Samveldet av uavhengige staters herrelandslag i ishockey
| Det forente laget Unified Team Équipe unifiée | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Overordnet forbund | Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) | ||
| IIHF-kode | EUN CIS | ||
| Stiftet | 1992 | ||
| Oppløst | 1992 | ||
| Flest kamper | Andrej Khomutov (13) | ||
| Flest poeng | Andrej Khomutov (17) | ||
| Kaptein | Vjatsjeslav Bykov | ||
| Lagfarger | |||
.png) | |||
| Støtteapparat | |||
| Landslagstrener |  Viktor Tikhonov | ||
 Olympiske leker | |||
| Deltakelser | 1 (første i 1992) | ||
| Resultat |  Gull: 1 – 1992 | ||
| Internasjonal statistikk (S–T–U) | |||
11–2–0 Infoboks sist oppdatert:12. februar 2024 | |||
Samveldet av uavhengige staters herrelandslag i ishockey var et kortvarig ishockeylandslag som representerte Samveldet av uavhengige stater (SUS), som var en regional konføderasjon bestående av 12 suverene stater (av totalt 15) som oppstod etter Sovjetunionens oppløsning i 1991.
Laget ble skapt som følge av at Sovjetunionens herrelandslag hadde kvalifisert seg til Vinter-OL 1992. Laget deltok i OL-turneringen under navnet «Det forente laget».
Historie[rediger | rediger kilde]
Sovjetunionen sluttet formelt med å eksistere fra den 1. januar 1992, bare uker før starten av vinter-OL 1992 i Albertville, Frankrike. Samtidig ble også øvrig ishockeyorganisering som Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og Sovjetunionens ishockeyforbund lagt ned. Siden det ikke var tid til å sende en erstatter for de sovjetiske utøverne ved OL deltok Samveldet av uavhengige stater (SUS), etter en overenskomst med Den internasjonale olympiske komité (IOK), i OL under navnet «Det forente laget» (engelsk: Unified Team og fransk: Equipe unifée, forkortet EUN).[1]
Det forente laget måtte fjerne bokstavene «CCCP» fra landslagsdraktene og bruke det olympiske flagget og Olympiahymnen som nasjonalssang. Siden at de beste sovjetiske spillerne nå spilte i National Hockey League (NHL) måtte trener Viktor Tikhonov, kjent for sin autoritære trenerstil, tvunget til å bruke spillere fra europeiske ligaer og endre strategien sin, siden han ikke hadde samme makt over spillerne som før. På tross av forfallet av de fleste toppspillerne hadde det fortsatt mange talentfulle spillere i troppen, som med unntak av to spillere (litauiske Darius Kasparaitis og ukrainske Oleksij Zjytnyk) nesten utelukkende besto av russere.[1]
På tross av dette spilte Det forente laget overbevisende. De spilte tre vennskapskamper i januar 1992 mot Østerrike, Canada og Italia. De beseiret østerrikerne og canadierne 7–2 hver, og italienerne 4–2. Landslaget deltok deretter i Nissan Cup i Sveits, hvor de slo Finland 6–2 i semifinalen, men ble overrasket av de sveitsiske vertene i finalen, og tapte med en score på 3–0.
I OL tapte de kun én kamp i turneringen, ett tap til Tsjekkoslovakia på 3–4 i gruppespillet. I kvartfinalen beseiret de Finland 6–1 før de slo USA 5–2 i semifinalen. I finalen vant de OL-gull etter å igjen å ha slått Canada, denne gangen 3–1.
Etter OL ble laget omdannet til Russlands herrelandslag i ishockey. Under en vennskapskamp mot Sverige i Moskva stilte laget opp i landslagsdrakter med teksten «Россия» («Rossija», eller «Russland») på brystet. Som følge av forvirringen som oppsto presiserte generalsekretær Jan Edvinsson i Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) den 14. april 1992 at IIHF-styret hadde opptatt Russland som Sovjetunionens etterfølger og at forbundet ikke anerkjente SUS' medlemskap. Dermed ville Russland, ikke SUS, delta i ishockey-VM 1992 i Tsjekkoslovakia.[2][3]
Den 6. mai 1992 ble de tidligere sovjetrepublikkene Aserbajdsjan, Hviterussland, Estland, Kasakhstan, Latvia, Litauen og Ukraina opptatt som medlemmer i IIHF i forbindelse med IIHFs årskongress i Praha. Russlands status som arvtaker til Sovjetunionens plass i IIHF ble samtidig formelt bekreftet.[4]
Mesterskapsstatistikk[rediger | rediger kilde]
Olympiske leker[rediger | rediger kilde]
| Turnering | K | S | U | T | M+ | M− | Trener | Kaptein | Plassering | Ranking | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1956–1988 | Deltok som  Sovjetunionen
| ||||||||||||
 Albertville 1992
|
7 | 6 | 0 | 1 | 46 | 14 | Viktor Tikhonov
|
Vjatsjeslav Bykov | Finalerunde | Gull
| |||
| 1994–dags dato | Deltar som  Russland
| ||||||||||||
Tropp under Vinter-OL 1992[rediger | rediger kilde]
Statistikk mot andre landslag[rediger | rediger kilde]
| Lag | K | V | U | T | M+ | M– | MF |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
 Canada |
3 | 3 | 0 | 0 | 15 | 7 | +8 |
 Finland |
2 | 2 | 0 | 0 | 12 | 4 | +8 |
 Italia |
1 | 1 | 0 | 0 | 4 | 2 | 0 |
 USA |
1 | 1 | 0 | 0 | 5 | 2 | +3 |
| Frankrike |
1 | 1 | 0 | 0 | 8 | 0 | +8 |
 Tsjekkoslovakia |
1 | 0 | 0 | 1 | 3 | 4 | −1 |
 Norge |
1 | 1 | 0 | 0 | 8 | 1 | +7 |
 Sveits |
2 | 1 | 0 | 1 | 8 | 4 | +4 |
 Østerrike |
1 | 1 | 0 | 0 | 7 | 2 | +5 |
| I alt | 12 | 11 | 0 | 2 | 70 | 26 | +44 |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Story #59: Team with no name wins Olympic gold» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 5. februar 2024.
- ^ «– Vi anerkjenner ikke SUS». Demokraten: 10. 15. april 1992.
- ^ «– Ishockey-VM i Tsjekkoslovakia får en ny deltakernasjon». Dagbladet: 27. 15. april 1992.
- ^ Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 3.
Se også[rediger | rediger kilde]
Herrelandslag underlagt det internasjonale ishockeyforbundet | ||
|---|---|---|
| Elite |  | |
| Divisjon I | ||
| Divisjon II | ||
| Divisjon III | ||
| Divisjon IV | ||
| Urangerte | ||
| Suspenderte | ||
| Nasjoner som søker medlemskap i IIHF | ||
| Tidligere nasjoner | ||