Speilets to ansikter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Speilets to ansikter
orig. The Mirror Has Two Faces
Generell informasjon
Prod.landUSA USA
Lengde126 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegissørBarbra Streisand
ManusforfatterRichard LaGravenese
Basert påLe Miroir à deux faces 
av André Cayatte
Gérard Oury
ProdusentBarbra Streisand
Arnon Milchan
KomponistMarvin Hamlisch
SjeffotografDante Spinotti
Andrzej Bartkowiak
KlipperJeff Werner
Foran kamera
MedvirkendeBarbra Streisand
Jeff Bridges
Pierce Brosnan
George Segal
Mimi Rogers
Brenda Vaccaro
Lauren Bacall
Austin Pendleton
Annen informasjon
FilmselskapPhoenix Pictures
Arnon Milchan Productions
Barwood Films
DistributørTriStar Pictures
Premiere(r)
  • 15. november 1996 (1996-11-15) (USA)
Budsjett42 millioner dollar
Totalomsetning91 610 201 dollar
Eksterne lenker

Speilets to ansikter (originaltittel The Mirror Has Two Faces) er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1996, produsert og regissert av Barbra Streisand. Manuset til Richard LaGravenese er delvis basert på den franske filmen Le Miroir à deux faces (1958), skrevet av André Cayatte og Gérard Oury. Filmen handler om professoren Rose Morgan som faller pladask for kollegaen Gregory. De gifter seg, men har ulike syn på ekteskapet.

Streisand har også hovedrollen i filmen, og spiller mot blant andre Jeff Bridges, Pierce Brosnan, George Segal, Mimi Rogers, Brenda Vaccaro og Lauren Bacall. Hun har også skrevet filmlåten «I Finally Found Someone» med Marvin Hamlisch, Robert John Lange og Bryan Adams, og spilte den inn med Adams. De ble alle nominert til Oscar for beste sang for arbeidet, men den gikk til «You Must Love Me» fra Evita.[1]

Streisand beskrev filmen som «en sjarmerende kjærlighetshistorie» med «seriøse overtoner om forfengelighet og skjønnhet, det ytre mot det indre».[2] Hun fikk blandet kritikk for arbeidet, og Los Angeles Times skrev at «Streisands manglende evne til å vise seg selv i et mindre smigrende lys undergraver den dramatiske strukturen i historien hun visstnok prøver å fortelle».[3] I tillegg til Oscar-nominasjonen for beste sang ble Bacall nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle, men den gikk til Juliette Binoche for Den engelske pasienten. Bacall vant imidlertid en Golden Globe og en Screen Actors Guild Award for rolleskildringen, og Streisand ble også nominert til en Golden Globe for rolletolkningen sin. Hamlisch ble nominert til en Golden Globe for lydsporet.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The 69th Academy Awards (1997) Nominees and Winners». Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS). Besøkt 10. juni 2016. 
  2. ^ Spada 1995, s. 514
  3. ^ Kenneth Turan (15. november 1996). «Reflection of One Star Is Clear in 'The Mirror Has Two Faces'». Los Angeles Times. Besøkt 27. mars 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]