Smestadtunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Smestadtunnelen
Smestadtunnelen
Tunnelen sett fra sørvest, juni 2010.

Type:lokk
Sted:Vestre Aker, Oslo
Strekning:Rv150
Åpnet:1983
Lengde:494[1] m
Geo. koor.:59°56′16″N 10°41′2″ØKoordinater: 59°56′16″N 10°41′2″Ø

Smestadtunnelen er en veitunnel med to løp på Ring 3 (riksvei 150) mellom Dalsveien og Monolitveien i Oslo. Hvert av tunnelløpene har to kjørefelt. Hensikten med Smestadtunnelen var å avlaste Smestadkrysset og få sammenhengende firefeltsvei på Store Ringvei. Den er den nest eldste veitunnelen i Oslo etter Brynstunnelen. Arbeidene med tunnelløpene ble påbegynt i 1981 og ferdigstilt i 1983.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byggefasen (1981–1983)[rediger | rediger kilde]

Entreprenørfirmaet Eeg-Henriksen stod for anleggsarbeidene, som på deler av strekningen bestod av kompliserte grunnforhold. Flyktige leirmasser medførte bygging av spuntvegger med støttebjelker ned i jorden på hver side av veien. Man begynte først med strekningen fra Dalsveien i retning Smestadkrysset, noe som medførte omdirigering av trafikken via Heggeliveien og Sørkedalsveien. Det oppstod lange, saktegående køer som et resultat av dette.

Terrorfrykt (2001–2002)[rediger | rediger kilde]

I september 2002 kunne Aftenposten avsløre at Smestadtunnelen kunne kollapse ved brann. Dette kom frem av en hemmelig rapport utarbeidet for Statens vegvesen i november 2001. Faren gjaldt dersom en tankbil e.l. skulle ta fyr inne i tunnelen. Man fryktet dermed at terrorister skulle utnytte denne svakheten. Utbedringer ble utført høsten 2002.[2]

Rehabilitering fra 2015[rediger | rediger kilde]

1. juni 2015 startet Statens vegvesen arbeidet med å oppgradere Smestadtunnelen på Ring 3 i Oslo. Smedstadtunnelen er den første av ti Oslo-tunneler som skal rustes opp fram mot 2019. På landsbasis skal 200 tunneler utbedres.  I hele byggeperioden vil trafikken i begge retninger bli sluset gjennom ett av tunnelløpene, mens det andre rehabiliteres.

Smestadtunnelen er en betongtunnel støpt i åpen byggegrop. Siden den ble åpnet i 1983, har den blitt utsatt for store påkjenninger, blant annet på grunn av vegsalt. Dette har ført til betongskader. Disse skal nå repareres. Dessuten skal det monteres brannbeskyttelsesplater i taket, og det skal etableres et sedimenteringsbasseng for vann som renner inn i tunnelen.

For å hindre at takplatene reduserer frihøyden, må sålen senkes med 10 cm.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vegvesenets vegkart
  2. ^ «Utbedrer tunnelen i høst». Aftenposten. 19. september 2002. Besøkt 29. juni 2013. 
  3. ^ «Helt jevnt i Smestadtunnelen». Arkivert fra originalen 2016-03-04. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Støttebjelker i jorden tirsdag, graving om tre uker. Aftenposten, 5. juni 1981