Johannes XXIII (motpave)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johannes XXIII
Johannes XXIII Gegenpapst.jpg
Født 1370
Napoli
Død 22. desember 1419
Firenze
Religion kristendom

Fremstilling fra samtiden

Johannes XXIII (født Baldassare Cossa ca. 1370 på øya Procida ikke langt fra Napoli, død 22. desember 1419 i Firenze) var motpave fra det pisanske partiet fra 1410 til 1415.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Baldassare Cossa nedstammet fra en fornem familie ifra Napoli. Nesten intet er kjent fra hans tidligste leveår. Han studerte ved universitetet i Bologna, og slo så inn på den militære løpebane.

I 1389 ble han av pave Bonifatius IX – som også var napolitaner – kalt til tjeneste i den romerske kurie. Hvorvidt paven var i slekt med Cossa,som ofte er blitt hevdet, er ikke sikkert fastslått. Noe geistlig embede innehadde han ikke; han hadde militær- og forvaltningsoppgaver, og forberedte flere ganger simonistiske forretninger.[1] Først var han pavelig kammerherre.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Paven butnevnte han den 27. februar 1402 til kardinal og sendte ham som vikar til Bologna, en by han kjente godt fra studietiden. Han viste seg å være en dyktig forvalter av de pavelige interesser, og den betydelige kommune vendte fullstendig tilbake til pavelig overherredømme. På denne tid fantes det nemlig to paver - den romerske, som Baldassare Cossa tjente, og en motpave i den franske by Avignon.

Konsilet i Pisa[rediger | rediger kilde]

I mai 1408 var Cossa en av syv kardinaler som vendte ryggen til pave Gregor XII. De inngikk et samarbeid med kasdinaler som var lojale overfor motpaven Benedikt XIII, og innkalte konsilet i Pisa. Cossa ledet dette konsilet, som i 1409 valgte motpave Alexander V.

Pave[rediger | rediger kilde]

Året etter ble kardinal tCossa selv valgt til pave av de samme kardinalene.

Han ble fengslet etter konsilet i Konstanz i 1415. Ifølge historikeren Edward Gibbon ble Johannes XXIII siktet for sjørøveri, mord, voldtekt, sodomi og incest. Dette må sees i lyset av det politiske klimaet, og de fleste anklagene var antagelig ikke ekte, men ble fremmet i stedet for mer kompliserte politiske anklager.

I 1418 ble han tatt i nåde av pave Martin V, og da han døde i 1419 var han kardinalbiskop av Tusculum.

Etter at Johannes hadde vært et av de mest populære pavenavnene – det er fortsatt det navnet som har blitt båret av flest paver – skulle det gå mer enn 500 år før en pave igjen tok dette navnet, Johannes XXIII (1958–1963). Da han valgte navnet var det usikkert om han skulle kalles seg Johannes XXIII eller Johannes XXIV, men han valgte XXIII, og slo dermed fast en gang for alle at Cossa var en motpave.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vgl. Arnold Esch: Simonie-Geschäft in Rom 1400: „Kein Papst wird das tun, was dieser tut.“ In: Vierteljahrschrift für Sozial- und Wirtschaftsgeschichte, Bd. 61, 1974, s. 433–457.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]