Sambyeolcho-opprøret

Sambyeolcho-opprøret
Konflikt: De mongolske invasjoner
Dato 1270–1273 Sted Koreahalvøya Resultat Sambyeolchohæren ble slått ned.
Stridende parter
Sambyeolchohæren	Kongedømmet Goryeo (Korea) Mongolriket
Kommandanter og ledere
Bae Jungson † Kim Tong-jeong †	Korea Kong Wonjong Kim Bang-gyeong Mongolriket Heundo (炘都)

Sambyeolcho-opprøret
Hangul		삼별초의 난
Hanja		三別抄의亂
Revidert romanisering		Sambyeolchoui nan
McCune-Reischauer		Sambyŏlch'oŭi nan

Sambyeolcho-opprøret var et koreansk opprør mot Kongedømmet Goryeo i etterkant av Mongolinvasjonene av Korea. Opprøret varte fra 1270 til 1273.

Bakgrunn

Mongolriket startet sin første av seks invasjoner av Korea i 1231. På denne tiden hadde det koreanske kongedømmet Goryeo vært et militærdiktatur etter et kupp i 1170 ledet av Choe-familien. I 1232 flyktet statsapparatet og kongens hoff til øya Ganghwa, som var uinntakelig for den mongolske hæren, der de kjempet videre mot invasjonsstyrkene. Goryeo så stadige interne opprør på grunn av en svak statsdannelse. Et slikt opprør i 1258 førte til etableringen av de mongolske prefekturene Ssangseong (쌍성총관부, 雙城摠管府) og Dongnyeong (동녕부, 東寧府).

I motsetning til opprørerne var militærstyrken Sambyeolcho («Tre elite patruljer») et organ for militærregimet. Styrkene var organisert av Choe-familien for å opprettholde kongedømmets sikkerhet. Mens Choes private hær skulle ivareta familiens egen sikkerhet, skulle Sambyeolcho ivareta offentlige oppgaver som politi og kampstyrker, og erstattet de militæres oppgaver.

I 1258 ble den fjerde i rekken med Choe-ledere, Choe Ui, utsatt for et motkupp av Kim Jun (Kim Injun) ved hjelp av Sambyeolcho. Kim Jun hadde en pro-mongolsk holdning og sendte kronprins Wang Jeon til Mongolriket for å vise sine hensikter. Samtidig bad kong Gojong og kronprinsen mongolene om å gjenopprette monarkiet og frata Kim Jun all makt.

I 1268 ble Kim Jun drept av Sambyeolcho etter ordre fra Im Yeon. Året etter forsøkte Im Yeon å erstatte kong Wonjong, men dette ble slått ned av kronprins Chungnyeol ved hjelp av mongolske soldater. I 1270 ble Im Yeon sin etterfølger, Im Yumu drept av en pro-mongolsk fraksjon ved hjelp av Sambyeolcho. Dette var slutten for militærregimet i Goryeo.

Anti-mongolsk kamp

Mongolhoffet hadde beordret Goryeohoffet å flytte tilbake til hovedstaden på fastlandet, Songdo, fra øya Ganghwa. Kongen hadde fått tilbake støtten fra de militære styrkene og når nå også mongolene støttet han ville han egge ned Sambyeolcho (삼별초, 三別抄).

I 1270 inngikk Goryeo og Mongolriket en fredsavtale. Fredsavtalen gav Goryeo tilbake sin selvstendighet og tradisjonelle kultur, mongolene gav opp å inkorporere Goryeo under direkte kontroll av Mongolriket, og var fornøyde med å gi Goryeo autonomitet. Men Gorueo-kongen måtte gifte seg med mongolske prinsesser og være underordnet den mongolske Khan. Monarkiets autoritet ble gjenopprettet. Goryeo måtte dessuten avgi noe territoriet nord for Cheollyeong og Jbiryeongpasset i nord, foruten øya Jeju der deler ble omgjort til grasland for det mongolske kavaleriet. På Jeju brukes i moderne tid flere mongolske låneord. Goryeos statsapparat ble justert og tilpasset basert på tilsvarende hos Yuan-dynastiet.

Sambyeolcho under ledelse av Bae Jungson (배중손, 裴仲孫) var imidlertid motstandere av vilkårene i fredsavtalen med Mongolriket og gjorde opprør. Ved systematisk å blokkere ferdselsveiene mellom Ganghwa og fastlandet, klarte de etter hvert å kontrollere øyene langs kysten. En slektning av kongefamilien, Wang On, ble innsatt som konge av et nytt maritimt kongedømme. Opprørerne flyktet deretter til øya lengre sør Jindo langs Koreahalvøyas vestkyst.

Sambyeolcho plyndret kyststripa langs Jeollaprovinsen, men tross det ble det i januar 1271 matmangel på Jondo. I februar bad mongolhoffet om Sambyeolchos overgivelse. Som svar på det bad Sambyeolcho-lederen Bae Jungson Khubilai Khan om å sikre Jeollaprovinsen og plassere den under direktestyre fra Mongolriket. Svaret kom aldri.

I april bestemte mongolhoffet seg for å slå ned opprøret. Etter en måned ble Jindo erobret av en arme sammensatt at koreanske og mongolske soldater. Wang On ble drept og de overlevende, under ledelse av Kim Tongjeong (김통정, 金通精), flyktet til øya Jeju sør for Koreahalvøya. Opprørerne erobret raskt Jeju og avsatte den lokale monarken av kongedømmet Tamna.

Sambyeolcho foretok seg ikke mye før mot slutten av 1271. Inntil da hadde de forsøkt å få hjelp fra den japanske militærregjeringen Kamakura-shōgunatet. Sambyeolcho gjenvant deler av sin styrke, blant annet ved gjentatte ganger å raide Koreahalvøyas kyster. Et koreansk-mongolsk angrep mot Jeju ble iverksatt i februar 1272, og opprøret ble slått ned i april. Mongolriket tok deretter direkte kontroll over Jeju fram til 1294.

Litteratur

• Ikeuchi Hiroshi 池内宏: Kōrai no Sanbetsushō ni tsuite 高麗の三別抄について, Mansenshi kenkyū Chūsei No. 3 満鮮史研究 中世 第3冊, pp. 67–101, 1963.
• Murai Shōsuke 村井章介: Kōrai, Sanbetsushō no hanran to Mōko shūrai zen'ya no Nihon 高麗・三別抄の叛乱と蒙古襲来前夜の日本, Ajia no naka no chūsei Nihon アジアのなかの中世日本, pp. 144–188, 1988.
• Schultz, Edward J., Generals and Scholars - Military Rule in Medieval Korea, University of Hawaii Press, Honolulu, 2000, pp. 63–65

Referanser

Autoritetsdata