Hopp til innhold

Kriseutvalget for atomberedskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kriseutvalget for atomberedskap er et norsk statlig utvalg med delegerte fullmakter i akuttfasen av en atomhendelse. Organiseringen av atomberedskapen i Norge er bygget opp rundt Kriseutvalget. Det er Kriseutvalget som er ansvarlig for, og har fullmakt til, å iverksette konsekvensreduserende tiltak.[1]

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet leder Kriseutvalget for atomberedskap.[2]

Beredskapsorganisasjonen består av Kriseutvalget for atomberedskap, Kriseutvalgets rådgivere, Kriseutvalgets sekretariat samt Fylkesmannen som Kriseutvalgets regionale ledd.[3]

Atomberedskapsorganisasjonen er opprettet for å stille ekspertise til rådighet for å håndtere atomhendelser og for å sørge for hurtig iverksettelse av tiltak for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser. Atomhendelser omfatter både ulykker og hendelser som følge av tilsiktede handlinger i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser og ved væpnet konflikt.

Representanter og rådgivere

[rediger | rediger kilde]

Utvalget består av representanter fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, Helsedirektoratet, Kystverket, Mattilsynet, Politidirektoratet og Utenriksdepartementet.

I tillegg er rådgivere utpekt fra Norsk institutt for bioøkonomi, Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Forsvarets forskningsinstitutt, Havforskningsinstituttet, Institutt for energiteknikk, Landbruksdirektoratet, Meteorologisk institutt, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges geologiske undersøkelse, Norsk polarinstitutt, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Veterinærinstituttet og NORSAR.

Kongelig resolusjon av 23. august 2013 gir mandat for Kriseutvalget for atomberedskap og beskriver nærmere Kriseutvalgets oppgaver og sammensetning. I tråd med kongelig resolusjon har Kriseutvalget delegerte fullmakter i akuttfasen av en atomhendelse. Dette innebærer at Kriseutvalget i akuttfasen av en atomhendelse kan gi nødvendige pålegg overfor både statlige og kommunale organer og private og offentlige virksomheter for å sikre en god håndtering av atomhendelsen.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Statens strålevern (2013). «Atomberedskap – Sentral og regional organisering. Kgl.res av 23. august 2013.» (PDF). StrålevernHefte (på norsk) (31). ISSN 0804-4929. Arkivert fra originalen (PDF) 24. april 2017. Besøkt 21. mai 2017. 
  2. ^ https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/innsikt/stralevern-og-atomberedskap/id426446/
  3. ^ «Organisering av beredskapen» (på norsk). Statens strålevern. 12.12.2013. Arkivert fra originalen 8. mai 2017. Besøkt 21. mai 2017. [Artikkelen er oppdatert 20.03.2017] 
  4. ^ https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/innsikt/stralevern-og-atomberedskap/id426446/