Salsvatnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Salsvatnet eller Salvatnet
Fylke Nord-Trøndelag
Kommune Fosnes, Nærøy
Areal 45,15 km² [1]
Høyde moh.[1]
Lengde 22 km
Bredde km
Dybde 482 m (maks)[2]
154 m (snitt)[2]
Volum 6,87 km³ [2]
Nedbørfelt 431,9 km² [2]
Tilløp Ambudalselva, Hendelva, Eidelva (Sakselva), Helsåa, Nedre Straumen
Utløp Moselva
UTM-koord. 32V 639121 7184372
Salsvatnet ligger i Nord-Trøndelag
Salsvatnet
Salsvatnet eller Salvatnet
Salsvatnet (Nord-Trøndelag)
64°43′N 11°41′ØKoordinater: 64°43′N 11°41′Ø

Salsvatnet eller Salvatnet[3] er en innsjø i kommunene Fosnes og Nærøy i Nord-Trøndelag. Salvatnet kalles også Salen, noe som trolig er en nyere navneform av gammelnorsk Salir eller Solr (jf. Norsk stadnamnleksikon). Solr betyr mørk eller svartmusken, og er trolig en referanse til det dype, mørke vannet omgitt av stupbratte fjell. På nyere kart benyttes skriveformen Salsvatnet, som verken samsvarer med lokal navnebruk eller eldre skriftlige kilder. Bruk av såkalt fugeformativ er neppe korrekt i dette tilfellet, siden det trolig er vatnet som har gitt navn til omgivelsene (Salsnes, Salfjella, Salvika, Salmarka) - og ikke omgivelsene som har gitt navn til vatnet.

Med en største dybde på 482 meter[2][a] er den Norges og Europas nest dypeste innsjø, etter Hornindalsvatnet. Salvatnet ligger 9 meter over havet og har utløp i vest via Moselva, som renner over den vel en kilometer brede moreneryggen som skiller Salvatnet og Foldafjorden ved bygda Salsnes. Innsjøen er 22 kilometer lang, eller 25 medregnet Kovafjorden i den nordøstlige enden av vassdraget.

Salvatnet er en meromiktisk innsjø. Det vil si at det nederste vannlaget består av gammelt sjøvann, som ikke er en del av de årlige sirkulasjoner av vannmasser vår og høst. Dette fører til oksygenmangel og dannelse av hydrogesulfid. I Salvatnet er det stagnerende sjøvann fra om lag 400 meters dybde. Andre meromiktiske innsjøer med gammelt sjøvann i Norge er Kilevann, Tronstadvann, Birkelandsvatn, Rørholtfjorden, Botnvatnet og Rørhopvatnet.

Salvatnet har bestander av laks, sjøaure, aure, røye, ål og trepigget stingsild. Røye er den dominerende arten i fiskesamfunnet, fulgt av aure og stingsild. Det finnes to hovedtyper av røye; en normalform som hovedsakelig lever av plankton i de frie vannmassene og en dvergform som lever av bunndyr. Det spesielle med dvergrøya er at de blir kjønnsmodne som små, eldre fisk. Under prøvefiske i 2016 fant Norsk institutt for naturforskning (NINA) kjønnsmodne dvergrøyer på 10-11 cm.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dybdekart fra 1970 oppgir 464 meter som største dyp.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. juli 2015
  2. ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. juli 2015
  3. ^ «Fakta om stadnamn». Kartverket. 1. januar 1982. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]