Slaget ved Djurså

Slaget ved Djurså
Konflikt: Dansk-norske krig 1164-1170
Dato Sommeren 1165 eller 1167 Sted Djurså er det gamle navnet på Grenå øst for Randers, en elv der byen Grenå lå på Djursland, Jylland. Resultat Norsk seier
Stridende parter
Danmark	Norge
Kommandanter og ledere
Ukjent, flåteledelsen var visstnok fraværende.	Erling Skakke og Orm kongebror
Styrker
Ukjent, men kan være på minst hundre fartøyer	Ukjent, <<mange skip>> var i ekspedisjonen til Danmark.
Tap
Ukjent, men alle skip ødelagt.	Ukjent, men lette

Slaget ved Djurså var et sjøslag mellom Erling Skakke og mennene til danekongen Valdemar den store i Djursland i Jylland i 1165. Danene flyktet raskt, og Erling rante skipene deres før han reiste tilbake til Norge.

Slaget omtales av både Snorre Sturlason og Saxo i hver deres historiske verk noenlunge lik måte med få detaljer som skilt lite fra hverandre. Der hadde krigens eneste større slaget funnet sted og som sluttet med seier for nordmennene.

Bakgrunnen

Da Inge Krokrygg var felt under slaget ved Oslo 1161 måtte lendmennene i hans parti under Erling Skakke søke støtte i Danmark der Valdemar den store hadde blitt enekonge etter en langvarig borgerkrig. Etter lange samtaler var de blitt enige om at Viken skulle underlegges dansk herredømme, i bytte mot støtte til lendmannspartiet under Erling Skakke på vegne av hans sønn Magnus Erlingsson. Etter å ha vunnet slaget ved Sekken i 1162 og slaget på Re 1163 hadde han sikret seg seier og dermed underlagt Norge en ny enekonge som blir kronet i 1163 eller 1164.

Ved det tidspunktet dukket avtalen opp om eierskap omkring Viken som danskene hadde gjort krav på i lang tid, og Erling Skakke ville ikke aksepterer bestemmelsene i avtalen. For å sikre seg ryggstøtte for løftebruddet stevnet han et fire-fylkers-ting i Borg der Sarpsborg lå, og viste fram brevet fra Danmark og forklarte kort at han ville overholde avtalen med mindre han ikke får støtte for et løftebrudd. Denne støtten kom fram. På dette punktet strides de to historikerne fordi Saxo lot til å ha ment at Valdemar griper inn på løfter gitt av opprørerne som hadde mistet deres tronpretedent Sigurd Markusfostre ved anklager om maktmisbruk fra en som skulle være hans vasall. Snorre Sturlason kom med historien om tinget i Borg der folkelig støtte var gitt til Erling Skakke. Dette tyder på at Saxo, som hadde kommet med flere feilaktige opplysninger om norske affærer fra før, ikke var helt riktig der fordi Erling Skakke hadde sendt bud som forklarer at det er løftebrudd, til Valdemar som etter Saxo skulle ha mottatt utsendinger fra Norge. Krigsutbruddet var uunngåelig.

Norgestogtet

Norgetoget som det het på norsk, fant sted i våren 1165 og allerede da hadde Valdemar den store sendt forkledde pilegrimer som kom til Nidaros der de tok kontakt med trønderne og fikk til en fordekt avtale mellom dem og danskekongen i vinteren. Erling Skakke ved vårløsningen i Bergen fikk lært om dette og for nordover med tre skip og få menn, kom forbi Agdenes og angriper trønderne i Nidaros som var tatt ved overraskelse fordi de hadde ikke ventet seg ei snekke, ei skute og et proviantskip som seilte med folk for Kristi himmelfartsdag den 13. mai 1165 da folk kom til byen i religiøse fremmøtelse. Under et ting dagen etter, nøytralisere han all opposisjon der stormennene som hadde planlagt svik ble avslørt og dømt. Men dette var bare en avledning som trakk vekk Erling Skakke, for akkurat da var en stor dansk flåte kommet til Viken.

Valdemar den store med sitt tog i Viken er tolket ulikt. Saxo mente han var hyllet som konge i Borg med kongenavn, Snorre derimot mente at danskene hadde få anledninger til å komme på land da, lokalfolk sperret av alle havner og satt opp bueskyttere som skjøt piler etter de som kom for nær. Danskekongen ville prøvde å vinne til seg folkelig støtte, og derfor bad sitt folk om å ikke ta opp kamp eller gå på land for plyndring. Tønsberg var anerkjent som nøkkelen til Viken, så han måtte ta byen som forsvares av stormenn. Disse bare trakk seg opp på Slottsfjellet, omsagt som <<høj klippe>> av Saxo, som var nesten uangripelige for danske styrker. Der måtte Valdemar den store innse at han var uønsket i Viken da hans bud om et ting forblir ubesvart, og biskopene var etter Saxo motvillige å møte opp. Valdemar den store løste sin leidang opp da hans forsyninger var ved å bli tømt, ettersom hans hær på hundrevis av skip var avhengige av å livnære seg på fiendtlige land. Han kunne ikke hindre disse utenfor hans rekkevidde fra å plyndre og herje rundt om i Viken hvor det kom til brutale kamper og herjinger.

Erling Skakke hadde allerede kalt sammen leidang i Trøndelag, Nordlandet og Vestlandet som kan ha vært på hele 150 til 200 skip, men med større og mer mannskapssterke skip med minst seksti mann mens et dansk leidangsskip bare kunne ha 40 til 60 mann. Han kom for sent, for ved Lindesnes fikk han høre at danskekongen var dratt sørover tidligere enn ventet, og dermed også løst opp leidangen og sendt hjem styrkene. Men han tok da sin egen styrke og flere stormenns skip med seg over Skagerrak <<med mange skip>> til Jylland.

Dateringen

Om slaget ved Djurså fant sted i året 1165 som Snorre Sturlason forteller i Heimskringla, eller i året 1167 som Saxo forteller i Danmarkskrøniken, har gjort at det er vansker med datering av slaget etter hvilket år det var. Spesielt vanskelig var det med Saxo som gjør sitt verk i latin og deretter aldri nær oppgir datering eller hjelp for tidsberegning. Saxo her i ettertiden vist seg som en formidabel vanskelighet for moderne historikerne. Men Saxo hadde lagt inn to år mellom Norgestogtet og slaget ved Djurså der han tok inn beretninger om krig mot venderne, Snorre forteller om Erling Skakkes ekspedisjon til Nidaros. Dersom en må regne med at Snorre var opptatt av å <<bevise>> Vikens norskhet er det mulig at Erling Skakkes angrep var kommet i 1167 i virkeligheten. Saxos versjon ville jo ikke Snorre kunne akseptere.

Sjøslaget

Erling Skakke seilte nedover langs Jylland i Kattegat og kom fram til Djursland, der han fikk høre sammen med Orm kongebror at en stor flåte lå i elven Djurså med dens munning. Valget av Djurså som samlingssted for den jyske leidangsflåten både ved utfart og retur var ikke tilfeldig, siden Djurså eller Grenaa under de danske borgerkrigene var en viktig base for flåtestyrker og samling av større styrker for utfart. Da Erling Skakke kom til Djurså måtte skipene ha vært delvis ubevoktet og mange skip kan ha blitt trukket opp på land på begge elvebredder. Etter Saxo vet vi at lederne var dratt vekk. Valdemar den store hadde kalt til seg lederne på leidangsflåten på Vordingborg under et møte hvor Orm kongebrors bror blir anklaget for svik og satt i arrest. Orm Kongebror interessant nok «fant» sin brors skip der i Djurså.

Uten lederne var det en disorganisert og overrasket styrke av jyderne som tok opp kampen med nordmennene, som kan ha hatt flere menn dersom en stor del av jyderne var allerede dratt hjemover fra Djurså. De blir fort overvunnet og dermed måtte flåten rømmes. Erling Skakke og Orm kongebror ranet skipene sammen med kjøpstaden Grenå, og fikk seg en mengde hærfang eller rikt bytte som blir fordelt. Hvor mange skip det var som var rømt og eventuelt ødelagt er ikke kjent, men dersom Danmark hadde en leidang på 600 skip i fire deler hver på 150 til 200 skip kan det ha betydd at 100 skip var i underkant. Ellers er det svært lite om sjøslaget.

Etterspillet

Ifølge Saxo dro Erling Skakke videre over Kattegat til Sjælland, og kan ha herjet langs Øresund til de var kommet til kjøpstaden kalt Købmandehavn der København nå ligger. Roskildebiskopen, Absalon med egne følge var kommet hit med en hær av sjællenderne som forhindret nordmenn fra å kom på land. Der skulle nordmennene ha skutt med pil på danskene fra deres skip, og Absalon våger ikke å komme nær med sitt merke eller fane. Interessant nok kunne ikke skipene kom nær landet der han står, så båter med bueskyttere var sendt for å skyte ned biskopen som var kongens fosterbror. Disse lykkes ikke, båtene vippet for mye. Absalons møte med Erling Skakke under forhandlinger virket litt ensidigt, men så var Absalon Saxos største feil med en grenseløs heltedyrkelse.

Erling Skakke herjer videre. Han lider tilbakeslag ved Sjællands ytterste spiss, og på Halland skal han ha mistet et skip med besetning ved Nisså til hallænderne. Kort etterpå reiste Absalon opp en borg ved Sundholmen og deretter var København grunnlagt. Erling Skakke dro hjemover. I Danmark måtte Valdemar den store ta seg av de politiske konsekvenser ved å la Orm Kongebrors bror Buris Henriksson fengsles, for dette ledet til en ny strid med tyskerne fra Saksen.

Likevel hadde han tid nok for sitt Annet Norgestogt i 1168, som endte nesten like fredelig som det første. Denne gang ble Tønsberg inntatt uten motstand, og fra Slottsfjellet kunne Valdemar den store skue ut, fortalt at stedet var uinntakelige fra naturens side. Men Erling Skakke var ikke uten midler, for nå stilte han opp blider langs fjordene i Viken eller annet sted på Norge. Valdemar den store opplevde at hans menn var alt annet enn innstilt på å være i et land de utvilsomt fant altfor fremmed for dem. Saxos skildring om sjøtoget som skulle ha hendt langs Vestlandet helt opp til Nordlandet, var lite troverdig med tanke på den danske leidangsflåtens begrensninger. Valdemar den store skulle ikke ha møtt betydelig motstand, ennå skulle han ha tatt med seg <<Norges beste skip>> hjemover.

Erling Skakke blir oppmuntret to år etter dette til å slutte forlik med Valdemar den store av sin kone Kristin Sigurdsdotter, og ved sommeren i 1170 rustet han et langskip og dro til Jylland der han lært at danskekongen var i Randers. Det var etter Rügens fall i 1169 så årstallet 1170 var korrekt. Mens Snorre skrev at Erling Skakke med eget følge i brynjer med sverd oppsøkte danskekongen som gav sitt ord på at ikke noe skulle skje Erling Skakke på dansk grunn, mente Saxo at Absalon førte Erling Skakke til Valdemar som derimot var så bitter at Erling Skakke som kalles både jarl og konge, vil snu om Absalon ikke grep inn og gav sitt ord om å beskytte nordmannen. Begge kan ha noe rett i det for Valdemar den store var ikke en mann som kunne styre seg fra ukloke handlinger.

Erling Skakke dro hjem til Norge etter forliket der Viken var underlagt dansk overherredømme gjennom Erling Skakke som jarl fram til sin død. Jarlsdømmet eller hertugsdømmet eksisterte etter dette, utenfor dansk rekkevidde.

Kilder

• Snorre Sturlason, Norges kongesagaer, oversatt av Gustav Storm, Kristiania 1900
• Saxo, Danmarks krønike, 2, oversatt av Frederik W. Horn, København 1898

Autoritetsdata