Sommamoen
| Sommamoen | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Landskap | Ytre Ådal | ||
| Prestegjeld | Ådal prestegjeld | ||
| Kommune | Ringerike | ||
| Status | furukledd mo (endemorene) | ||
| Regionsenter | Hallingby | ||
| Oppkalt etter | elva Somma | ||
| Høyde o.h. | 189–195 meter | ||
 Sommamoen 60°18′45″N 10°09′08″Ø | |||
Sommamoen er en furukledd mo på ei stor endemorene etter siste istid. Her gjorde isen åpenbart et stopp og la igjen en israndavsetning, fordi endemorenen endte i sjøkanten. Moen ligger som et et flatt høydedrag rett nord for Somma, ei sideelv til Ådalselva og opphavet til navnet på såvel Sommamoen som Somdalen, Somdalssetra, Somdalen grendehus, Somdalskollen og Somdalsåsen.
Langs vestsiden av moen renner Ådalselva. Tvers over moen i nord-nordvest–sør-sørøst retning går europavei 16, nordover mot Fagernes og Valdres, sørover mot Hallingby og Hønefoss. Nord på moen ligger fabrikkanlegget til Spiralux, som ble etablert i som Bergsund og Nilsen i 1956. Like sør for Spiralux er det avkjøring til Samsjøveien mot øst. Veien fører inn til Somdalsgårdene og boligbebyggelsen i Somdalen, og ender opp ved Samsjøen.
Kulturminner[rediger | rediger kilde]
På brinken av Sommamoen, like nord for Somdalsgårdene og østover langs Samsjøveien, like etter avkjøringen fra europaveien, ligger det det flere små gravfelt fra jernalderen, som et slags bevis for områdets betydning opp gjennom århundrene.
Det største feltet ligger på sørsiden av Samsjøveien og består av ni rundhauger. Alle klart markerte og de fleste har tydelig fotgrøft. Gravfeltet ble påvist av Nils Sundhus Somdalen og har vært vernet siden 19. juni 1968. Det ble kontrollregistert i 2015. Bare noen meter foran de vestre haugene ligger det en annen sirkulær haug, men status og datering for denne lokaliteten er uavklart. Haugen måler imidlertid cirka 8 (øst–vest) x 10 m (nord–sør) og er cirka 1 m høy. Litt lenger øst langs Samsjøveien, like etter innkjøringen til Midtre Somdalen, ligger det et lite gravfelt med tre rundhauger, alle fra jernalderen og med samme vernedato som det større feltet. Enda et lite gravfelt ligger like bortenfor, rett sør for bebyggelsen i Samsjøveien 27 og 29, men disse haugene ble slettet med en feiltakelse i 1967. Begge var imidlertid datert til jernalderen. Like sør for det sletta gravfeltet og i Sølaveien ligger enda et lite gravfelt med to rundhauger fra jernalderen. Dette ble i sin tid påvist av Erik Gundhus og vernet samtidig med de andre feltene. Og like sør for dette ligger nok et lite gravfelt fra jernalderen i Sølaveien. Dette har tre hauger, hvorav to rundhauger og én rundhaug med steinsetning av rundkamp. På grunn av steinsetning kalles dette gravminnet «Kjemperingen». I dag er det 11 rundkampsteiner i ringen, men man antar at det har vært så mange som 15.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Somdalen - R2, Gravfelt med 9 rundhauger». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Somdalen - Haug ubestemt, Haug/Groplokalitet - ubestemt». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Somdalen - R1, Gravfelt med 3 rundhauger». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Somdalen - X1, Gravfelt med 2 rundhauger, slettet i 1967». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Somdalen - R2, Gravfelt med 2 rundhauger». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Somdalen - Kjemperingen, Gravfelt med 2 rundhauger og 1 steinsatt haug». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.