She Done Him Wrong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
She Done Him Wrong
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør Lowell Sherman
Produsent William LeBaron
Manus Mae West (teaterstykke)
Harvey F. Thew
John Bright
Medvirkende Mae West
Cary Grant
Musikk Ralph Rainger
John Leipold (ukreditert)
Stephan Pasternacki (ukreditert)
Sjeffotograf Charles Lang
Klipp Alexander Hall
Filmselskap Paramount Pictures
Utgivelsesår 27. januar 1933 USA
Lengde 66 min
Budsjett $ 200 000 (estimert)
IMDb-profil

She Done Him Wrong er en amerikansk romantisk komedie fra 1933, regissert av Lowell Sherman og produsert av Paramount Pictures. I hovedrollene spiller Mae West og Cary Grant. Filmen handler om en løssluppen kvinne på 1890-tallet. Manus er skrevet av Mae West, Harvey F. Thew og John Bright, basert på Wests teaterstykke Diamond Lil.

Filmen var kontroversiell da den ble sluppet og ble forbudt i Australia, Java, Latvia og Wien. Den ble likevel en stor suksess og ble nominert til Oscar for beste film.

I 1996 ble filmen utvalgt til bevaring i det amerikanske National Film Registry.

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen forgår i New York på 1890-tallet. Sangerinnen lady Lou jobber på baren til kjæresten Gus Jordan. Han forsyner henne rikelig med diamanter, men uten at han vet det involverer hun seg likevel stadig med nye menn.

Uten at Lou vet det, er Gus involvert en gruppe som driver med hvit slavehandel og prostitusjon for å finansiere de mange diamantkjøpene. Han sender også unge kvinner til San Francisco for å bli lommetyver. To av samarbeidpartnerne hans er russiske Rita og Serge Stanieff. Da en ung jente ved navn Sally prøver å begå selvmord i baren til Gus, lover han Lou å hjelpe henne, men sender henne i stedet avsted for å jobbe som lommetyv.

En menighet holder til i nabohuset til baren, og deres leder, kaptein Cummings, skaper stadig problemer når han prøver å omvende bargjestene. Lou blir øyeblikkelig interessert i Cummings, som, i motsetning til de fleste menn, ikke viser særlig interessert ovenfor henne. Da menigheten til Cummings nesten blir kastet ut fordi at de ikke har mulighet til å betale leien, kjøper Lou bygget til dem uten at Cummings vet om det. Han mistenker likevel at hun er ansvarlig.

Lous tidligere kjæreste, Chick Clark, er en kriminell som soner en dom for å ha prøvd å stjele diamanter til henne. Da Lou besøker ham i fengselet forsikrer hun ham om at hun fortsatt er trofast slik som hun hadde lovet. Chick truer med å drepe henne dersom hun innleder et forhold til en annen mann.

Senere får Lou vite at en svært dyktig politietterforsker som kalles Hauken jobber for å avsløre den kriminelle virksomheten til Gus. Det er imidlertid ingen som vet hvem Hauken er. Da Cummings dukker opp for å spørre om Lou vet hva som har skjedd med Sally, forsikrer hun ham om at hun ikke gjør det.

I mellomtiden har Chick rømt fra fenselet og oppsøker Lou. Han kveler henne nesten på grunn av sjalusi, men hun går til slutt med på at de to skal reise bort sammen. Hun overtaler ham til å komme tilbake etter at hun er ferdig med det neste sangnummeret sitt. Like etterpå blir Lou oppsøkt av Rita som er fra seg av sjalusi etter å ha fått vite at Serge, som hun selv er forelsket i, har vært Lous elsker. Et slagsmål bryter ut mellom de to kvinnene og ved et uhell blir Rita drept av Lou.

Da Lou fremfører sangnummeret sitt stormer politiet baren. Cummings avslører at det er han som er Hauken og arresterer Gus, Serge og Chick. Lou blir også arrestert, men Cummings plasserer henne i vognen sammen med ham selv, i stedet for i fangevognen. Mens de sitter i vognen plasserer han en diamantring på hennes venste finger. Da Lou oppdager at hun har fått en ring på samme fingeren som man har gifteringen på spør hun: «Hvor fikk du den fra... mørke kjekkas?» Han svarer med et lurt smil: «Din ulydige pike», hvorpå hun repliserer: «Det finner du ut».

Sanger[rediger | rediger kilde]

  • «She Done Him Wrong» fremført av Mae West.
  • «Easy Rider» fremført av Mae West.
  • «A Guy What Takes His Time» fremført av Mae West.
  • «Frankie and Johnny» fremført av Mae West.

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

I 1928 skrev Mae West manuset til Broadway-teaterstykket Diamond Lil. West spilte selv hovedrollen i teaterstykket, som handlet om en løssluppen kvinne på 1890-tallet. Til tross for at det var kontroversielt, ble teaterstykket en stor suksess blant publikum.

I 1930 vurderte Universal Pictures å kjøpe rettighetene til Diamond Lil, og muligens også ansette West som en av deres manusforfattere, men valgte å ikke gjennomføre det etter råd fra sensumyndighetene.[1]

I 1932 fikk West filmkontrakt med Paramount Pictures og hadde sin filmdebut i Night After Night samme året. Da filmselskapet ønsket at hun skulle spille inn enda en film, insiterte hun på å filmatisere Diamond Lil. For å unnslippe sensurmyndighetene foreslo filmselskapet å endre tittelen og handlingen slik at det framsto som en helt ny historie.[2] Innspillingen av Ruby Red begynte 25. november 1932, men da Will H. Hays, lederen for Motion Picture Producers and Distributors Association of America og hovedmannen bak den nye sensurloven, fant ut hva de planla, prøvde han å få avsluttet produksjonen.[1] Tre dager senere var Adolph Zukor, stifteren og lederen av Paramount, likevel i stand til å overtale sensurmyndighetene om å fortsette, mot at manuset ble endret og at teaterstykket ikke skulle nevnes i promoteringen av filmen.[2][1] Filmen fikk tittelen She Done Him Wrong, rollefiguren Diamond Lil ble omdøpt til lady Lou. Sensurmyndighetene krevde også at den mannlige hovedrollen ikke skulle ha noen tilknytning til Frelsesarmeen, og denne rollefiguren ble derfor omskrevet til en som tilhørte en uidentifisert menighet. Referansene til hvit slavehandel og prostitusjon måtte også tones ned. Nasjonaliteten til den kvinnelige skurken i filmen ble endret fra brasiliansk til russisk, siden det var et dårlig marked for amerikanske filmer i Sovjetunionen.[2]

John Bright, som tidligere hadde vært med å skrive manuset til The Public Enemy, fikk i oppgave å jobbe med filmens nye manus. Han kom ikke godt overens med West og var heller ikke imponert over hennes manus, som han mente var altfor melodramatisk og preget av dårlige vitser. Bright ønsket å gjøre filmen til en en kriminalfilm. West likte ikke ideen hans og var til slutt i stand til å få filmselskapet på sin side. Da sensurmyndighetene forslo at filmen ville bli mer spiselige dersom den ble endret til en komedie, benyttet West muligheten til å fjerne mange av Brights endringer i manuset og legge til flere av vitsene hennes igjen. Etterhvert ble Bright erstattet av Harvey Thew. Da Will H. Hays foreslo at rollefiguren lady Lous fortid skulle tones ned, la West til en tjenestepikefigur som kjente til hennes tidligere liv, slik at de kunne diskutere det med skjulte referanser.[2]

Marian Marsh skulle opprinnelig ha spille rollen som Sally. Rollefiguren russiske Rosie, spilt av Rafaela Ottiano, ble etterhvert omdøpt til russiske Rita.[1]

Den 9. januar 1933 ble filmen forhåndsvist for sensurmyndighetene for å bli godtkjent. Det ble krevd at replikken «Jeg håper du ikke har sendt de jentene til kysten for å bli lommetyver og innbruddstyver, slik som Flynn tror», måtte tas vekk, for fjerne alle referanser til hvit slavehandel og prostitusjon. Den 13. januar fikk sensurmyndighetene tilsendt et forslag til ny ending fra Paramount. Det ble foreslått at filmselskapet skulle legge til replikken «Du er fortsatt min fange og så snart du skværet opp med loven vil jeg være din fangevokter» på slutten av filmen. I tillegg ble det oppfordret til varsomhet av håndteringen av replikken «Hender er ikke alt», som rollefiguren lady Lou sier etter å ha blitt arrestert og påført håndjern.[1]

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Den 27. januar 1933 hadde filmen premiere. En måned senere beordret sensurmyndighetene at den kontroversielle sangen «Slow Motion Man», også kjent som «A Guy What Takes His Time», skulle sensureres fra alle filmruller i USA og Canada slik at bare åpnings- og avslutningsverset fortsatt var inkludert. I tillegg ble det krevd at scenene med en kvinnelig lommetyv og en pianist som stirret flørtende på en sanger skulle sensureres.[1] Filmen ble likevel forbudt i Australia, Java, Latvia og Wien.[2] Flere lokale sensurkontorer nøyde seg med å sensure noen av replikkene. Etter premieren skrev Sidney Kent, lederen for Fox Film Corporation, et protestbrev til Will H. Hays, der han stilte seg uforstående til at filmen, som etter han menning var verre en Red-Headed Woman, hadde blitt godkjent av sensurmyndighetene.[1]

Filmen hadde et budsjett på 200 000 dollar, der halvparten gikk til West, men spilte inn to millioner dollar da den ble utgitt i USA og en million dollar da den ble utgitt internasjonalt. Dette førte til at Cary Grant, som hadde en av sine første større roller i filmen, for alvor fikk fart på karrieren sin. Han uttalte senere at han hadde lært det meste av det han kunne om å spille i komedier fra å studere Mae West når hun jobbet. Filmens suksess førte også til at timeglassfiguren igjen kom på moten og gjorde andre filmer der handlingen foregår på 1890-tallet populære.[2]

I 1934 ble filmen nominert til Oscar for beste film. Den ble også kåret til en av fjorårets 10 beste filmer av Film Daily og en av fjorårets beste filmer av The New York Times.[1]

Til tross for suksessen nevnes She Done Him Wrong som en en av filmene som førte til at sensurloven ble strengere håndhevet fra 1934.[2] Den 30. september 1935 fikk ikke Paramount godkjent filmen på nytt på grunn av dette.[1]

I 1996 ble filmen utvalgt til bevaring i det amerikanske National Film Registry.

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]