Hopp til innhold

Samveldet av uavhengige stater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Samveldet av uavhengige stater
Stiftet8. desember 1991
HovedkontorMinsk
OpprinnelseSovjetunionen
Grunnlegger(e)Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk
Daglig lederSergej Lebedev
Antall medlemmer9 stater
Flagg
Nettstedcis.minsk.by (ru)
e-cis.info (ru)
Kart
Samveldet av uavhengige stater
60°30′N 102°48′Ø
SUS’ flagg
SUS-statene

Samveldet av uavhengige stater (SUS) (russisk: Содружество Независимых Государств (СНГ), Sodruzjestvo Nezavisimykh Gosudarstv) er en internasjonal mellomstatlig organisasjon som består av ni av de 15 statene som tidligere utgjorde Sovjetunionen. Georgia meldte seg ut i 2009 etter en krig mot Russland i 2008. Ukraina gikk ut i 2014 etter invasjon av russiske og russisk-støttede styrker i Donbas. I mai 2023 satte Moldova i gang prosessen med å melde seg ut av SUS, etter langvarig russisk okkupasjon av Transnistria og også som følge av Russlands oppskalering av invasjonen av Ukraina 24. februar 2022.[1]

Hovedkvarteret ligger i Minsk i Belarus. Dannelsen av SUS signaliserte oppløsningen av Sovjetunionen.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Samveldet av uavhengige stater ble grunnlagt 8. desember 1991 av Russland, Ukraina og Belarus da lederne for de tre landene, Boris Jeltsin, Leonid Kravtsjuk og Stanislav Sjusjkevitsj, møttes i Białowieżaskogen nord for Brest i Belarus og signerte Minsk-avtalen. Avtalen oppløste Sovjetunionen og etablerte et nytt forbund uten sentral politisk ledelse. Det ble samtidig uttalt at den nye organisasjonen skulle være åpen for så vel alle de tidligere sovjetrepublikkene som alle andre nasjoner som delte samme mål. SUS' statutter oppgir at alle medlemsstater er suverene og selvstendige stater og avskaffer derved Sovjetunionen.

Den 21. desember 1991 gikk ytterligere åtte tidligere sovjetrepublikker, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Moldova, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan med i SUS. Avtalen ble signert i Alma Ata i Kasakhstan og de nye medlemsstatene ble retroaktivt regnet som grunnleggere av SUS på lik linje med Russland, Ukraina og Belarus. Med dette hadde organisasjonen 11 medlemsstater. Den 26. desember samme år ble beslutningen bekreftet ved at Sovjetunionens øverste sovjet fattet tilsvarende vedtak, Sovjetunionen skulle formelt oppløses ved nyttårsslaget 1991/1992.

Georgia ble med to år senere, den 3. desember 1993. De tre baltiske landene, Estland, Latvia og Litauen, som hadde fått forlate Sovjetunionen allerede i september 1991, ble ikke med i SUS og valgte i stedet å søke medlemskap i Det europeiske fellesskap.

Militær struktur

[rediger | rediger kilde]

Jevgenij Sjaposjnikov ble utnevnt fra begynnelsen til øverstkommanderende for SUS militære styrker, som i praksis var Sovjetunionens militærmakt ettersom de enkelte landene ennå ikke hadde bygget opp egne militære styrker. Da Boris Jeltsin ble russisk forsvarsminister den 7. mai 1992 ble Sjaposjnikov og hans stab kastet ut fra forsvarsministeriet og generalstabsbygningene og gitt kontorer i den tidligere Warszawapaktens hovedkvarter på Leningradskij Prospekt 41[2] i de nordre utkantene av Moskva.[3] Sjaposjnikov gikk av i juni 1993.

I desember 1993 ble hovedkvarteret for SUS militære styrker avviklet.[4] Isteden dannet SUS råd for forsvarsministre et militærsamarbeidskoordineringshovedkvarter i Moskva, med 50 % av finansene fra Russland.[5] General Viktor Samsonov ble utnevnt til personalsjef.

Møte for SUS-ledere i Bisjkek 2008.

Medlemsstater

[rediger | rediger kilde]

Opprettelsesavtalen forble det viktigste konstitusjonsdokumentet til SUS fram til januar 1993, da SUS-charteret (russisk: Устав Ustav) ble vedtatt.[6] Charteret formaliserte begrepet medlemskap, et medlemsland er definert som et land som ratifiserer SUS-charteret (2. seksjon, artikkel 7). Turkmenistan har ikke ratifisert charteret og skiftet status til å være tilknyttet medlem 26. august 2005 for å være i samsvar med sin FN-anerkjente internasjonale nøytralitetsstatus.[7][8] Selv om Ukraina var en av de tre opprinnelige grunnleggerne og ratifiserte opprettelsesavtalen i desember 1991 valgte Ukraina å ikke ratifisere SUS-charteret da landet er uenig i at Russland er den eneste lovlige etterfølger av Sovjetunionen. Dermed anser det ikke seg selv som medlem av SUS.[9][10]

Stat Signert Ratifisert Charter ratifisert Medlemsstatus
Armenias flagg Armenia 1991-12-2121. desember 1991 1992-02-1818. februar 1992 1994-03-1616. mars 1994 offisielt medlem
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 1991-12-2121. desember 1991 1993-09-2424. september 1993 1993-12-1414. desember 1993 offisielt medlem
Belarus’ flagg Belarus 1991-12-088. desember 1991 1991-10-1212. oktober 1991 1994-01-1818. januar 1994 offisielt medlem
Kasakhstans flagg Kasakhstan 1991-12-2121. desember 1991 1991-12-2323. desember 1991 1994-04-2020. april 1994 offisielt medlem
Kirgisistans flagg Kirgisistan 1991-12-2121. desember 1991 1992-03-066. mars 1992 1994-04-1212. april 1994 offisielt medlem
Moldovas flagg Moldova 1991-12-2121. desember 1991 1994-04-088. april 1994 1994-06-2727. juni 1994 offisielt medlem
Russlands flagg Russland 1991-12-088. desember 1991 1991-12-1212. desember 1991 1993-07-2020. juli 1993 offisielt medlem
Tadsjikistans flagg Tadsjikistan 1991-12-2121. desember 1991 1993-06-2626. juni 1993 1993-08-044. august 1993 offisielt medlem
Usbekistans flagg Usbekistan 1991-12-2121. desember 1991 1992-04-011. april 1992 1994-02-099. februar 1994 offisielt medlem

Assosierte medlemsstater

[rediger | rediger kilde]
Stat Signert Ratifisert Charter ratifisert Medlemsstatus
Turkmenistans flagg Turkmenistan 1991-12-2121. desember 1991 1991-12-2626. desember 1991 Ikke ratifisert assosiert medlem

Tidligere medlemsstater

[rediger | rediger kilde]
Stat Signert Ratifisert Charter ratifisert Trakk seg Effektuert
Georgias flagg Georgia — 1993-12-033. desember 1993 1994-04-1919. april 1994 2008-08-1818. august 2008 2009-08-1717. august 2009
Ukrainas flagg Ukraina 1991-12-088. desember 1991 1991-12-1010. desember 1991 de facto deltagende; offisielt ikke medlem 2014-03-1919. mars 2014 2014-05-2929. mai 2014

Det fellesøkonomiske rom

[rediger | rediger kilde]

Det har vært avholdt diskusjoner om å opprette et «fellesøkonomisk rom» for Russland, Ukraina, Belarus og Kasakhstan. En intensjonsavtale om å danne et slikt område ble signert 23. februar 2003, hvor det ble avtalt at hovedkvarteret skal ligge i Kyiv. Tanken er at andre land skal ha mulighet for å slutte seg til området på et senere stadium.

Parlamentet i Ukraina, Verkhovna Rada, stemte i mai 2003 for å slutte seg til det fellesøkonomiske rom (266 stemmer for, 51 stemmer mot).

Språket

[rediger | rediger kilde]

Russland har foreslått at russisk skal få offisiell status i alle SUS medlemsstater. Foreløpig er russisk offisielt språk i fire av statene: Russland, Belarus, Kasakhstan og Kirgisistan. Russisk er også ansett som et offisielt språk i regionen Transnistria, samt i den autonome regionen Gagaus i Moldavia. Viktor Janukovytsj, den prorussiske presidentkandidaten i det kontroversielle presidentvalget i Ukraina 2004 erklærte sin hensikt om å gjøre russisk til et andre offisielt språk i Ukraina; dette er ikke blitt gjennomført, og russisk har fortsatt status som et anerkjent minoritetsspråk i Ukraina.

Idrett i 1992

[rediger | rediger kilde]

Siden Sovjetunionen var oppløst fra 1. januar 1992, hadde flere idrettsutøvere fra SUS' medlemsland kvalifisert til blant annet Vinter-OL 1992, Sommer-OL 1992 og EM i fotball 1992 i årene i forveien nettopp som utøvere for Sovjetunionen. Dette bød på et problem med tanke på at utøverne ikke kunne representere et land som ikke lenger eksisterte. Under vinter- og sommer-OL 1992 deltok derfor utøvere fra det tidligere Sovjetunionen (unntatt Estland, Litauen og Latvia) under OL-flagget med navnet «Det forente laget» og landskoden EUN. For andre mesterskap i 1992 stilte SUS som det offisielle «landslaget» , se:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Moldova trekker seg fra postsovjetisk organisasjon», Transit Magasin, 16. mai 2023
  2. ^ Johnson's Russia List #2142, 9. april 1998
  3. ^ Odom, The Collapse of the Soviet Military, ss. 385-86
  4. ^ Interfax, 22. desember 1993, via Zbigniew Brzezinski, Paige Sullivan, 'Russia and the Commonwealth of Independent States' CSIS, 1997, s.464 via Google Books
  5. ^ SIPRI 1998 Annual, s.18
  6. ^ CIS Charter, 22. januar 1993 (uoffisiell engelsk oversettelse). Russisk tekst her
  7. ^ Decision on Turkmenistan's associate membership[død lenke], CIS Executive Committee meeting in Kazan, Russia, 26. august 2005 (ru) .
  8. ^ Turkmenistan reduces CIS ties to "Associate Member", Radio Free Europe/Radio Liberty, 29. august 2005 (en) .
  9. ^ Ratification status of CIS documents as of 15 January 2008 Arkivert 30. oktober 2008 hos Wayback Machine. (Russisk)
  10. ^ September 2008 Statement by Foreign Minister of Ukraine Volodymyr Ohryzko, “Ukraine does not recognize the legal personality of this organization, we are not members of the CIS Economic Court, we did not ratify the CIS Statute, thus, we cannot be considered a member of this organization from international legal point of view. Ukraine is a country-participant, but not a member country”

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Samveldet_av_uavhengige_stater&oldid=24274390»