Single transferable vote

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Single transferable vote (STV), eller overførbare stemmer,[n 1] er en valgordning som ved preferansevalg sikrer proporsjonal representasjon ved å rangere kandidater i valgkretser der flere skal velges. Under opptellingen av stemmene velges kandidater med nok stemmer. Alternativt, dersom ingen har tilstrekkelig antall stemmer, fjernes kandidatene med færrest topp-prioriteringer, og stemmen overføres så til kandidaten som er prioritert på neste plass på stemmeseddelen. Hvordan stemmer som overføres vektes, er avhengig av opptellingsmetoden.

Bruk[rediger | rediger kilde]

STV brukes ved alle valg i Irland og i Malta, for senatsvalg i Australia, for valg til delstatsforsamlinga i Tasmania, for kommunevalg, regionale valg og valg til Europaparlamentet i Nord-Irland, for kommunevalg i Skottland, samt i enkelte kommuner i New Zealand. En variant av STV brukes ved Universitetet i Oslo [1], og Den norske kirke brukte STV ved valgene i 2009 og 2011.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Idèen om overførbare stemmer ble først beskrevet av Thomas Wright Hill i 1821. Systemet forble teoretisk til den danske matematikkprofessor og politikeren Carl Christopher Georg Andræ innførte sin versjon som ble brukt ved forskjellige valg i Danmark mellom 1855 og 1915.

Den kanskje mest kjente tilhenger av STV er den engelske advokaten Thomas Hare som uavhengig kan ha kommet opp med ideen i 1857. Hare var opptatt av at hver velger skulle få vite hvem deres stemme hadde gått til for slik å styrke forholdet mellom velgeren og stemmegivningen, og Hare kvoten er oppkalt etter ham. Thomas Hare, John Stuart Mill og andre tilhengere spredte idèen gjennom det britiske imperiet, og i 1896 overtalte Andrew Inglis Clark parlamentet på Tasmania til å bli det første parlamentet i verden som brukte Hare-Clark systemet.

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

STV gir velgeren muligheten til å rangordne kandidater i preferanseordning og velge kandidater fra ulike partier eller uten partitilknytning. Ordningen sikrer at man kan stemme på kandidaten man helst ønsker uten at stemmen er verdiløs dersom denne kandidaten er langt unna å bli valgt. Taktisk stemming er unødvendig. [2] Ingen plasser eller kandidater er «sikre», og de som velges har personlig har fått mange stemmer, ikke bare det partiet de tilhører.

STV er komplisert å telle, særlig om opptellingsmetoden er avansert. Rekkefølgen på kandidatene på stemmeseddelen kan få betydning. STV krever at alle fyller ut stemmeseddelen sin korrekt, og ved Kirkevalget i Norge i 2009 ble ca 5% av stemmene forkastet. [3], og 10% av stemmene måtte telles manuelt. Den høye andelen som misforstod valgordningen førte til at Den norske kirke endret sin valgordning til listevalg.

Eksempel[rediger | rediger kilde]

I et STV valg trenger en kandidat et minimumsantall av stemmer - kvoten - for å bli valgt. Det mest vanlige er Droop kvote som gis med formelen:

\mbox{Stemmer som trengs} = \left({{\rm \mbox{avgitte stemmer}} \over {\rm \mbox{seter som velges}}+1}\right) + 1

Dersom vi skal velge hva vi skal spise på en fest kan vi bruke STV. Det er 5 kandidater og 3 skal velges. Kandidatene er Appelsin, Pære, Sjokolade, Jordbær og Smågodt. De 20 stemmeberettigede stemmer som oppgitt i tabellen under.

Stemmer x x x x x x x x x x
x x x x
x x x x x x
Førstevalg Appelsin Pære Sjokolade Sjokolade Jordbær Smågodt
Andrevalg Appelsin Jordbær Smågodt

Først må kvoten bestemmes. Med 20 stemmeberettigede og 3 vinnere blir kvoten:

\left({\mbox{20 stemmer} \over {\mbox{3 skal velges}+1}}\right) +1 = \mbox{6 stemmer trengs}

Når stemmsedlene telles blir det som følger:

Kandidat: Appelsin Pære Sjokolade Jordbær Smågodt Resultat
Runde 1 x x x x x x x x x x
x x x x

x x x x
x x Runde 1: Sjokolade vinner, ettersom Sjokolade har flere stemmer enn kvoten.
Runde 2 x x x x x x x x x x
x x
x x x x
x
x x x Runde 2: Sjokolade's overflødige stemmer overføres til Jordbær og Smågodt i henvold til Sjokolade-velgernes andrevalg. Formelen som brukes er:
antall overflødige stemmer/(total antall overførbare stemmer (de som har et andrevalg))* antall andrevalg til kandidaten. Likevel, selv om stemmene overføres, så er det ingen som når kvoten. Derfor elminieres Pære som har færrest stemmer.
Runde 3 x x x x
x x
  x x x x
x x
x x x x
x
x x x Runde 3: Pære's stemmer overføres til andrevalget, Appelsin, og gir Appelsin nok stemmer til å nå kvoten. Appelsin når kvoten uten overflødige stemmer, og derfor blir ingen overført.
Runde 4 x x x x
x x
  x x x x
x x
x x x x
x
x x x Runde 4: Ingen av de som er igjen når kvoten, men Jordbær har flest stemmer, så Smågodt elimineres og Jordbær vinner den siste plassen.

Resultat: Vinnerne er Sjokolade, Appelsin og Jordbær.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det engelske begrepet benyttes oftere også i norsk faglitteratur.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Valgreglement for Universitetet i Oslo
  2. ^ Single Transferable Vote, Electoral Reform Society
  3. ^ «Når alle stemmer teller… Evaluering av demokratireformen i Den norske kirke: Kirkevalget 2009» s. 172

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]