John Kemp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
John Kemp
Cardinal John Kemp.jpg
Født1380[1]Rediger på Wikidata
KentRediger på Wikidata
Død22. mars 1454Rediger på Wikidata
CanterburyRediger på Wikidata
Gravlagt CanterburykatedralenRediger på Wikidata
Utdannet ved Merton CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, katolsk prest, dommerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata

John Kemp (født ca. 1380 i Wye i Kent i England, død 22. mars 1454 i London) var engelsk statsmann og en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var i hele sin karriere både involvert i kongemaktens anliggender og i kirkens. Kong Henrik V av England benyttet ham som diplomatisk utsending.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

JohnKemp var sønn av Thomas Kempe, en gentleman av Ollantigh, i sognet Wye nær Ashford i Kent. Han ble utfannet ved Merton College i Oxford.

Kemp virket som kirkejurist, og var assessor ved rettssaken mot John Oldcastle. I 1415 ble han dekan ved hoffet i Arches, men gjorde ikke noen god jobb dom dekan. Han trådte da inn i kongelig tjeneste, og tilknyttet administrasjonen av Normandie der hen etterhvert ble kansler. Han var en kort stund archdeacon av Durham. I 1418 ble han Keeper of the Privy Seal, et verv han beholdt til 1421.[2]

Biskop og erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Han ble biskop av Rochester 1419, biskop av Chichester i 1421 og åtte måneder etter ble han forflyttet til London.

Mens Henrik VI var mindreårig hadde Kemp en fremskutt stilling i det engelske råd, og støttet Henry Beaufort, som han etterfulgte som kansler i mars 1426.[3] Samme år ble han den 20. juli promovert til erkebiskop av York.[4] Kempe var kansler i ni år; hans hovedoppgave skulle bli å holde øye med Humphrey of Gloucester. Tans tilbaketreden den 28. februar 1432 var en konsesjon til Gloucester. Han beholdt Beauforts gunst, og sin plass i rådet, og ble satt inn i viktige oppdrag som ved Arras-kongressen i 1435, og konferansen i Calais i 1438.

Etter kong Henrik Vs død ble han kansler i Normandie. I 1426 ble han erkebiskop av York.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinal den 18. desember 1439 av pave Eugenius IV, med Santa Balbina som tittelkirke. I 1452 utnevnte pave Nikolaus V ham til erkebiskop av Canterbury.

Han var mer statsmann enn biskop, og ble kritisert for å ha forsømt sine kirkelige tilsynsoppgaver.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Catholic Encyclopedia, 9. okt. 2017, John Kemp, 08616b
  2. ^ Fryde, et al. Handbook of British Chronology s. 95
  3. ^ Fryde, et al. Handbook of British Chronology s. 87
  4. ^ Fryde, et al. Handbook of British Chronology s. 282

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]