Septemberprogramm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Septemberprogrammet (tysk: Septemberprogramm) var en plan utarbeidet etter oppdrag fra den tyske kansler Theobald von Bethmann-Hollweg noen uker etter utbruddet av første verdenskrig. Det tyske rike regnet med en rask seier, og septemberprogrammet skisserte krigsmålene man satte seg.[1]

Krigsmål[rediger | rediger kilde]

Skisse over tyske krigskrav i Vest-Europa
  • Frankrike skulle avstå territorier nord i landet. Det gjaldt det stålproduserende området Briey, Belfort og vesthellingen av Vogesene til Tyskland, og kyststripen fra Dunkerque til Boulogne-sur-Mer til Belgia eller Tyskland. Landet skulle pålegges krigsskadeerstatning på 10 milliarder Reichsmark, i tillegg til midler til et fond for krigsveteranene, og dessuten betaling av hele den tyske nasjonalgjeld. Dette skulle også hindre Frankrike fra å ruste opp igjen. Den franske økonomi ville bli avhengig av Tyskland,og all handel med Storbritannia ville opphøre. Frankrike skulle nedruste, og avvikle sine befestninger mot nord.
  • Belgia skulle enten annekteres av Tyskland eller (helst) bli en tysk vasallstat. De østligste landsdeler (Liège og Verviers) skulle avstås til Tyskland; muligens også Antwerpen - avstått til et tyskvendt Nederland. Tyskland skulle gis troppe- og marinebaser.
  • Et forstørret Luxembourg skulle bli del av Det tyske rike, utøket med en betydelig del av den belgiske provins Luxembourg og kanskje et hjørne av Longwy fra Frankrike.
  • Det skulle opprettes et sentraleuropeisk økonomisk fellesskap - et Mitteleuropa - mellom på papiret likeverdige parter, men som i virkeligheten ville være dominert av Tyskland. I dette fellesskapet skulle også inngå bufferstater, som Kongeriket Polen (tatt fra russisk territorium).[2] I nord skulle i alle fall Danmark være med, og muligens også Sverige og Norge. Muligens skulle også Italia med.
  • Det tyske kolonialvelde skulle utvides kraftig. Det viktigste ville være et sammenhengende tysk koloniområdet tvers over Afrika, på bekostning av områfdets franske og belgiske kolonier. Det var tanken å la britene beholde sine områder. (Senere skulle ambisjonene komme til å omfatte også mange av de britiske afrikanske kolonier også.)
  • Nederland skulle knyttes tettere til Tyskland, men uten noe som kunne vekke inntrykk av tvang. Ingen deler av det opprinnelige Nederland skulle ha tyske installasjoner. Nederland skulle kanskje få Antwerpen og området rundt, men da tillate tyske garnisoner både i byens citadell og ved munningen av Schelde.

Omstridt betydning[rediger | rediger kilde]

Septemberplanen ble utarbeidet av Kurt Riezler, som arbeidet ved rikskanslerens kontor. Det var innhentet impulser fra de tyske industrielle, militære og økonomiske lederskikt.[3][4]

Ettersom Tyskland tapte krigen, vet man ikke i hvilken grad septemberprogrammet var et noenlunde fasttømret opplegg. Kanskje var planen bare å betrakte som en uformell idemyldring.[5]

I øst hvor Tyskland og Østerrike-Ungarn kom til et punkt der fredsbetingelser kunne dikteres, kom det til traktater om territoriale og økonomiske konsesjoner både fra Russland (Brest-Litovsk-traktaten og Romania (Bucureștitraktaten).[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fritz Fischer, Germany's Aims in the First World War (1967).
  2. ^ Barbara Tuchman: The Guns of August (New York, New York: Macmillan Co., 1962), s.315.
  3. ^ Wayne C. Thompson: In the Eye of the Storm: Kurt Riezler and the Crises of Modern Germany (1980). s. 98-99
  4. ^ a b Raffael, Scheck. «Military Operations and Plans for German Domination of Europe». Besøkt 31. mars 2014. 
  5. ^ Se Raffael Scheck: Germany 1871–1945: A Concise History (2008)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]