Stefania Turkewich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stefania Turkewich
Født25. apr. 1898[1]Rediger på Wikidata
Lviv[1]
Død8. apr. 1977[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
Cambridge[1]
BeskjeftigelseKomponist, pianist, musikkforsker, musikkpedagog Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk
Utdannet vedMusikkonservatoriet i Lviv
Karlsuniversitetet i Praha
Universitetet i Lviv
Universitetet i Wien
Universität für Musik und darstellende Kunst Wien
NasjonalitetØsterrike-Ungarn
West Ukrainian People's Republic
Den ukrainske folkerepublikk
Musikalsk karriere
InstrumentPiano, harmonium, harpe
Aktive år1920–
Stefania Turkewich på Commons

Stefania Turkewich-Lukianovych (født 25. april 1898 i Lviv i Østerrike-Ungarn, død 8. april 1977 i Cambridge i Storbritannia) var en ukrainsk komponist, pianist og musikkolog, anerkjent som Ukrainas første kvinnelige komponist.[3] Arbeidene hennes ble forbudt i Ukraina i sovjettiden.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Stefanias bestefar, Lev Turkevich, og hennes far, Ivan Turkevich, var prester. Hennes mor, Sofia Kormoshiv (Кормошів), var pianist og studerte hos Karol Mikuli og Vilém Kurz og fulgte også den unge Solomiya Krushelnytska.[4]:7 Hele familien var musikalsk og alle spilte et instrument. Stefania spilte piano, harpe og harmonium. Senere fortalte komponisten fra sin barndom om familiens kjærlighet til musikk:

I sentrum for alt var moren min, som spilte fantastisk piano. Som barn var jeg veldig glad i å høre på hennes spill. Så startet vi et salongorkester hjemme hos oss. Vi spilte slik: far på bass …, mor på piano, (Льоньо) Lyonyo på cello, meg på harmonium, (Марійка і Зенко) Marika og Zenko … på fioliner. Far startet også et familiekor. Dette var våre første skritt inn i musikkens verden. Far sparte aldri på penger eller kom med unnskyldninger når det gjaldt vårt musikalske liv.[4]:23

Studier[rediger | rediger kilde]

Midtrekke (fra venstre til høyre): søster Irena, bror Lev (med racket), Stefania, ca. 1915

Stefania begynte sine musikkstudier med Vasyl Barvinsky. Fra 1914 til 1916 studerte hun i Wien som pianist hos Vilém Kurz. Etter første verdenskrig studerte hun med Adolf Chybiński ved Universitetet i Lviv og deltok også på forelesningene hans om musikkteori ved konservatoriet i Lviv.[4]:10

I 1919 skrev hun sitt første musikalske verk – Liturgy (Літургію), som ble fremført flere ganger i St. Georges katedral i Lviv.[5]

I 1921 studerte hun med Guido Adler ved Universitetet i Wien og Joseph Marx ved Universitetet for musikk og scenekunst i Wien, hvor hun ble uteksaminert i 1923 med et lærerdiplom.[5]

I 1925 giftet hun seg med Robert Lisovskyi og reiste med ham til Berlin hvor hun bodde fra 1927 til 1930 og studerte hos Arnold Schönberg og Franz Schreker.[4]:14 I denne perioden, i 1927, ble datteren Zoya (Зоя) født.[6]

I 1930 reiste hun til Praha i Tsjekkoslovakia, studerte hos Zdeněk Nejedlý ved Karlsuniversitetet, og hos Otakar Šín ved konservatoriet i Praha. Hun studerte også komposisjon med Vítězslav Novák ved musikkakademiet. Høsten 1933 underviste hun i piano og ble akkompagnatør ved konservatoriet i Praha. I 1934 forsvarte hun sin doktoravhandling om temaet ukrainsk folklore i russiske operaer.[4]:15 Hun tok doktorgraden i musikkvitenskap i 1934 på det ukrainske frie universitetet i Praha. Hun ble den første kvinnen fra Galicja (som da var en del av Polen) som tok en doktorgrad.

Da hun kom tilbake til Lviv, var hun fra 1934 frem til utbruddet av andre verdenskrig lærer i musikkteori og piano ved konservatoriet i Lviv, og hun ble medlem av Unionen av ukrainske profesjonelle musikere.[5]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Høsten 1939, etter den sovjetiske okkupasjonen av Vest-Ukraina, jobbet Turkewich-Lukianovych som veileder og konsertmester ved operaen i Lviv, og var fra 1940 til 1941 lektor ved konservatoriet der. Etter at konservatoriet ble stengt under den tyske okkupasjonen, fortsatte hun å undervise ved State Musical School. Våren 1944 forlot hun Lviv og reiste til Wien.[5] På flukt fra sovjeterne, i 1946, flyttet hun til Sør-Østerrike, og derfra til Italia, hvor hennes andre ektemann, Nartsiz Lukyanovich, var lege under britisk kommando.[7]

England[rediger | rediger kilde]

Høsten 1946 flyttet Turkewich-Lukianovych til Storbritannia, hvor hun bodde i Brighton (1947–1951). Hun bodde og arbeidet flere steder: London (1951–1952), Barrow Gurney (nær Bristol ) (1952–1962), Belfast (Nord-Irland) (1962–1973) og Cambridge (fra 1973).

På slutten av 1940-tallet gikk hun tilbake til å komponere. Fra tid til annen fungerte hun igjen som pianist, spesielt i 1957 i en serie konserter i ukrainske samfunn i England, og i 1959 på en konsert med pianomusikk i Bristol. Hun var medlem av British Society of Women-Composers and Musicians (som eksisterte til 1972).

Hennes opera Oksana’s Heart ble fremført i Winnipeg (Canada) i 1970 i Centennial Concert Hall, under kunstnerisk ledelse av søsteren Irena Turkevycz-Martynec.[8]

Centennial Concert Hall – søndag klokka 19.30: Ukrainsk barneteater presenterer Heart of Oksana, en opera av Stefania Turkevich-Lukianovich, som er historien om en jente som møter mytologiske figurer i en fortryllet skog mens hun leter etter sine forsvunnede brødre.[9]

Arv[rediger | rediger kilde]

Komposisjonene hennes er moderne i formen, men bruker temaer fra ukrainske folkesanger, når de ikke er ekspresjonistiske.[trenger referanse] Hun fortsatte å komponere gjennom 1970-tallet. Stefania Turkevich døde 8. april 1977 i Cambridge i England.

Komposisjoner[rediger | rediger kilde]

Симфонічні твори – Symfoniske verk[rediger | rediger kilde]

1. Симфонія – Symfoni nr. 1 – 1937

2. Симфонія nr. 2 (a) – Symfoni nr. 2 (a) – 1952

2. Симфонія nr. 2 (b) (2-гий варіант) – Symfoni nr. 2 (b) (2. versjon)

3. Симфонієта – Symphoniette – 1956

4. Три Симфонічні Ескізи – Tre symfoniske skisser – 1975

5. Симфонічна поема – Symfonisk dikt

6. Space Symphony

7. Суіта для подвійного струнного оркестру – Suite for dobbelt strengeorkester

8. Fantasy for Double String Orchestra

Балети – Balletter[rediger | rediger kilde]

9. Руки – Jenta med de visne hendene – Bristol, 1957

10. Перли – Halskjedet

11. Весна (Дитячий балет) – Vår – (Barneballett) 1934-5

12. Мавка (a) – Mavka – 'The Forest Nymph'- 1964-7 – Belfast

12. Мавка (b) – Mavka – 'The Forest Nymph'- 1964-7 – Belfast

13. Страхопуд – Fugleskremsel – 1976

Опера – Opera[rediger | rediger kilde]

14. Мавка – Mavka – (uferdig) basert på Lesia Ukrainkas Forest Song

Дитячі опери – Barneoperaer[rediger | rediger kilde]

15. «Цар Ох» або Серце Оксани – Tsar Okh eller Heart of Oksana – 1960

16. «Куць» – Den unge djevelen

17. «Яринний городчик» – En grønnsakstomt – 1969

Хорові твори – Korverk[rediger | rediger kilde]

18. Літургія – Liturgi fra 1919

19. Псалом Шептицькому – Salme til Sheptytsky

20. До Бою – Før slaget

21. Триптих – Triptych

22. Колискова (А-а, котика нема) – Vuggevise (Ah, ingen katt) 1946

Камерно – Інструментальні твори; Kammer-/instrumentale verk[rediger | rediger kilde]

23. Соната для скрипки о фортепіано – Sonata for fiolin og piano 1935

24. (a) Cтрунний квартет – Strygekvartett 1960–1970

24. (b) Cтрунний квартет – Strygekvartett 1960–1970

25. Тріо для скіль – Trio for fiolin, bratsj og cello – 1970

26. Квінтет для двох скрипок, альта, віолончела фортепіано – Kvintett for to fioliner, bratsj, cellopiano 1960–1970

27. Тріо для флейти, кларнету – Trio for fløyte, klarinett 1972

Фортепіанні Твори – Pianoverk[rediger | rediger kilde]

28. Варіації на Українську тему – Variasjoner på et ukrainsk tema 1932

29. Фантазія: Суїта фортепянна на Українські теми – Fantasia: Suite for piano på ukrainske temaer 1940

30. Імпротету – Impromptu 1962

31. Гротеск – Grotesk 1964

32. Гірська сюїта – Fjellsuite 1966–1968

33. Цикл п'єс для дітей – En serie skuespill for barn 1936–1946

34. Українські коляди та щедрівки – Ukrainske sanger og julesanger

35. Вістку голосить – God tiding

36. Christmas with Harlequin – Jul med Harlequin

Різне – Diverse[rediger | rediger kilde]

Jeg. – Серце – Hjerte – Solostemme med orkester
ii. – Лорелеї – Lorelei – Innleser, harmonium og piano – tekst av Lesia Ukrainka 1919
iii. – Mai – Kan – 1912
iv. – Тема народної пісні – Tema for folkesang
v. – На Майдані – Uavhengighetsplassen – pianostykke
vi. – Не піду до леса з конечкамі – Лемківська пісня – Lemkysang for stemme og strykere

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n2007054923, besøkt 28. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ oppført som Stefania Turkewytsch, Österreichisches Musiklexikon Online ID T/Turkewytsch-Lissowska[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Ukrainian Art Song Project – Stefania Turkewich». Archived from the original on 22. mars 2016. Besøkt 2. februar 2021. 
  4. ^ a b c d e Павлишин, Степанія Стефанівна. Перша українська композиторка: Стефанія Туркевич-Лісовська-Лукіянович, БаК, Lviv 2004.
  5. ^ a b c d Роман Кравець. «Українці в Сполученому Королівстві». Інтернет-енциклопедія. Arkivert fra originalen 27. april 2017. Besøkt 28. august 2018. 
  6. ^ «Зоя Робертівна Лісовська-Нижанківська, the Encyclopedia of Modern Ukraine» (ukrainian). Besøkt 17. desember 2018. 
  7. ^ «Narcyz Lukianowicz (Нарциз Лукіянович)». 
  8. ^ «Svoboda» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. juli 2016. Besøkt 2. februar 2021. 
  9. ^ Winnipeg Free Press, June 6, 1970

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Сокіл-Рудницька М. Пам’яті Стефанії Лукіянович // Вільне Слово. – Торонто, 1977. – 9 і 16 липня. – С. 3.
  • Вовк В. Парастас для Стефанії Туркевич-Лукіянович // Наше Життя. – Нью-Йорк, 1992. – Ч. 5. – С. 6–9.
  • Стельмащук Р. Забутий львівський композитор-неокласик (штрихи до творчого портрета Стефанії Туркевич) // Музика Галичини (Musica Galiciana) / Матеріали Другої міжнародної конференції. – Львів, 1999. – С. 276–281.
  • Павлишин С. Перша українська композиторка // Наше Життя. – Нью-Йорк, 2004. – Ч. 1. – С. 14–16.
  • Павлишин С. Перша українська композиторка: Стефанія Туркевич-Лісовська-Лукіянович. – Львів, 2004.
  • Карась Г. Статика і динаміка жанру дитячої опери у творчості композиторів української діаспори ХХ ст. // Вісник Державної академії керівних кадрів культури і мистецтв. – Київ, 2010. – No. 2. – С. 89–93.
  • Яців Р. Роберт Лісовський (1893–1982): дух лінії. – Львів, 2015. – С. 11, 13, 79–84, 91.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stefania_Turkewich&oldid=24190352»