Skoghøns

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Skogshønsfamilien)
Hopp til navigering Hopp til søk
Skoghøns
Storpræriejerpe (Tympanuchus cupido)
Storpræriejerpe (Tympanuchus cupido)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tetraonini
Leach, 1820
Tetraonidae,
Tetraoninae
Norsk(e) navn: skoghøns
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Hønsefugler
Familie: Fasanfamilien
Underfamilie: Phasianinae
Antall arter: 25
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: nordlige halvkule
Delgrupper:

Skoghøns (Tetraonini) er et tribus som sorterer i underfamilien Phasianinae i fasanfamilien (Phasianidae). Artene lever i tempererte til arktiske områder på den nordlige halvkula. Gruppa består av ti slekter med tilsammen 25 arter, hvorav de fleste er jaktbare.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Mange av artene har spektakulære paringsritualer, der hannene duellerer om retten til å pare seg. Paringsleiken kan være et svært populært skue for mennesker, for eksempel tiurleiken og orrhaneleiken.

Skoghøns eter hovedsakelig vegetabilsk kost, men tar også insekter for å spe på proteinbehovet, spesielt når de før opp unger.

De ble tidligere regnet som en egen familie, Tetraonidae, men plasseres nå i fasanfamilien. Kimball og Braun (2014) fant ut at koklassfasan (Pucrasia macrolopha) var basal i tribuset Tetraonini,[1] men en analyse gjort med komplett mitokondrielt genom plasserer nå denne arten som basal i Phasianini.[2] Denne gruppa er ifølge HBW Alive skoghønsenes nærmeste nålevende slektninger.[3]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til McGowan & Bonan (2017).[3] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kimball, R.T.,and E.L. Braun (2014), Does more sequence data improve estimates of galliform phylogeny? Analyses of a rapid radiation using a complete data matrix, Peer J. 2, e361.
  2. ^ Meiklejohn, K.A., M.J. Danielson, B.C. Faircloth, T.C. Glenn, E.L. Braun, and R.T. Kimball (2014), Incongruence among different mitochondrial regions: A case study using complete mitogenomes, Mol. Phylogenet. Evol. 78, 314-323.
  3. ^ a b McGowan, P.J.K. & Bonan, A. (2017). Pheasants, Partridges, Turkeys, Grouse (Phasianidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]