Fredløshet
Fredløshet, i norrøn tid kalt utlegd[1] og i middelalderen skoggang,[2] betegner en tilstand hvor en person er satt utenfor samfunnet etter et lovbrudd, og fungerte slik i vikingtiden og middelalderen, særlig utbredt i England (Robin Hood) og Skandinavia. Fredløse hadde intet rettsvern, det var straffbart å gi husly til fredløse, og man kunne drepe dem uten å risikere noen straff. Fredløshet ble derfor regnet som en av de hardeste straffene man kunne ilegges.
Etter sin død kunne en fredløs passende gravlegges på stranden «der tidevannet møter torva», ifølge den eldre Gulatingsloven[3] som truer med fredløshet for den som sovner som vetevakt i ufredstid: «Hvis en hær kommer mens han sover, og vetene ikke brenner, da blir han utleg.»[4]
Fredløshet tilsvarer det romerske civiliter mortuus, når en levende person ble betraktet som om vedkommende var avgått ved døden, med bortfall av alle rettigheter.[5]
Ved middelalderens slutt tok folk en fredløshetsdom med stor ro, før de igjen søkte om å bli gjort «gilde menn og gjeve». Den danske ridder Ludvig Nielsen Rosenkrantz (1410 - rundt 1490) satt i en mektig posisjon som riksråd da det i 1486 kom for en dag at han hadde vært fredløs i 32 år.[6] «Ludvig Nielsen har i 32 år vært min fars og min fredløse mann,» uttalte kong Hans. Ridderen var dømt for grov vold mot bonden Peder Eriksen, men hadde unnlatt å betale bøtene til Eriksen og til kongen. Stormenn fikk i stand et forlik i 1486, så fredløsheten bortfalt.[7]
På Frederik IIs tid ble hadde folk heller ikke hastverk med å omgjøre en slik dom. Det gikk 11 år før en borger i Grenå førte vitner på at det i virkeligheten var et vådeskudd som hadde gjort hans sønn til drapsmann og fredløs. På den tid ble folk ofte dømt fredløse for å ha unnlatt å avlegge regnskap, betale en gjeld eller fraflytte en eiendom. En løsning var å betale et «fredkjøp» av kongen som da utstedte et «fredbrev» eller et «oppreisningsbrev».[8]
I 1719 endte en krangel om eiendomsrett til utmark med at Eivind Gudbrandsgard knivstakk Ola Øylien. Som drapsmann ble Eivind kjent som «Eivind Fredlaus» der han holdt seg skjult i fjellene mellom Hallingdal og Indre Sogn fra 1719 og frem til sin død i 1737.[9][10]
Krigshandlingene mellom Danmark og Norge i årene 1289-96 er kjent som «De fredløses krig», ettersom den norske kongen Eirik Magnusson allierte seg med de som var lyst fredløse i Danmark for drapet på kong Erik Klipping, kjent som mordet i Finderup lade.[11] (En lade er en låve.)[12]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://ordbok.uib.no/UTLEGD
- ^ Salvesen, Helge: «skoggang» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. januar 2022 fra [1]
- ^ https://forskning.no/religionshistorie-historie-kriminalitet/slik-sendte-vi-slemme-folk-til-helvete/358239
- ^ Edvard Bull: Nordmenn før oss bind 1 (s. 45), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4
- ^ https://legal-dictionary.thefreedictionary.com/Civiliter+mortuus
- ^ Bruun, Henry: «Ludvig Nielsen Rosenkrantz» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 27. januar 2022 fra [2]
- ^ Johannes Steenstrup: Fredløs (s. 395-96)
- ^ Johannes Steenstrup: Fredløs (s. 397)
- ^ https://www.nrk.no/osloogviken/gammel-drapshistorie-frister-turistene-1.266039
- ^ https://ut.no/turforslag/119512/steinstugu-til-eivind-fredlaus-al-i-hallingdal
- ^ Hørby, Kai; Olsen, Rikke Agnete: «De fredløse og Norge» i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 27. januar 2022 fra [3]
- ^ «Lade», Danske ordbog