Samsjøveien
| Samsjøveien | |||
|---|---|---|---|
_og_S%C3%B8laveien_(h%C3%B8yre),_Ringerike_kommune.jpg) Samsjøveien til venstre og Sølaveien til høyre. | |||
| Strekning | |||
| Sommamoen–Samsjøen | |||
| Data | |||
| Lengde | 5,3 km | ||
| Status | kommunal vei og bomvei, Ytre Ådal, Ringerike kommune | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Høyeste punkt | 216 moh. | ||
| Tilstøtende riksveier | |||
| E16 (Buskerud)Europavei 16 (Buskerud) | |||
Samsjøveien er en bomvei som tar av østover fra E16 cirka 13 km nord for Hønefoss, omtrent midt på Sommamoen i Ytre Ådal. Samsjøveien går først østover et lite stykke, før den svinger nordover og ender opp ved Samsjøen (207–213 moh) cirka 5,3 km etter avkjøringen fra E16. Samsjøveien går også rundt innsjøen, som har en del hyttebebyggelse. Den automatiske veibommen står cirka 2,4 km fra E16, like nord for småbruket Lystig (275/6) og før man kommer til Sagfossen.
Samsjøveien fører også inn til bebyggelsene i Somdalen og har flere sideveier. Verken sideveiene eller boligbebyggelsen i dalføret blir berørt av veibommen. Veien fikk sitt navn i 1978.[1]
Sideveiene langs Samsjøveien
[rediger | rediger kilde]Sommaveien er den første sideveien langs Samsjøveien. Det er en grusvei som tar av nordover etter kun 35–40 meter og løper parallelt med E16 nordover til Sommaveien 19 og Spiralux i Sommaveien 15. Veien preges av eneboliger langs østsiden av veien fra sør. Smiestien er en grusvei som tar av mot sør cirka 400 meter etter avkjøringen fra E16 og går inn til et lite byggefelt med en håndfull eneboliger. På nordsiden siden av veien, etter cirka 700 meter ligger et område kalt Havreslettskogen, som er synonymt med plassen der tidligere Somma sag (lokalt kalt Sommasaga) holdt til. Saga ble nedlagt helt mot slutten av 1960-åra og utstyret solgt i 1970, men Somma Ved holdt til der siden. Cirka 800 meter inn i Samsjøveien ligger det et lite veikryss, der Somdalsgata tar av mot sør og Kristines vei mot nord. Midtre Somdalen ligger på sørøstsiden av krysset og har adresse Samsjøveien 17. Somdalsgata er en grusvei som fører ned til de tre andre Somdalsgårdene. Kristines vei er en grusvei som går nordover fra krysset og fører blant annet til Somma skytebane og en enebolig i Kristines vei 9, men går videre via bom opp til småbruket Fjellbråtan gnr. 276/70, som ligger rett innunder bygdeborgen på Fjellbråtakollen. Cirka 1,1 km inn i Samsjøveien tar Sølaveien av sørover ved et lite byggefelt og går ned til småbruket Verket gnr. 275/34 og Somma. Også dette er en grusvei. I dette området lå også Somdalen teglverk i sin tid, men det ble nedlagt rundt århundreskiftet 1800/1900. Teglverk er imidlertid opphavet til navnet på småbruket Verket. De andre småveiene ligger under Samsjøveien og har husnummer i rekke følge etter denne veien.
Samsjøveien ender som en sirkelvei rundt Samsjøen, og det ligger mange hytter innsjøen. Lengst nord i innsjøen ligger det også to fraflytta småbruk (finneplasser). På den ene plassen er bygningsmassen borte. Den ligger dessuten akkurat over kommunegrensen mot Jevnaker kommune. Det andre av disse småbrukene ligger idyllisk til på en odde lengst nord i innsjøen. Odden dannes der både Haugerudelva og Hadelandsbekken har sine utløp og danner ei evje. Småbruket på odden heter Finneplassen (gnr. 281/9) og var gjenstand for innspillingene av realityserien Farmen på TV 2 i 2020 (sesong 16|), men under pseudonymet «Samsjø gård».
Kulturminner
[rediger | rediger kilde]På brinken av Sommamoen, like nord for Somdalsgårdene og østover langs Samsjøveien, like etter avkjøringen fra europaveien, ligger det det flere små gravfelt fra jernalderen, som et slags bevis for områdets betydning opp gjennom århundrene.
Det største feltet ligger på sørsiden av Samsjøveien og består av ni rundhauger. Alle klart markerte og de fleste har tydelig fotgrøft. Gravfeltet ble påvist av Nils Sundhus Somdalen og har vært vernet siden 19. juni 1968. Det ble kontrollregistert i 2015. Bare noen meter foran de vestre haugene ligger det en annen sirkulær haug, men status og datering for denne lokaliteten er uavklart. Haugen måler imidlertid cirka 8 (øst–vest) x 10 m (nord–sør) og er cirka 1 m høy. Litt lenger øst langs Samsjøveien, like etter innkjøringen til Midtre Somdalen, ligger det et lite gravfelt med tre rundhauger, alle fra jernalderen og med samme vernedato som det større feltet. Enda et lite gravfelt ligger like bortenfor, rett sør for bebyggelsen i Samsjøveien 27 og 29, men disse haugene ble slettet med en feiltakelse i 1967. Begge var imidlertid datert til jernalderen. Like sør for det sletta gravfeltet og i Sølaveien ligger enda et lite gravfelt med to rundhauger fra jernalderen. Dette ble i sin tid påvist av Erik Gundhus og vernet samtidig med de andre feltene. Og like sør for dette ligger nok et lite gravfelt fra jernalderen i Sølaveien. Dette har tre hauger, hvorav to rundhauger og én rundhaug med steinsetning av rundkamp. På grunn av steinsetning kalles dette gravminnet «Kjemperingen». I dag er det 11 rundkampsteiner i ringen, men man antar at det har vært så mange som 15.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Per Otto Borgen - Ringerike By- og Bygdsleksikon, s. 172.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Somdalen - R2, Gravfelt med 9 rundhauger». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Somdalen - Haug ubestemt, Haug/Groplokalitet - ubestemt». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Somdalen - R1, Gravfelt med 3 rundhauger». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Somdalen - X1, Gravfelt med 2 rundhauger, slettet i 1967». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Somdalen - R2, Gravfelt med 2 rundhauger». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Somdalen - Kjemperingen, Gravfelt med 2 rundhauger og 1 steinsatt haug». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.