Proskripsjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Proskripsjon (av latin proscriptio) det å bli proskribert vil si at man blir offentlig identifisert og erklært fiende av staten. I praksis vil det å havne på en proskripsjonsliste bety fradømmelse av liv og eiendom. Ordet er sterkt politisk ladet og brukes ofte om statsgodkjente mord og forfølgelser. Proskripsjon involverer utslettelse av politiske rivaler eller personlige fiender og ordet brukes ofte i forbindelse med voldelige revolusjoner eller konsolidering av makt.

Proskripsjonene i 82 f.kr.[rediger | rediger kilde]

En av de første proskripsjonene fant sted i 82 f.Kr. da Lucius Cornelius Sulla ble utnevnt som romersk diktator for å redde republikken. Sulla gikk ut og offentliggjorde opptegnelser over de som han anså som statens fiender, og listen ble publisert på Forum Romanum. Enhver mann hvis navn fremgikk av listen, var ved dette fratatt sitt romerske borgerskap og fratatt all beskyttelse fra loven. Det ble gitt dusør til enhver informant hvis opplysninger førte til en proskribert manns død, og den som drepte en proskribert mann, hadde rett til å få en del av hans eiendom, resten overgikk til staten. Ingen person kunne arve penger eller eiendom fra en proskribert mann, og en kvinne som var gift med en proskribert mann kunne ikke gifte seg igjen etter hans død. Mange av proskripsjonens ofre ble halshugget, og deres hoder ble fremvist på spyd oppstilt på Forum Romanum.


Sitat Lister over bannlyste ble hengt opp ikke bare i Roma, men i hver eneste by i Italia. Intet sted gikk fri fra blodsutgytelse - intet gudshus, ingen gjestevenns arnested, intet familiehjem. Ektemenn ble slaktet i armene på sine koner, sønner i armene på sine mødre. Bare en liten del av de døde ble drept fordi de hadde pådratt seg andres vrede eller gjort seg til uvenn med noen; de fleste ble drept for sin eiendoms skyld, og selv bødlene pleide å si at den mannen ble drept på grunn av sitt store hus, den på grunn av sin hage, denne på grunn av sine varme kilder. Sitat
Plutark, tidlig i det andre århundre e. Kr.[1]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Adrian Goldsworthy (2007), Ceasar, s. 61
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.