Spartakusforbundet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Spartacusforbundet»)
Artikkelen inngår i serien om

Kommunisme


Retninger

marxisme · leninisme · venstrekommunisme · rådskommunisme · trotskisme · stalinisme · anarkokommunisme · maoisme · eurokommunisme

Nøkkelbegrep

«fra enhver etter evne, til enhver etter behov» · dialektisk materialisme · historisk materialisme · klassekamp · overskuddsverdi · proletariatets diktatur · arbeiderselvstyre

Marxist-leninistiske sosialiststater

Cuba · Jugoslavia · Kina · Laos · Nord-Korea · Sovjetunionen · Vietnam · flere

I Norge

NKP · AKP · Mot Dag

Personer

Marx · Engels · Lenin · Trotskij · Luxemburg · Stalin · Mao · Che Guevara · flere

Spartakusforbundet (tysk: Spartakusbund) var en sosialistisk organisasjon i Tyskland under første verdenskrig. Den er mest kjent for spartakistopprøret i Berlin i 1919.

Historie[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen oppstod som Gruppe Internationale i 1915, utløst av borgfredspolitikken.[1] Gruppen omfattet bl.a. Rosa Luxemburg, Karl Liebknecht og Clara Zetkin. I artikler kalt «Spartakusbrevene» ble krigen og den sosialdemokratiske partiledelsens tilslutning til krigføringen kritisert. Derfor ble Gruppe Internationale kjent som Spartakusgruppen og kalte seg senere Spartakusforbundet.

Flere av de ledende medlemmene i organisasjonen ble etter hvert arrestert i perioder, og organisasjonens virksomhet forhindret av myndighetene.

Da Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (USPD) ble dannet i 1917, sluttet spartakistene seg til. Men deres program var betydelig mer radikalt enn USPDs.

Etter at den tyske novemberrevolusjonen i 1918 hadde brutt ut, gikk Spartakusforbundet inn for en «rådsrepublikk» bygget på arbeiderråd og soldatråd. Dette lignet tilsynelatende på bolsjevikenes program i Russland, men den ideologiske lederen i Spartakusforbundet, Rosa Luxemburg, stod i virkeligheten for en annen og mer demokratisk sosialisme enn Vladimir Lenin gjorde. Bl.a. slo hun i Hva vil Spartakusforbundet? fast at de bare ville overta regjeringsmakten om det var den klare og utvetydige viljen til flertallet av befolkningen.

Den 30. desember 1918 ble Det tyske kommunistpartiet (KPD) dannet, selv om Rosa Luxemburg hadde frarådet det. I januar 1919 kom det til oppstand i Berlin, med kommunister i spissen. Rosa Luxemburg var uenig i oppstanden, men ble likevel arrestert og henrettet. Det samme ble de to andre fremste lederne i KPD, Karl Liebknecht og Leo Jogiches. Men i flere år fremover var arven etter Spartakusforbundet og Rosa Luxemburg en viktig faktor på den ytterliggående tyske venstresiden, delvis innenfor KPD før dette partiet ble helt dominert av stalinister, og delvis utenfor.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Burkhard Asmuss. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Weimarer Republik». www.dhm.de (tysk). Stiftung Deutsches Historisches Museum. Besøkt 27. desember 2017. «Anfang 1915 formierte sich um Karl Liebknecht und Rosa Luxemburg der radikale Kern der innerparteilichen Opposition gegen die sozialdemokratische Burgfriedenspolitik.»