Sangfugler
| Sangfugler | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Løvsanger (Phylloscopus trochilus)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Passeri Linnaeus, 1766 | |||
| Populærnavn | |||
| sangfugler, (osciner) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | cirka 5 300 | ||
| Habitat: | terrestrisk, varierende | ||
| Utbredelse: | kosmopolitisk, unntatt Antarktika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Sangfugler (Passeri) er en stor underorden av spurvefugler (Passeriformes). Gruppen utviklet seg trolig for rundt 50 millioner år siden i Øst-Gondwanaland, et område som stort sett tilsvarer dagens Papua-Australia. Derfra har så artene spredt seg videre til resten av verden, inkludert til Norge og resten av Skandinavia.[1] Løvsanger (Phylloscopus trochilus) er trolig Norges vanligste sangfugl.[2]
Taksonomi[rediger | rediger kilde]
Sangfugler (Passeri) er den mest artsrike og kosmopolitiske gruppen av alle fugler. Gruppa oppsto trolig i Papua-Australia, men den evolusjonære banen fra en enkelt art på et isolert kontinent til verdensomspennende spredning er dårlig forstått.[3]
Biogeografiske analyser antyder at spredningen av arter ut fra Papua-Australia til Asia begynte for omkring 23 millioner år siden, fra hvor den skjedde raskt til andre deler av verden. Ei tidlig linje av passerider oppsto i Asia for cirka 24 millioner år siden, hvoretter flere linjer av corvider og passerider fulgte etter for omkring 16 millioner år siden.[3]
Hendelsene henger sammen med at det australske kontinentet (Papua-Australia) kolliderte med proto-Sulawesi i tidlig miocen, en begivenhet som initierte betydelig øydannelse i Wallacea og ga de første forbindelsene fra Australasia til Sundaland.[3]
Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]
Sangfugler har tradisjonelt vært inndelt i to overfamilier, corvider (Corvida) og passerider (Passerida), men ifølge nyere forskning må man regne med seks klader (se inndeling).[4]
Slektstre[rediger | rediger kilde]
Spurvefuglene er inndelt i tre underordener, hvorav Acanthisitti er søstergruppen til en kladen Eupasseres, som består av de to gruppene Tyranni og Passeri.
| Passeriformes |
| ||||||||||||
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Gruppene er oppført i systematisk rekkefølge og følger Jarvis et. al., 2014,[4] med utfyllende informasjon fra HBW Alive. Norske navn på gruppene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6]
- Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
- Menurida
- Menuridae, lyrehalefamilien
- Atrichornithidae, krattfuglfamilien
- Climacterida
- Climacteridae, barkkryperfamilien
- Ptilonorhynchidae, gartnerfamilien
- Meliphagoida
- Meliphagoidea
- Maluridae, alvesmettfamilien
- Dasyornithidae, børstefuglfamilien
- Pardalotidae, diamantfuglfamilien
- Meliphagidae, honningeterfamilien
- Meliphagoidea
- Orthonychida
- Orthonychidae, skraphalefamilien
- Pomatostomidae, larmtrostfamilien
- Corvida
- Mohouoidea
- Mohouidae, mohuafamilien
- Orioloidea
- Oreoicidae, bjelleplystrerfamilien
- Falcunculidae, barkplystrerfamilien
- Cinclosomatidae, vakteltrostfamilien
- Pachycephalidae, plystrerfamilien
- Eulacestomatidae, plognebbfamilien
- Oriolidae, pirolfamilien
- Paramythiidae, kongebærfuglfamilien
- Psophodidae, mulgatrostfaamilien
- Vireonidae, vireofamilien
- Neosittoidea
- Neosittidae, sittellfamilien
- Malaconotoidea
- Campephagidae, larveeterfamilien
- Rhagologidae, vatreplystrerfamilien
- Artamidae, svalestærfamilien
- Machaerirhynchidae, båtnebbfamilien
- Aegithinidae, løvfuglfamilien
- Pityriaseidae, børstehodefamilien
- Malaconotidae, buskvarslerfamilien
- Platysteiridae, pløsøyefamilien
- Vangidae, vangafamilien
- Corvoidea
- Dicruridae, drongofamilien
- Lamproliidae, viftestjertfamilien
- Rhipiduridae, viftestjertfamilien
- Ifritidae, ifritafamilien
- Melampittidae, melampittafamilien
- Corcoracidae, pottemakerfuglfamilien
- Paradisaeidae, paradisfuglfamilien
- Monarchidae,monarkfamilien
- Laniidae, varslerfamilien
- Corvidae, kråkefuglfamilien
- Mohouoidea
- Passerida
- Melanocharitoidea
- Melanocharitidae, bærfuglfamilien
- Cnemophiloidea
- Cnemophilidae, satengfuglfamilien
- Callaeoidea
- Notiomystidae, stitsjfuglfamilien
- Callaeidae, flikfuglfamilien
- Petroicidae, flueskvettfamilien
- Picathartoidea
- Picathartidae, grottefuglfamilien
- Chaetopidae, klippehopperfamilien
- Eupetidae, vakteltrostfamilien
- Paroidea
- Stenostiridae, kvisthopperfamilien
- Hyliotidae, hyliotafamilien
- Remizidae, pungmeisfamilien
- Paridae, meisefamilien
- Sylvioidea
- Nicatoridae, nikatorfamilien
- Panuridae, skjeggmeisfamilien
- Alaudidae, lerkefamilien
- Macrosphenidae, dunsangerfamilien
- Pnoepygidae, stuttvingefamilien
- Acrocephalidae, kjerrsangerfamilien
- Donacobiidae, donacobiusfamilien
- Bernieridae, gassersangerfamilien
- Locustellidae, sumpsangerfamilien
- Cisticolidae, gressangerfamilien
- Hirundinidae, svalefamilien
- Pycnonotidae, bylbylfamilien
- Aegithalidae, stjertmeisfamilien
- Cettiidae, orientsangerfamilien
- Phylloscopidae, bladsangerfamilien
- Sylviidae, sangerfamilien
- Paradoxornithidae, buttnebbfamilien
- Zosteropidae, brillefuglfamilien
- Timaliidae, timalfamilien
- Pellorneidae, marktimalfamilien
- Leiothrichidae, lattertrostfamilien
- Reguloidea
- Regulidae, fuglekongefamilien
- Bombycilloidea,
- Elachuridae, prikksmettfamilien
- Mohoidae, mohofamilien
- Ptiliogonatidae, silkefuglfamilien
- Dulidae, palmetrostfamilien
- Hypocoliidae, daddelfuglfamilien
- Bombycillidae, sidensvansfamilien
- Certhioidea
- Tichodromidae, murkryperfamilien
- Sittidae, spettmeisfamilien
- Certhiidae, trekryperfamilien
- Polioptilidae, myggsmettfamilien
- Troglodytidae, gjerdesmettfamilien
- Muscicapoidea
- Buphagidae, oksehakkerfamilien
- Mimidae, spottefuglfamilien
- Sturnidae, stærfamilien
- Cinclidae, fossekallfamilien
- Turdidae, trostefamilien
- Muscicapidae, fluesnapperfamilien
- Passeroidea
- Promeropidae, sukkerfuglfamilien
- Modulatricidae, prikkstrupefamilien
- Dicaeidae, blomsterfuglfamilien
- Nectariniidae, solfuglfamilien
- Irenidae, alvefuglfamilien
- Chloropseidae, bladfuglfamilien
- Peucedramidae, kløfthaleparulafamilien
- Prunellidae, jernspurvfamilien
- Urocynchramidae, vierfinkfamilien
- Ploceidae, veverfamilien
- Viduidae, enkefamilien
- Estrildidae, astrildefamilien
- Passeridae, spurvefamilien
- Motacillidae, erlefamilien
- Fringillidae, finkefamilien
- Calcariidae, lappspurvfamilien
- Rhodinocichlidae, rosentanagarfamilien
- Emberizidae, buskspurvfamilien
- Passerellidae, amerikaspurvfamilien
- Phaenicophilidae, hispaniolatanagarfamilien
- Icteridae, trupialfamilien
- Parulidae, parulafamilien
- Mitrospingidae, olivenkronefamilien
- Cardinalidae, kardinalfamilien
- Thraupidae, tanagarfamilien
- Melanocharitoidea
- Menurida
- Passeri, sangfugler
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- del Hoyo, Josep; Collar, Nigel J., red. (desember 2016). HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 2 Passerines. Barcelona, Spain: Lynx Edicions and BirdLife International. s. 1013. ISBN 978-84-96553-98-9.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Marie Aggerbeck, Jon Fjeldså, Les Christidis, Pierre-Henri Fabre, Knud Andreas Jønsson, (2014) Resolving deep lineage divergences in core corvoid passerine birds supports a proto-Papuan island origin. Mol. Phyl. and Evo., Volume 70, January 2014, Pages 272-285, ISSN 1055-7903, doi: 10.1016/j.ympev.2013.09.027
- ^ Peter Sjolte Ranke (2020) Sånn lærer du noen av vårfuglene. Gemini.no, 09.04.2020. https://gemini.no/2020/04/vanlige-varfugler-du-lett-kan-laere/
- ^ a b c Moyle, R. G., Oliveros, C. H., Andersen, M. J., Hosner, P. A., Benz, B. W., Manthey, J. D., ... & Faircloth, B. C. (2016). Tectonic collision and uplift of Wallacea triggered the global songbird radiation. Nature Communications, 7(1), 1-7. https://doi.org/10.1038/ncomms12709
- ^ a b Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451.
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) sangfugler hos Fauna Europaea
- (en) Kategori:Passeri – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Passeri – detaljert informasjon på Wikispecies
