Spissbåt

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Spissbåt er en fellesbetegnelse på et stort antall varianter av robåter med kjøl over hele Norge. De fleste spissbåter har nokså avrundet stevnbue, og ytterkanten av øverste bord, der det er festet til stevnene, heller utover, slik at det blir trekantede spisser her – derav navnet.

De fleste robåttyper i Norge er derfor i prinsippet spissbåter; de eneste viktige unntakene er Nordlandsbåter og Trøndelagsbåter, der de trekantede spissene dannes av markerte lyrodder opp langs stevnene (men en del andre båter har også nokså lave lyrodder, som forsterker den spisse trekantformen).

I dag brukes betegnelsen 'spissbåt' om de nyere båttypene som oppsto fra slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet, særlig i Nord-Norge og på Møre.

Siden middelalderen har det eksistert distinkte distriktstyper av robåter, og de fleste av disse bygges ennå (Oselver, Strandebarmer, Nordfjordsbåt, Sunnmørsbåt, Nordmørsbåt, Åfjordsbåt, Nordlandsbåt o. fl.). En del – men ikke alle! – av disse er en slags spissbåter, med sine nokså slakt rundede stevner. Siden slutten av 1800-tallet har det oppstått "nye" typer av robåter, som alle er varianter av spissbåt.

Utover på 1900-tallet ble kravene til båtene stadig lettere, for etterhvert var det mest til forsiktig fritidsbruk båtene skulle brukes, og ikke til fiske på havet. Store samfunnsendringer var også på gang, slik at hele båtbyggerpraksisen endret seg, fra sterkt tradisjonsbundet virksomhet i mørke, trange naust og båtskytjer, og med enkelt håndverktøy, til virksomhet i kjellere og andre improviserte lokaler, og med diverse elektriske og motoriserte hjelpemidler.

Disse endringene og forenklingene førte etter hvert til at mange båtbyggere begynte å improvisere over de ulike robåttypene. Etterhvert oppsto et stort antall ulike varianter, tilpasset ulike markedskrav, og nokså forskjellige fra de tradisjonelle, distriktstilknyttede typene.

Ulike moderne spissbåttyper[rediger | rediger kilde]

Best kjent er nok spissbåtene fra Rana og Salten, også kalt spisser, ei spisse i entall, Ranaspisse og Saltdalspisse.

Spissbåtene i Nord-Norge ble ikke minst aktuelle ved innføringen av motoriserte fiskebåter omkring 1900. De gamle nordlandsbåtfæringene var upraktiske som alt-mulig-båter med sine skarpe, steile, høye stevner, lange kjøl og smale form. De satte dessuten store krav både til materialene og til båtbyggerne.

På Møre oppsto en særegen spissbåt som avviker ganske mye fra de "opprinnelige" båtene. Også Strandebarmerne gjennomgikk etterhvert modifikasjoner og forandringer, selv om disse overfladisk sett tilsynelatende er mindre i forhold til "det opprinnelige".

Utover i 1960-årene lærte mange båtbyggere seg å bygge båter med speil bak til påhengsmotor; disse blir kalt tverrskotting eller speilbåt, og er flate bak. De finnes i to versjoner; én der akterspeilet går helt ned på kjølen, og én der et lot svinger et stykke opp, slik at båten under vann blir spiss bak. Den første typen bærer mer enn den siste, og tåler større motor, men den siste typen er bedre å ro, nærmest som en vanlig spissbåt.

En del varianter av spissbåtene ble rett og slett satt i masseproduksjon, f. eks spissbåtene fra Rana båtfabrikk. På 1960-tallet kom den glassfiberarmerte polyesteren i bruk i båtproduksjonen, de fleste kunder ville ha dette på grunn av prisforskjellen, materialets overlegne styrke, at båten stort sett er helt tett, og mindre vedlikehold. Trebåtbyggingen gikk derfor sterkt tilbake, men utover 1990- og 2000-tallet har dette tatt seg noe opp igjen.

«Plastbåtene» er imidlertid sjelden særlig lik tre-spissene; de er hardhendt tilpasset påhengsmotor, og som oftest dårlige å ro. De vanlige fritidsbåtbrukerne bryr seg ikke om dette; de bruker nesten bare påhengs i alle fall, og er helt likegyldige til båtenes ro-egenskaper.

Også de gamle robåttypene har gjennomgått utvikling hele tiden, og på slutten av 1800-tallet hadde de fleste av disse ganske dypt «kjølskjær», dvs at det nederst mot kjølen vanligvis var et nokså bratt kjølrennebord, som gjorde at båten stakk nokså dypt ned i sjøen (Strandebarmer, Oselver o. l. er unntak fra dette).

De fleste spissbåtene som ble bygd utover på 1900-tallet har også dette trekket med det dype kjølskjæret, og i sjøen er dette ofte en fordel, idet sjødyktighet og seilegenskaper blir bedre av det. Men samtidig blir båten noe mer tungrodd, og kan heller ikke ros inn i langgrunne strender. I ferskvann er derfor båtene ofte mer flatbunnet og med mindre kjøl enn i sjøen.

Variantene[rediger | rediger kilde]

Kystspissbåtene[rediger | rediger kilde]

Innlandsspissbåtene[rediger | rediger kilde]

Båtbyggerne[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Spissbåt&oldid=22556006»