Strandebarmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Strandebarmer eller Strandebarmsbåt er betegnele på en robåttype fra Strandebarm i Hardanger, altså en av de Sør-Vestlandske robåttypene (se Sør-Vestlandsbåt).

Strandebarmerne har visstnok ”alltid” vært ekstra brede og dype og med lavt spring i forhold til båter fra Indre Hardanger (se Hardangerbåt), Oselvere o. fl., men også Strandebarmerne ble i gamle dager (for det meste?) bygd av kun 3 bord på hver side, som de fleste andre båter på Sørvestlandet. Vaterbord og skvettlist ble også ofte bygd på en Strandebarmsbåt, ofte av båtbyggeren selv.

Strandebarmerne er godt kjent særlig fra tiden etter 1920–30. De har som oftest 4, 5 eller 6 bord på hver side. (4 bord på hver side og det nederste bordet med stor bredde brukes i flere distrikter på Sørvestlandet, og er så distinkt at man kan snakke om en egen type båt, 4-bords Sør-Vestlandsbåt, altså en lokaltype med langt større utbredelse enn de gamle lokaldistriktene.)

Strandebarmerne fikk stor utbredelse i et meste av Sør-Norge, fordi de var billige, og fordi de hadde flere bord og så mer solide ut enn de mer sofistikerte Oselverne. Begge typer ble livlig markedsført langt ut over sitt distrikt, ikke minst på Sør-Østlandet, men Strandebarmerne fikk langt den største utbredelsen.

Importen av Strandebarmere til Sør-Østlandet (se Sør-Østlandsbåt) har falt sterkt etter ca. 1970, mens typen fortsatt kjøpes på store deler av Sørvestlandet.

Strandebarmeren fikk tydelig innflytelse på utformingen av rosjekter på Sør-Østlandet bygd etter ca. 1950.