Haldenreaktoren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Haldenreaktoren er en 25 MW tungtvannsmoderert og -kjølt kokereaktor. Reaktoren er i drift ca. 50 % av året. Den øvrige tiden benyttes til vedlikehold og inn- og utlasting av eksperimentalutstyr og brensel.

Haldenreaktoren var én av to atomreaktorer i Norge. Den andre finnes på Kjeller utenfor Lillestrøm.

Byggingen av Haldenreaktoren startet i 1955, og reaktoren var i drift fra 1958 til 2018 da den ble lagt ned.[1] Reaktoren ble driftet av Institutt for energiteknikk (IFE) og var tilknyttet Haldenprosjektet.

Reaktoren[rediger | rediger kilde]

Haldenreaktoren ble brukt til undersøkelser av reaktorbrensel og ulike materialers egenskaper og oppførsel ved langtidsbruk i reaktoranlegg. Resultatene fra forskningen inngikk i sikkerhetsvurderinger og sikkerhetssystemer for kjernekraftverk i medlemslandene.

Reaktoren hadde en varmeeffekt på 2MW, og brukte tungtvann som moderator og kjølemiddel. Kjernebrenselet består av lavanriket uran.[2]. Reaktoren ble operert ved atmosfærisk trykk og en kjølevann/moderatur-temperatur på 55 grader celsius.[3]

Varmen fra det sekundære kjølevannet ble brukt til oppvarming av Instituttets bygninger.[4]

Selve reaktoren ligger 100 meter inne i Månefjellet.[5] Haldenreaktoren (HBWR, Halden Boiling Water Reactor) er en tungtvannreaktor av BWR-type (Boiling Water Reactor), men er ingen kraftreaktor. Haldenreaktoren produserer kun damp.

Nedleggelse[rediger | rediger kilde]

Reaktoren ble stanset i mars 2018 for rutinemessig vedlikehold. Under inspeksjon ble det oppdaget feil på en sikkerhetsventil, noe som medførte at oppstarten av reaktoren ble utsatt.[6] I juni 2018 vedtok IFEs styre ikke å starte opp reaktoren igjen, samt ikke søke om ny driftskonsesjon når den nåværende konsesjonen utløper i 2020.[7][8]

Mulig svindel og forskningsjuks[rediger | rediger kilde]

Den 21. november 2020 meldte NRK at ledende ansatte og forskere i selskapet over lang tid på 1990-tallet leverte manipulerte forskningsresultater til sine kunder. Etter at reaktoren ble besluttet stengt, ble det vurdert å selge historiske forskningsdata ettersom disse fremdeles kunne ha kommersiell interesse. Noen ansatte visste at forskningsresultater var blitt manipulert og advarte mot tilgjengeliggjøring av data. Selskapets nye ledelese var ikke kjent med en slik praksis og besluttet da å varsle saken for styret i IFE og norske strålevernmyndigheter.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Haldenreaktoren – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 5. februar 2016. 
  2. ^ https://www.ife.no/no/ife/avdelingerhttps://www.ife.no/no/ife/avdelinger/reaktordrift/reaktordrift. 
  3. ^ http://www-pub.iaea.org/MTCD/publications/PDF/te_1625_web.pdf
  4. ^ https://web.archive.org/web/20160426062016/https://www.ife.no/no/ife/avdelinger/reaktordrift/reaktordrift/reaktordrift/reaktordrift%7Ctittel%3DReaktordrift — IFE|besøksdato=2016-04-25|verk=www.ife.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160426062016/
  5. ^ «Dette er Haldenreaktoren — IFE». www.ife.no. Arkivert fra originalen 5. februar 2016. Besøkt 5. februar 2016. 
  6. ^ Svein-Erik Hole, Tormod Haugstad (6. april 2018). «Oppdaget kritisk feil: Lekkasje i Haldenreaktoren». Teknisk Ukeblad. Besøkt 27. juni 2018. 
  7. ^ «IFE legger ned Haldenreaktoren – ansatte skuffet». Nettavisen. NTB. 27. juni 2018. Besøkt 27. juni 2018. 
  8. ^ «Haldenreaktoren stenges, men IFE satser videre i Halden». Institutt for energiteknikk. 27. juni 2018. Arkivert fra originalen 29. juli 2018. Besøkt 27. juni 2018. 
  9. ^ «Slik lurte atomforskerne verden». NRK. 21. november 2020. Besøkt 21. november 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiki letter w.svgDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.