Sigurd Lunde (arkitekt)
Sigurd Lunde | |||
---|---|---|---|
Født | 4. juni 1874[1] Bergen[1] | ||
Død | 3. des. 1936[2] (62 år) | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
Utdannet ved | Technische Universität Berlin | ||
Barn | Gulbrand Lunde | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Sigurd Lunde (født 4. juni 1874 i Bergen, død 3. desember 1936) var en av de mest produktive arkitektene på Vestlandet de første tiårene av 1900-tallet.
Han var sønn av oberstløytnant og idrettsleder Oscar Lunde fra Bergen og hustru Bartoline Tillisch fra Vik i Sogn. Sigurd Lunde var gift med Inga Grue (1870–1948), og de fikk sønnen Gulbrand Lunde.
Tilsammen skal Lunde ha fått oppført over 400 bygg før han ble 50 år. Lunde var assistent hos Jens Zetlitz Monrad Kielland før han tok sin utdannelse i Berlin og studier i Praha. Han startet eget arkitektkontor i Bergen i 1898. Etter bybrannen i Ålesund 1904 etablerte han kontor her. Mellom 1904 og 1906 skal han ha fått oppført 18 bygninger i Ålesund. De beste bygningene i jugendstil i Ålesund og de beste villaene i Bergen dannet i sin tid skole blant lokale kolleger.
Solheim sekundærstasjon i Fjøsangerveien ble tegnet av Lunde i 1915, men flere tilbygg, det siste i etterkrigstiden, endrer helhetsinntrykket.[3] Også Solheim kapell er tegnet av Lunde.[4] Nordnes sjøbad ble også tegnet av ham,[5] og Strandgaten 11. Hybelhuset Nygårdsgaten 4 tegnet han etter bergensbrannen i 1916 for å avhjelpe bolignøden blant enslige kvinner, og bygningen fikk derfor navnet «Damernes hus».[6]
Tatt i betraktning hans store produksjon, er det ikke rart at Lunde også ble utsatt for kritikk i sin samtid. To av villaene, Kalvedalsveien 1 og 3, fikk økenavnene «Nogenlunde» og «Ingenlunde».[7] I regi av «A/S Ny-Bergen» tegnet Lunde en rekke bolighus, mange oppført på Landås.
Arbeider
[rediger | rediger kilde]- Villa, Kalvedalsvei 1, Bergen
- Villa, Kalvedalsvei 3, Bergen
- Bygård, Øwregata 18, Ålesund, 1904
- Bygård, Apotekergata 8, Ålesund, byggemeldt 1904
- Bygård, Hellegata 1, Ålesund, byggemeldt 1904
- Bygård, Hellegata 2, Ålesund, 1905
- Bygård, Prestegata 2, Ålesund, 1905
- Bygård, Kirkegata 27, Ålesund, 1905
- Bygård, Storgata 6, Ålesund, 1905
- Bygård, Grimmergata 1, Ålesund, 1905
- Bygård, Øvre Strandgate 2, Ålesund, 1906
- Bygård, Rasmus Rønnebergsgate 22, Ålesund, 1906
- Bygård, Kipervikgata 12, Ålesund, 1906
- Hotell, Kongens gate 28, Ålesund, 1906
- Bygård, Buholmgata 5, Ålesund, 1906
- Villa, Nygårdsvikveien 25, Bergen, 1906 (nå alders- og sykehjem)[8]
- Bygård, Keiser Wilhelms gate 29, Ålesund, 1907 (revet)
- Sjøbod og bygård, Kongensgate 19, Ålesund, 1907
- Gamle Stalheim Hotel
- Grand, Olav Kyrres gate 11, Bergen
- Torgallmenningen 4, Bergen
- Valen asyl (Valemoen, Valen sjukehus), Valen, Kvinnherad, 1909
- Frøland kraftverk, Samnanger, 1912
- Dale sykehus, Sandnes, 1913
- Villa, Kalfarlien 15, Bergen (med Egill Reimers)
- Solheim sekundærstasjon, Fjøsangerveien 65, Bergen, 1912/1924
- Bygård, Welhavens gate 42, Bergen, 1916
- Solheim kapell, Fjøsangerveien 65a, Bergen, 1919
- Vestre Torggate 5 og 7, Bergen
- Damernes hus, Nygårdsgaten 4, Bergen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Bergen kommunale folketelling 1912, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dagbladet, utgitt 4. desember 1936[Hentet fra Wikidata]
- ^ Solheim sekundærstasjon
- ^ Solheim kapell
- ^ Lundes bygninger
- ^ Damehybler i Nygårdsgaten 4
- ^ Lotte Schønfelder: «Kalfaret - for det bedre borgerskap», 3. februar 2001
- ^ «Solsletten alders- og sykehjem». 25. januar 2001. Besøkt 30. august 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Valen sjukehus Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.