Santa Balbina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Santa balbina.JPG

'

San Saba - santa Balbina interno 1000904.JPG

Santa Balbina, også kalt Santa Balbina all'Aventino, er en kirke, basilica minor og tittelkirke i Roma, viet den hellige jomfrumartyren Balbina. Kirken er ved Via di Santa Balbina i rione San Saba og er i sognet San Saba.[1]

Kirkens historie[rediger | rediger kilde]

Kirken nevnes skriftlig omtalt i et dokument fra synoden i Roma i 595.

Pavene Gregor III (731–741) og Leo III (795–816) lot den ombygge og utsmykke. På 1000-tallet tilkom et kloster tilsluttet kirken. På grunn av områdets usunne tilstand ble kirke og klosteret oppgitt på 1100-tallet; kirken forfalt. På 1200-tallet ble den overlatt til greske munker fra Santa Maria in Cosmedin. De befestet klosteret til vern mot invaderende barbarer og røvere som på denne tid streifet rundt på den romerske campagna.[2]

På initiativ av kardinal Marco Barbo gjennomgikk kirken en gjennomgripende restaurering, og da ble taket lagt om. Pave Klemens VIII lot i 1598 ombygge kirken og gav den absiden med fresker.

Under ledelse av kunsthistoriker og arkitekt Antonio Muñoz ble den restaurert årene 1927–1930. Muñoz' strategi innebar å gjenstille kirken til det utseende han trodde at den hadde hatt i middelalderenb; han hadde imidlertid sjelden arkeologiske bevis for sine meninger. Senere tillegg, som under barokken, behandlet han med forakt. I Santa Balbina lot Muñoz blant annet gjenåpne vinduer som var blitt murt igjen eller forminsket; de tre vinduer i ble også foresett med transennae, det vil si en slags perforert skjerm i stein eller marmor.[3] I følget Ferruccio Lombardi ødela Muñoz flere kunsthistorisk verdifulle arkitektoniske elementer.[2]

Interiøret[rediger | rediger kilde]

Kirken har ett skip med abside. I absidens halvkuppel har Anastasio Fontebuoni freskemalt Den forherligede Kristus med de hellige Balbina, Quirinus og Felicissimus; fresken er fra 1623. Under høyalteret venereres Balbinas, Quirinus og Felicissimus' relikvier.[2]

Interiøren har ti sidekapell, fem på hver side.[4] Flere av kapellene er imidlertid ikke i bruk.

Høyre side[rediger | rediger kilde]

Cappella di San Pio da Pietrelcina

Første sidekapell til høyre er viet den hellige Padre Pio. Foruten en moderne statue av hem er det i kapellet et freskefragment fra 1300-tallet.

Cappella di San Giovanni da Capestrano

Andre kapell er viet den hellige Giovanni da Capistrano. Alterbildet er Jomfru Maria åpenbarer seg for den hellige Giovanni da Capistrano.

Cappella di Nostra Signora di Lourdes

Tredje kapell et viet Vår Frue av Lourdes. I kapellet er statuen Vår Frue av Lourdes og ytterligere freskefragment fra 1300-tallet.

Cappella del Santissimo Crocifisso

Dette kapell er viet den korsfestedee Kristus. Alteret prydes av relieffet Korsfestelsen, utført av Mino da Fiesole i 1460.

Cappella di Santa Margherita da Cortona

Det femte kapellet var tidligrre virt den hellige Margareta av Cortona.

Venstre side[rediger | rediger kilde]

Cappella della Madonna di Fátima

Tredje sidekapell til venstre er viet Vår Frue av Fátima. Kapellet hyser blant annet en 1200-tallsfreske forestillende Kristus og Jomfru Maria med fire apostler, attribuert til Pietro Cavallinis skole.

Cappella di Sant'Antonio di Padova

Femte sidekapell er viet den hellige Antonius av Padova og har en moderne statue av ham.

På fasadens innervegg er Stefano de Surdis gravmonument, et cosmatarbeid fra 1303.[4][5]

Kirken i tidlige fortegnelser[rediger | rediger kilde]

Katalog År Navn
Catalogo di Cencio Camerario 1192 sce. Balbine[6]
Il Catalogo Parigino ca 1230 s. Balbina[7]
Il Catalogo di Torino ca 1320 Ecclesia sancte Balbine titulus presbiteri cardinalis[8]
Il Catalogo del Signorili cirka 1425 sce. Balbine[9]

Tittelkirke[rediger | rediger kilde]

Kirken ble stiftet som tittelkirke på 500-tallet.[10]

Kardinalprester 1200- til 2000-talet

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Næreaste tunnelbanestasjon er Metropolitana di Roma B.svg Circo Massimo.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Chiesa rettoria Santa Balbina all'Aventino» (italiensk). Diocesi di Roma. Arkivert fra originalen 11. januar 2020. Besøkt 11. januar 2020. 
  2. ^ a b c Lombardi 1993, s. 368
  3. ^ Racheli 2000, s. 97
  4. ^ a b Ausenda 2002, s. 509
  5. ^ Rendina 2000, s. 42
  6. ^ «Il Catalogo di Cencio Camerario (1192)». Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo. Besøkt 11. januar 2019. 
  7. ^ «Il Catalogo Parigino (circa il 1230)». Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo. Besøkt 11. januar 2019. 
  8. ^ «Il Catalogo di Torino (circa il 1320)». Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo. Besøkt 11. januar 2019. 
  9. ^ «Il Catalogo del Signorili (cr. 1425)». Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo. Besøkt 11. januar 2019. 
  10. ^ «S. Balbina». The Cardinals of the Holy Roman Church (engelska). Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 12. januar 2020. Besøkt 12 .januar 2020.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Le chiese di Roma dal secolo IV al XIX (italiensk). Roma: Edizioni del Pasquino. 1982. s. 590–591. 
  • Le chiese di Roma dal secolo IV al XIX (italiensk). Roma: Edizioni R.O.R.E. di N. Ruffolo. 1942. s. 1260. 
  • Roma (italiensk). Milano: Touring Club Italiano. 2002. s. 508–509. ISBN 88-365-2541-5. 
  • Le chiese di Roma nel medio evo (italiensk). Firenze: Leo S. Olschki. 1927. s. 203–204. 
  • Roma: chiese, conventi, chiostri: progetto per un inventario 313—1925 (italiensk). Roma: Edilstampa. 1993. s. 368. 
  • Restauro a Roma 1870–2000: architettura e città (italiensk). Venezia: Marsilio Editori. 2000. ISBN 88-317-7334-8. 
  • Guida insolita ai misteri, ai segreti, alle leggende e alle curiosità delle Chiese di Roma (italiensk). Roma: Newton & Compton. 2000. s. 42. ISBN 88-8289-419-3. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Santa Balbina (Rome) – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons