Kjønnet formering
Kjønnet formering, forplantning eller seksuell reproduksjon er en form for formering der avkommet utvikles av kjønnsceller (gameter). Det vanlige er at det nye individet blir til ved sammensmeltningen (befruktningen) av to kjønnsceller (f.eks. egg- og sædcelle). Det forekommer imidlertid også arter der avkommet utvikles fra ubefruktede eggceller (se partenogenese og haplo-diploidi).
Årsaker til kjønnet formering
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Opphavet til rekombinasjon
De aller fleste arter har evnen til (også) å formere seg kjønnet. Dette gjelder også mange organismer som vanligvis formerer seg ukjønnet. Grunnen til at kjønnet formering er så utbredt (selv om ukjønnet formering på mange måter er «enklere»), ligger i at den muliggjør rekombinasjonen av gener fra to ulike individer. Avkommet er altså forskjellig fra både foreldrene og søsknene, noe som i mange miljøer er en fordel. Dette gir en genetisk variasjon som beskytter mot parasitter og infeksjoner.[1] Alle organismer som er store nok til at vi kan se dem med det blotte øyet har (med noen meget få unntak) kjønnet formering. Organismer som ikke kan formere seg kjønnet er alle enkle, og oftest små encellede organismer som bakterier og en del protister.[2]
Parring og selvbefruktning
[rediger | rediger kilde]Hos de fleste flercellede organismer, slik som dyr og planter er forplantningen knyttet til paring. Hos en del encelle organismer er det derimot ingen sammenheng mellom de to prosessene. Derfor pleier man å betegne deres tvedelinger som ukjønnet formering, selv om det hos mange av disse artene skjer rekombinasjon. Men selv hos for eksempel dyr kan det gå lang tid mellom paring og forplantning.
Partenogenese og selvbefruktning regnes vanligvis også som kjønnet formering, selv om avkommet i disse tilfellene bare har én forelder. I selvbefruktningens tilfelle (ofte også ved partenogenese) utvikles avkommet fra en eggcelle som har gjennomgått en meiose. Avkommet vil derfor ikke være genetisk identisk med mora.
Hos flercellede organismer vil en befruktet eggcelle (en zygote) gjennomgå cellekløyving og begynne på fosterutviklingen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bell, G. (1982): The Masterpiece Of Nature: The Evolution and Genetics of Sexuality. University of California Press, Berkeley, 378 sider
- ^ Hamilton W. D. (1980). «Sex versus non-sex versus parasite». Oikos. 35: 282–290. doi:10.2307/3544435.