Hopp til innhold

Sigurd Lunde (arkitekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigurd Lunde
Født4. juni 1874[1]Rediger på Wikidata
Bergen[1]
Død3. des. 1936[2]Rediger på Wikidata (62 år)
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Utdannet vedTechnische Universität Berlin
BarnGulbrand Lunde
NasjonalitetNorge

Sigurd Lunde (1874–1936) var en arkitektVestlandet de første tiårene av 1900-tallet.

Han var sønn av oberstløytnant og idrettsleder Oscar Lunde fra Bergen og Bartoline Tillisch fra Vik i Sogn. Sigurd Lunde var gift med Inga Grue (1870–1948), og de fikk sønnen Gulbrand Lunde.

Tilsammen skal Lunde ha fått oppført over 400 bygg før han ble 50 år.[trenger referanse] Lunde var assistent hos Jens Zetlitz Monrad Kielland før han tok sin utdannelse i Berlin og studier i Praha. Han startet eget arkitektkontor i Bergen i 1898. Etter bybrannen i Ålesund 1904 etablerte han kontor her. Mellom 1904 og 1906 skal han ha fått oppført 18 bygninger i Ålesund. De beste bygningene i jugendstil i Ålesund og de beste villaene i Bergen dannet i sin tid skole blant lokale kolleger.[trenger referanse]

Solheim sekundærstasjon i Fjøsangerveien ble tegnet av Lunde i 1915, men flere tilbygg, det siste i etterkrigstiden, endrer helhetsinntrykket.[3] Også Solheim kapell er tegnet av Lunde.[4] Nordnes sjøbad ble også tegnet av ham,[5] og Strandgaten 11. Hybelhuset Nygårdsgaten 4 tegnet han etter bergensbrannen i 1916 for å avhjelpe bolignøden blant enslige kvinner, og bygningen fikk derfor navnet «Damernes hus».[6] I 1919 vant Lunde og Harald Pettersen i lag en konkurranse om et Handelens og sjøfartens hus i Olav Kyrresgate 11; men dette ble oppført i endelig skikkelse av Bredo Greve.[7]

Bygård i Welhavens gate 42 i på Møhlenpris i Bergen (1916).

Med årene kom Lunde til å stå for hele 86 bolighus innenfor Bergens daværende bygrense, og fikk ord på seg for å «bygge bondehuser i Kalfaret», trolig mest med tanke på de to villaene på toppen av Kalfarbakken (Kalvedalsveien 1 og 3) som snart fikk økenavnene «Nogenlunde» og «Ingenlunde».[8] Men tatt i betraktning hans produktivitet er det ikke rart at Lunde ble utsatt for kritikk i sin samtid.[9] I regi av «A/S Ny-Bergen» tegnet Lunde flere bolighus, mange oppført på Landås.[trenger referanse]

  • Villa, Kalvedalsvei 1, Bergen
  • Villa, Kalvedalsvei 3, Bergen
  • Bygård, Øwregata 18, Ålesund, 1904
  • Bygård, Apotekergata 8, Ålesund, byggemeldt 1904
  • Bygård, Hellegata 1, Ålesund, byggemeldt 1904
  • Bygård, Hellegata 2, Ålesund, 1905
  • Bygård, Prestegata 2, Ålesund, 1905
  • Bygård, Kirkegata 27, Ålesund, 1905
  • Bygård, Storgata 6, Ålesund, 1905
  • Bygård, Grimmergata 1, Ålesund, 1905
  • Bygård, Øvre Strandgate 2, Ålesund, 1906
  • Bygård, Rasmus Rønnebergsgate 22, Ålesund, 1906
  • Bygård, Kipervikgata 12, Ålesund, 1906
  • Hotell, Kongens gate 28, Ålesund, 1906
  • Bygård, Buholmgata 5, Ålesund, 1906
  • Villa, Nygårdsvikveien 25, Bergen, 1906 (nå alders- og sykehjem)[10]
  • Bygård, Keiser Wilhelms gate 29, Ålesund, 1907 (revet)
  • Sjøbod og bygård, Kongensgate 19, Ålesund, 1907
  • Gamle Stalheim Hotel
  • Grand, Olav Kyrres gate 11, Bergen
  • Torgallmenningen 4, Bergen
  • Valen asyl (Valemoen, Valen sjukehus), Valen, Kvinnherad, 1909
  • Frøland kraftverk, Samnanger, 1912
  • Dale sykehus, Sandnes, 1913
  • Villa, Kalfarlien 15, Bergen (med Egill Reimers)
  • Solheim sekundærstasjon, Fjøsangerveien 65, Bergen, 1912/1924
  • Bygård, Welhavens gate 42, Bergen, 1916
  • Solheim kapell, Fjøsangerveien 65a, Bergen, 1919
  • Vestre Torggate 5 og 7, Bergen
  • Damernes hus, Nygårdsgaten 4, Bergen

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Bergen kommunale folketelling 1912, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dagbladet, utgitt 4. desember 1936[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Solheim sekundærstasjon
  4. ^ Solheim kapell
  5. ^ Lundes bygninger
  6. ^ «Damehybler i Nygårdsgaten 4»
  7. ^ Alf Bøe: «Før funksjonalismen», Byggekunst nr 5/6 i 1958 (s. 136)
  8. ^ Alf Bøe: «Før funksjonalismen», Byggekunst nr 5/6 i 1958 (s. 126)
  9. ^ Lotte Schønfelder: «Kalfaret - for det bedre borgerskap», 3. februar 2001
  10. ^ «Solsletten alders- og sykehjem». 25. januar 2001. Besøkt 30. august 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]