Scelionidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Scelionidae
Scelionidae
Vitenskapelig(e)
navn
:
Scelionidae
Norsk(e) navn: Scelionidae
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Årevinger
Overfamilie: Platygastroidea
Antall arter: ca. 3 000 i verden
587 i Europa
3 i Norge
Habitat: på land
Utbredelse: kosmopolittisk
Delgrupper:

Scelionidae er en delgruppe av årevingene og en familiegruppe blant stilkvepsene. Larvene lever som parasitter på andre leddyr, ofte på eggene.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kroppen varierer mellom de ulike artene fra kraftig og bred, til mer slank. Fargene er vanligvis mørke eller svarte. Men noen arter er gule eller brunlige. Kjønnene er ganske like og mellom 0,5 og 10 millimeter, vanligvis under 3 millimeter.

Mange av artene mangler vinger, de som har vinger har et redusert årenett. Antennenes første ledd (nær hodet) er ekstra langt og knebøyd, eller knekte, slik som hos maur. Siste antenneledd (ytterst) er større enn de andre og noe utvidet. Antennene har omtrent sju ledd.

Larvene er korte og tykke, med en butt ende bak. Hodet er ofte litt skjult, inntrukket i brystet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Scelionidae finnes på en rekke lokaliteter.

Hunnen legger egg i eller på verten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De lever som parasitter, særlig på egg av andre leddyr. De parasitterer ofte gresshopper, teger, sommerfugler, biller og knelere.

Scelionidae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Scelionidae finnes i hele verden, unntatt i Arktis og Antarktis. I Europa finnes 587 arter, hvorav tre er registrert fra Norge[1]

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

I eldre systematikk[2] var det fem delgrupper (underfamilier), men gruppen Platygastrinae er i nyere systematikk en egen familie, Platygastridae, og søstergruppe til Scelionidae.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]