Soyaolje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Soyabønne med blad.
Biodiesel laget av soya

Soyaolje er en vegetabilsk olje utvunnet av soyabønner. Soya er den viktigste oljeplanten i verden. Produksjonen har økt mye i de senere årene. USA, Brasil, Argentina og Kina er de største produsentene.[1] Soyaolje er den klassiske matoljen i det asiatiske kjøkken. I vekstsesongen 2002–2003 ble det produsert 30,6 millioner tonn soyaolje over hele verden. Dette utgjorde halvparten av produksjonen av matoljer i verden.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Ved behandling av soyabønner for oljeekstraksjon og påfølgende soyamelproduksjon, er valg av bønner med høy kvalitet viktig. Det må være rene, skallfrie, gule soyabønner. Soyabønner med mørkt skall, eller endog bønner med en mørk flate der de var festet, vil etterlate mørke flekker i melet og er uønsket til bruk i kommersiell matproduksjon. Alle kommersielle soyabønner i USA er gule eller gulbrune.

For å produsere soyaolje, knuses soyabønnene. De justeres for fuktighetsinnhold, rulles til flak og blir løsningsmiddel-ekstrahert med kommersiell heksan. Oljen blir så raffinert for ulike bruksområder og enkelte ganger hydrogenert. Soyaolje, både flytende og delvis hydrogenert, blir eksportert, solgt som «vegetabilsk olje», eller benyttes i ulike typer ferdigmat. Resterende soyabønneskall brukes vesentlig som dyrefôr.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Soyaolje inneholder 16 % mettet fett, 23 % enumettet fett og 58 % flerumettet fett.[2] De enkelte fettsyrer er fordelt med 7–10 % alfalinolensyre (C18:3), 51 % linolsyre (C-18:2) og 23 % oljesyre (C-18:1). Soyaolje inneholder også 4 % stearinsyre og 10 % palmitinsyre.

Soyaolje har en relativt høy andel, 7–10 %, linoljesyre, som gir uønsket egenskap der oljen skal stå fremme over tid som i restauranter. På begynnelsen av 1990-tallet utviklet Iowa State University soyaolje med 1 % linoljesyre i oljen.

I 2004 lanserte tre firmaer: Monsanto, DuPont/Bunge, og Asoyia genmodifiserte soyabønner med lavt innhold av linoljesyre med motstandsdyktighet mot plantevernmiddelet Roundup.

Det er forsøkt å herde soyaoljen med hydrogenering. Da brytes dobbeltbindinger som gjør oljen umettet og dermed skapes mettede fettsyrer som betegnes transfettsyrer, i motsetning til den naturlige cis. Transfett antas å ha uheldige helseeffekter. Umettede fettsyrer har høyere frysepunkt enn tilsvarende mettede fettsyrer. For å gjøre den flytende, umettede oljen fast og smørbar, kan hydrogenering gi fast, mettet transfett.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Soyaolje er den klassiske matoljen i det asiatiske kjøkken. Den brukes til steking, baking og som ingrediens i sauser. Soyaolje har ikke insektfrastøtende effekt i seg selv, men brukes som fiksativ til eteriske oljer i insektmidler.[3][4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FAO årbok hos faostat.fao.org
  2. ^ Ulrich Poth, "Drying Oils and Related Products" in Ullmann's Encyclopedia of Industrial Chemistry Wiley-VCH, Weinheim, 2002. doi:10.1002/14356007.a09_055
  3. ^ Barnard DR, Xue RD (Jul 2004). «Laboratory evaluation of mosquito repellents against Aedes albopictus, Culex nigripalpus, and Ochierotatus triseriatus (Diptera: Culicidae)». J Med Entomol. 41 (4): 726–30. doi:10.1603/0022-2585-41.4.726.
  4. ^ Fradin MS, Day JF (Jul 2002). «Comparative efficacy of insect repellents against mosquito bites». N Engl J Med. 347 (1): 13–8. doi:10.1056/NEJMoa011699.