Thomas Hare

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thomas Hare
Thare.png
Født28. mars 1806
England
Død6. mai 1891 (85 år)
Beskjeftigelse Politiker, statsviter, advokat, court reporter
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland

Thomas Hare (født 28. mars 1806, død 6. mai 1891) var en britisk jurist og politisk teoretiker som var tilhenger av endringer i valgsystemet.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han var den eneste sønnen i familien. 14. november 1828 ble han tatt opp som student ved Inner Temple i London, og ble advokat 22. november 1833. I 1853 ble han Inspector of Charities og ble senere Assistant Commissioner on the Royal City Charities Commission, som han skrev flere bøker om. Han var medlem av det konservative partiet, og trakk seg tilbake fra offentligheten i 1846.

Hare fikk åtte barn med sin kone Mary som døde i 21. oktober 1855, og giftet seg igjen 4. april 1872 med Elanor Bowes Benson.

Ideer[rediger | rediger kilde]

Hare ble omtalt som en som brukte sine krefter på å tenke ut et system som ville sikre proporsjonal representasjon for alle klasser i Storbritannia, også minoriteter, i underhuset og andre valgte forsamlinger.[trenger referanse] Hares opprinnelige valgsystem var en stor valgkrets der velgere signerte stemmesedlene sine, men i 1873 hadde han tenkt ut en metode som også tok hensyn til hemmelig valg. Hares metode delte antall stemmer på antall seter, og kandidater med flere stemmer enn kvoten ble valgt.

Med hjelp fra samtidige tenkere som John Stuart Mill og Catherine Helen Spence ble Hares ide om proporsjonal representasjon spredt til hele verden.[trenger referanse] Andrew Inglis Clark bidro til å innføre en valgordning på Tasmania i 1897, som også i dag blir kalt Hare-Clark, og er en versjon av single transferable vote.[1]

Hare har fått sitt navn forbundet med:

Hare publiserte også dommeravgjørelser i en tid der det ikke fantes offisielle rapporter fra domstolene. Dommene i sakene Henderson mot Henderson og Foss mot Harbottle har vært viktige for britisk juss, og sistnevnte har vært hovedprinsippet for rettighetene til aksjeeiere i minoritet i over 160 år.[trenger referanse]

Verk[rediger | rediger kilde]

  • The machinery of representation (1857)
  • A treatise on election of representatives, parliamentary and municipal (1859)
  • The election of representatives parliamentary and municipal: a treatise (1865)

Referanser[rediger | rediger kilde]