Silje-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Silje-saken
Dato15. oktober 1994
Klokkeslett12:30–16:00
StedTiller i Trondheim
UtfallFem år gammel jente drept
Døde eller skadde
Silje Marie Redergård
EtterforskerePolitiet i Trondheim, ved politimester Per Marum
MistenktTre gutter på 4, 5 og 6 år
DomfellelserIngen. De tre antatte gjerningspersonene i 1994 var under den kriminelle lavalder
StatusHenlagt, første gang siden de antatte gjerningspersonene var under den kriminelle lavalder, andre gang på bevisets stilling
Posisjon
Kart
Silje-saken
63°21′35″N 10°23′18″Ø

Silje-saken er en uløst kriminalsak fra 15. oktober 1994, da fem år gamle Silje Marie Redergård ble funnet død i en akebakke på Tiller i Trondheim. Hun var delvis naken og var påført omfattende skader. Ifølge politiet var ugjerningen utført av tre nabogutter på 4, 5 og 6 år. Politiet mente de tre barna kledde henne naken, slo og sparket henne, før de etterlot henne hjelpeløs for å dø i snøen. Saken vakte stor oppmerksomhet, også i utlandet.

Siden guttene var under den kriminelle lavalder, ble de ikke straffeforfulgt.[1][2] I stedet måtte de blant annet gjennomgå psykologiske vurderinger og oppfølging av barnevern og sosialtjeneste. De tre guttene har avvist at de står bak ugjerningen og sier politiet presset dem til en tilståelse.[3]

Saken fikk fornyet oppmerksomhet i Norge og Sverige høsten 2021, gjennom dokumentarserien Drapet i akebakken. I serien fikk politiet sterk kritikk for måten de etterforsket saken og avhørte barna på.[4][5][6]

Saken ble så etterforsket på nytt. 17. februar 2023 ble saken henlagt, og de tre skal anses uskyldige.[7][8]

TV-serie 2021[rediger | rediger kilde]

I november 2021 viste NRK serien Drapet i akebakken, som Brennpunkt har produsert sammen med svenske SVT.[9][10] I serien uttaler flere fagfolk innen etterforskning, psykologi og rettsmedisin seg om saken og politiets etterforskning. Flere av dem kritiserte politiet for måten de avhørte barna på. Politiet ble også kritisert for at de ikke avhørte sentrale vitner, unnlot å analysere potensielle bevis, og for at de aldri nøyaktig fastslo Siljes dødsårsak. Guttene selv sier politiet presset dem til å tilstå.[3] Politiet i Trøndelag uttalte i 2021 at etterforskningen ikke hadde vært god nok, og at de ville gjort etterforskningen og avhørene annerledes om «saken hadde hendt i dag».[4]

Et av hovedproblemene i etterforskningen var at politiet fikk de mistenkte barna til å tilstå. Kort tid etter holdt politiet en pressekonferanse, der de konkluderte med at de tre barna sto bak ugjerningen. Først etter pressekonferansen fikk politiet informasjon om et alternativt hendelsesforløp med andre potensielle gjerningspersoner, men denne dokumentasjonen har forsvunnet fra etterforskningen. I serien gikk politioverbetjent og avhørsekspert Asbjørn Rachlew gjennom etterforskningen og avhørene. Basert på dokumentene i saken ba han riksadvokaten om å se på saken på nytt.[3][11]

De tre guttene sier de er uskyldige og ikke husker hendelsen.[3] Siljes mor er også tvilende til at guttene står bak drapet.[12]

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Silje-saken utløste en omfattende debatt i Sverige og Norge om vold mellom yngre barn. Enkelte eksperter pekte på at videovold og voldelige tv-serier kunne ha utløst eller inspirert til hendelsen i Trondheim. Blant tv-seriene som ble trukket frem, var Mighty Morphin Power Rangers og Teenage Mutant Ninja Turtles. Debatten førte til at TV3 i Danmark, Norge og Sverige i 1994 tok Mighty Morphin Power Rangers av sendeskjemaet.[13][14] Serien kom senere tilbake på svenske skjermer, men ble da omtalt som et «ungdomsprogram».[15] SVT fjernet også Darkwing Duck fra Disneydags.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rights and wrongs: a tale of two killings». The Sydney Morning Herald (engelsk). 22. mars 2010. Besøkt 23. november 2021. 
  2. ^ «The Norway town that forgave and forgot its child killers». the Guardian (engelsk). 20. mars 2010. Besøkt 30. november 2021. 
  3. ^ a b c d Eraker, Harald (18. november 2021). «Mener barn ble presset til å tilstå å ha mishandlet venninnen til døde». NRK. Besøkt 30. november 2021. 
  4. ^ a b «Politiet om Silje-drapet: Ingen tvil om at etterforskningen ikke var god nok». www.vg.no. 28. november 2021. Besøkt 30. november 2021. «Politiet i Trøndelag innrømmer at de ville etterforsket drapet på fem år gamle Silje Marie Redergård annerledes om det hadde skjedd i dag.» 
  5. ^ Adresseavisen (20. november 2021). «Leder: Barn trenger bedre rettssikkerhet». midtnorskdebatt.no. Besøkt 30. november 2021. 
  6. ^ Bergestuen, Svein Tore (27. november 2021). «Rettsstatens omdømmekrise» (norsk). TV 2. Besøkt 30. november 2021. 
  7. ^ Eraker, Harald (17. februar 2023). «Guttene i Silje-saken renvasket etter 28 år» (norsk). NRK. Besøkt 17. februar 2023. 
  8. ^ Johansen, Gunnar Ringen (17. februar 2023). «Renvasker alle tre guttene i Silje-saken: – Har ikke mer å gå etter» (norsk). TV 2. Besøkt 17. februar 2023. 
  9. ^ Sveriges Television AB (2021). «Dokument inifrån: Fallet Silje» (svensk). Besøkt 30. november 2021 – via svtplay.se. «Var det verkligen lekkamraterna som mördade Silje, 5 år? Eller är Norge på väg att få en polisskandal som liknar Kevinfallet? Det är dags att försöka förstå vad som hände i polisutredningen som slutade med att en 4-åring, en 5-åring och en 6-åring pekades ut som gärningsmän. Undersökande serie i fyra avsnitt i samarbete med NRK:s Brennpunkt.» 
  10. ^ «Brennpunkt: Drapet i akebakken». NRK TV. 2021. Besøkt 30. november 2021. 
  11. ^ Aarvåg, Kari-Anne (18. november 2021). «(+) Forsker til NRK: - Anbefaler å granske Silje-saken». adressa.no. Besøkt 30. november 2021. 
  12. ^ Myhr, Kjell-Ivar (18. november 2021). «(+) Mor vil ha saken gjenopptatt: - Alltid tvilt på at Silje ble drept av barn». adressa.no. Besøkt 30. november 2021. 
  13. ^ a b Emilia Tingström, Linus Axelsson. Varför bestiga berg? : Kandidatuppsats från programmet Kultur, samhälle, mediegestaltning (PDF). Norrköping: Linköpings Universitet. s. 19. 
  14. ^ Associated Press (20. oktober 1994). «NORWAY PULLS THE PLUG ON `POWER RANGERS'». Deseret News (engelsk). Besøkt 23. november 2021. 
  15. ^ «Argument i repris» (PDF) (svenska). Statens medieråd. 1997. Arkivert fra originalen (PDF) . 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]