Slåpetornsigdvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Slåpetornsigdvinge
slåpetornsigdvinge
slåpetornsigdvinge
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cilix glaucata
(Scopoli, 1763)
Norsk(e) navn: slåpetornsigdvinge
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Sommerfugler
Familie: Halvspinnere
Underfamilie: Drepaninae
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar

Habitat: buskmarker med slåpetorn og hagtorn
Utbredelse: Palearktis, Nord-Amerika. I Norge bare noen få steder langs kysten av Østlandet.

Slåpetornsigdvinge (Cilix glaucata) er en sommerfugl som tilhører familien halvspinnere (Drepanidae). Denne lille arten ligner fugleskitt når den sitter stille. Ulikt de andre nordiske artene av gruppen Drepaninae er forvingene ikke sigdformede, og arten ligner mest på en liten måler (Geometridae). I Norge finnes den bare langs kysten lengst i sør, og er sjelden.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En liten (vingespenn 18 – 24 mm), hvit sommerfugl som når den sitter stille ligner sterkt på fugleskitt, den unngår dermed gjerne å bli spist. Forvingene er ikke sigdformede. Den hviler med vingene lagde som et skråtak, ikke flatt som hos målere (Geometridae), som den ellers ligner. Vingene er hvite, forvingen med et lysgrått felt i midten, en mørkere, grå flekk ved bakkanten og lysgrå, halvmåne-formede flekker som danner en bord langs ytterkanten. Bakvingens ytterkant er lysgrå. Larven er rødbrun, med en markert pukkel på tredje kroppsledd.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Slåpetornsigdvingen finnes på åpen, solrik buskmark ved kysten der det vokser hagtorn (Crataegus spp.) og slåpetorn (Prunus spinosa), som er larvens næringsplanter. I Storbritannia er den ganske vanlig rundt hekker som avgrenser åkrer og kanter veiene, der det gjerne er rikelig med slåpetorn og hagtorn. Den har to generasjoner hver sommer, som flyr henholdsvis i mai – juni og fra slutten av juli til slutten av august. Slåpetornsigdvingen er bare funnet på noen få steder i Norge, og da vegetasjonen på disse stedene kan være truet av utbygging og andre aktiviteter knyttet til turisme, er den listet som «sårbar» (VU) på den norske rødlisten fra 2015.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slåpetornstjertvingen er svært vidt utbredt. Den finnes i Nord-Afrika, gjennom det meste av Europa bortsett fra de nordligste områdene, videre østover til Øst-Sibir, og i Nord-Amerika. I Norge er den bare kjent fra noen få lokaliteter langs kysten vestover til Aust-Agder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 24. januar 2019. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]