn av den frigitt slave. Han ble født i Linden. Det er blitt hevdet at han snarere ble født i Texarkana, men det stedet eksisterte ikke da. Som barn lærte han å spille fiolin og fra syvårsalderen fikk han systematisk klaverundervisning av Julius Weiss. Allerede som femtenåring reiste han rundt som barpianist i Texas og Louisiana.

Musiker[rediger | rediger kilde]

Fra 1885 til 1893 levde Joplin som musiker i St. Louis, i honky-tonks og saloons. I 1893 opptrådte han på Verdensutstillingen i Chicago.

Senest fra 1895 oppstod de fleste av hans komposisjoner, som han forfattet dels for eget behov og for sin vokalgruppe The Texas Medley Quartet (som opptrådte i vaudeville-shows). Han ble en av de aller første fremgangsrike ragtime-komponistene. Han fikk anerkjennelse av sine samtidige, og kunne til tider tjene temmelig meget på sine mange oppdrag og salget av noteblader. Men betydelige deler av hans produksjon er gått tapt - det dreier seg om mer komplekse ikke oppførte verker som en musical, en opera og en symfoni.

Etter et ulykkestilfelle, da dan ble frastjålet et velfylt pengeskrin, kom hans fremgangrike virke til avbrudd. Men han fortsatte å offentliggjøre, og kunne atter leve et passabelt liv etter noen års slit.

Scott Joplin var gitt tre ganger. Hans første ekteskap, med Belle, endte i skilsmisse. Hans annen hustru, Freddie, døde av lungebetennelse bare tyve år gammel. Hans tredje kone var Lottie.

Han døde selv i 1917 som følge av tertiær syfilis.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Av Joplins mange rags er de best kjente stykkene The Entertainer og Maple Leaf Rag. Av hans teaterverker er bare operaen Treemonisha (1911; nyinstrumentalisert av Gunther Schuller) i behold. Til president Theodore Roosevelts ære komponerte han operaen A Guest of Honor; den er gått tapt. Tapt er også balletten The Ragtime Dance.

Sammen med James Scott og Joseph Lamb hører Joplin til «The Big Three» av den klassiske utkomponerte ragtime. Hans komposisjoner er gjennomgående pianistisk krevende, så det er også blitt laget en rekke forenklede versjoner. Joplin mente at hans stykker ikke skulle spilles så raskt; mange ganger krever han «slow march time»: «It’s never right to play Ragtime fast». Her skilte han seg ad fra den rasante spillepraksis hos mange av hans samtidige, som derfor spile enklere strukturerte rags som tillot hurtighet men vas mindre musikalsk krevende.

Det er bevart et opptak der Joplin selv fremfører Pleasant Moments for Aeolian Companys Metro-Art-serie på klaverrull.[1][2] Den formidler tidens spilllestil.

Etter Joplins død fortrengte jazzen ragtime for noen tiår i den brede offentlighet, men senere har ragtime fått en renessanse.

Liste over komposisjoner[rediger | rediger kilde]

  • «Please Say You Will» – sang (1895); tekst av Scott Joplin
  • «A Picture of Her Face» – sang (1895); tekst av Scott Joplin
  • «Great Crush Collision March» – marsj (1896)
  • «Combination March» (1896)
  • «Harmony Club Waltz» (1896)
  • «Original Rags» (1899); arrangert av Charles N. Daniels
  • «Maple Leaf Rag» (1899)
  • «Swipesy Cakewalk» (1900) – med Arthur Marshall
  • «Peacherine Rag» (1901)
  • «Sunflower Slow Drag — A Rag Time Two Step» (1901) – med Scott Hayden
  • «Augustan Club Waltz» (1901)
  • «I am thinking of my Pickaninny Days» (1901) – tekst av Henry Jackson
  • «The Easy Winners» – ragtime-twostep (1901)
  • «Cleopha» – Marsj og twostep (1902)
  • «A Breeze From Alabama» – ragtime-twostep (1902)
  • «Elite Syncopations» (1902)
  • «The Entertainer» – ragtime-twostep (1902)
  • «March Majestic» (1902)
  • «The Strenuous Life» – ragtime-twostep (1902)
  • «The Ragtime Dance» – sang (1902); tekst av Scott Joplin
  • «Something Doing» – Cake Walk March (1903) – med Scott Hayden
  • «Weeping Willow» – Ragtime Two Step (1903)
  • «Little Black Baby» (1903); tekst av Louise Armstrong Bristol
  • «Palm Leaf Rag» – slow drag (1903)
  • A Guest of Honor – ragtime-opera (1903) (tapt)
  • «Maple Leaf Rag» – sang (1904) – tekst av Sydney Brown
  • «The Sycamore» – konsertragtime (1904)
  • «The Favorite» – ragtime-twostep (1904)
  • «The Cascades» – rag (1904)
  • «The Chrysanthemum» – An Afro-Intermezzo (1904)
  • «Bethena» – konsertvals (1905)
  • «Binks' Waltz» (1905)
  • «Sarah Dear» (1905) – tekst av Henry Jackson
  • «The Rose-bud March» – twostep (1905)
  • «Leola» – twostep(1905)
  • «Eugenia» (1906)
  • «The Ragtime Dance» – stop-time-twostep (1906)
  • «Antoinette» – marsj og twostep (1906)
  • «Nonpareil» (None to Equal) (1907)
  • «When Your Hair Is Like the Snow» (1907) – tekst av Owen Spendthrift
  • «Gladiolus Rag» (1907)
  • «Searchlight Rag» – synkopert marsj og twostep (1907)
  • «Lily Queen» – ragtime-twostep (1907) – med Arthur Marshall
  • «Rose Leaf Rag» – ragtime-twostep (1907)
  • «Heliotrope Bouquet» – slow drag-twostep (1907) – med Louis Chauvin
  • «Fig Leaf Rag» (1908)
  • «Wall Street Rag» (1908)
  • «Sugar Cane» – ragtime, twostep (1908)
  • «Sensation» – rag (1908); av Joseph F. Lamb, arrangert av Scott Joplin
  • «Pine Apple Rag» (1908)
  • «School of Ragtime – 6 Exercises for Piano» (1908)
  • «Pleasant Moments» – ragtimevals (1909)
  • «Solace – A Mexican Serenade» (1909)
  • «Country Club» – ragtime-twostep (1909)
  • «Euphonic Sounds» – «A Syncopated Novelty» (1909)
  • «Paragon Rag» – «A Syncopated Novelty» (1909)
  • «Stoptime Rag» (1910)
  • «Pine Apple Rag» – sang (1910) – tekst av Joe Snyder
  • Treemonisha (1911) – opera
  • Preludium til tredje akt (1911) – utdrag fra Treemonisha
  • «Felicity Rag» (1911) – med Scott Hayden
  • «Scott Joplin's New Rag» (1912)
  • «Kismet Rag» (1913) – med Scott Hayden
  • «A Real Slow Drag» (1913) (utdrag fra Treemonisha)
  • «Silver Swan Rag» (1914) (i utgangspunktet bare publisert som pianorull; noter publisert i 1971)
  • «Magnetic Rag» (1914)
  • «Pretty Pansy Rag» (ca. 1915) (ufullendt, ikke publisert og tapt)
  • «Recitative Rag» (ca. 1915?) (ufullendt, ikke publisert og tapt)
  • «For the Sake of All» – (ca. 1915) (ufullendt, ikke publisert og tapt)
  • «Morning Glory» (ca. 1915) (ufullendt, ikke publisert og tapt)
  • «Reflection Rag – Syncopated Musings» (1917) (publisert posthumt av Stark, trolig fra et langt eldre ikke publisert manuskript)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Edward Berlin: King of Ragtime: Scott Joplin and his Era. Oxford University Press, Oxford / New York 1994, ISBN 0-19-508739-9.
  • Wolf Kampmann: Reclams Jazzlexikon. Stuttgart 2003, ISBN 3-15-010528-5.
  • Martin Kunzler: Jazz-Lexikon Bd. 1. Rowohlt, Reinbek 2002, ISBN 3-499-16512-0.
  • Gildo De Stefano: Ragtime, jazz & dintorni. Vorwort von Amiri Baraka. Sugarco, Mailand 2007, ISBN 978-88-7198-532-9.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ History of the Pianola Pianola Institute
  2. ^ Worn Axles: Pleasant Moments Arkivert 3 august 2009 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]