Hopp til innhold

Spissbåtene fra Rana og Saltdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ranaspissa og Saltdalspissa er nordnorske varianter av spissbåtene, og ble først bygd omkring 1890. De har blitt solgt i store mengder over hele landet, kjent som anvendelige, robuste og allsidige robåter. I 1915 hadde produksjonen økt til 1200 småbåter i Saltdalen alene.

De gamle, norske båtbyggertradisjonene er minst tusen år gammel, sannsynligvis mer. De har hele tiden utviklet seg, men fra begynnelsen av 1800-tallet ble endringene antakelig kraftigere og hurtigere enn før (selv om overgangen fra hogde til sagde bord på 1700-tallet også var en dyptgående endring over hele landet).

Også i Nord-Norge var det gjennom 1800-tallet store endringer på gang; endringene ble ekstra store da båtbyggerne i Nord-Norge fikk kunnskap om bygging av fartøyer inpirert av listerbåten, som var et resultat av møtet mellom ulike båttradisjoner fra Vest- og Øst-Norge tidlig på 1800-tallet. Listerbåten ble en suksess på lofotfisket, hvor kombinasjonen av å være enkel å seile og lett å ro var vesentlig, i tillegg til at den hadde stor lastekapasitet.

Den gamle nordlandsbåtformen, med de steile stevnene, de ekstra dype og innhule stevnskarpene og den svært lange kjølen, ble etterhvert ansett som upraktisk og umoderne; blant annet er de svært tunge å vende, samtidig som de mindre størrelsene er svært smale og ustabile. Båtbyggerbygdene i Rana og Saltdal utviklet derfor spissbåten som en forminsket utgave av listerbåten, en mer praktisk "all-round-båt". Den har rundere stevner og er bredere enn de "klassiske" Nordlandsbåtene, i tillegg til at den har lavere spring og stevntopper. Den er derfor mer lettvinte å manøvrere, i tillegg til at den er robust og har god lasteevne.

I motsetning til "de klassiske" Nordlandsbåtene, er spissbåtene stivet av tverrskips med tofter som blir festet til båtsidene med et tofte-kne på hver side. I de "klassiske" Nordlandsbåtene har flere av banda (feilaktig kalt "spantene") i stedet beter, tverrbjelker, under toftene; toftene er ofte løse. En spissbåt fra Rana og Saltdalen har tre til fire tofter.

Spissbåtene varierer mellom 12 og 17 fot i lengde, de bygges som to og to og et halvtroms båter, kalt tororing, mens båter med tre rom blir kalt treroring.

Ranaspissa - Ranabåten

[rediger | rediger kilde]

Mens saltdalingene la stor vekt på evnen til å vende ved å ha nokså kort kjøl, valgte ranværingene en relativt lang og rett kjøl i deres variant av spissbåten. Dette representerte en delvis videreføring av den nordlandske robåttradisjonen, der lang kjøl og dype stevnskarper er to av de viktigste særtrekkene. Akter går kjølen vannrett bakover til en skarp knekk opp i bakstevnen. Men ett av bruddene med det tradisjonelle, er at stevnene står rett på kjølen som på en østnorsk sjekte eller snekke, mens man i Saltdal lenge brukte lot mellom kjøl og stevn, som på de fleste "klassiske" robåttypene i landet.

Ranaspissa er en retningsstabil robåt, men vanskeligere å svinge med enn Saltdalspissa, fordi den har lengre kjøl og dypere stevnskarper.

Båtbyggere i Rana solgte tidligere tusener av spissbåter til resten av landet, i skarp konkurranse med Saltdalen.

I Rana og en del andre bygder brukes nesten bare gran til båtbygging, mens man i Salten delvis bruker furu.

Saltdalspissa - Saltdalsbåten

[rediger | rediger kilde]

Saltdalingene holdt lenge på den gamle tradisjonen med lot, flert. lotter, både foran og bak. Det tradisjonelle i det meste av landet – og i Nord-Norge – er at mye av krumningen i endene av båten legges i lottene, som er mellomstykker mellom kjølen og stevnene. Bruken av lotter i Saltdalspissa er nå visstnok mer eller mindre forsvunnet.

Saltdalspissa er rundere i fasongen med kortere kjøl enn Ranaspissa, og har en jevn bue fra kjølen og opp i bakstevnen, i motsetning til Ranaspissa, som har en skarp knekk her. Dette gjør at Saltdalspissa er lettere å vende i trange farvann, som å sno seg mellom fortøyninger og fiskefartøyer på vågen.

Båtbyggere i Saltdal solgte tidligere tusener av spissbåter til resten av landet, i skarp konkurranse med Rana.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata